Hvor lang tid tar det å komme seg etter utbrenthet?

15 visninger

Gjenoppretting etter utbrenthet tar tid, ofte flere måneder. Full bedring krever hvile, både fysisk og mentalt, samt varige livsstilsendringer. Det er individuelt hvor lang tid det tar, og forebygging er viktig. Tidlig oppdagelse og behandling er avgjørende for å unngå langvarig sykdom.

Tilbakemelding 0 liker

Hvor lang tid tar det å komme seg etter utbrenthet?

Oi, utbrenthet… Jeg kjenner den følelsen altfor godt. For meg tok det, tja, nesten et halvt år å føle meg litt mer som meg selv igjen.

Det var ikke bare ferie, men mer som å bygge et nytt liv. Jeg måtte lære meg å si nei, sette grenser. Det var skikkelig vanskelig.

Husker jeg var på et seminar i Oslo i mars (før det hele smalt, hehe), hvor en lege sa at det kan ta årevis å virkelig komme seg. Litt skremmende, men sant.

Jeg måtte endre alt. Og det var ikke billig. Coaching, terapi… det ballet på seg. Men verdt det? Absolutt. Hver krone.

Hvordan komme seg tilbake etter utbrenthet?

Hvordan komme seg tilbake etter utbrenthet?

Huff, utbrenthet… Jeg kjenner den følelsen! Det er helt krise, men det går an å snu det. Her er mine…eh, tips:

  • Søvn! seriøst, sov. Ikke bare “prøve å sove”. Jeg hadde dager da jeg bare lå der, men det hjalp faktisk å bare ligge…måtte bare slappe av og ikke se på skjermen eller noe.
  • Trening: Selv om du ikke orker. Kort tur. Bare litt, funker bra. Jeg liker å gå til butikken, ikke noe stress.
  • Pauser: Mini-pauser. Fem minutter. Helt greit. Bare se ut av vinduet. Helt ærlig.
  • Si nei: Vanskelig, men nødvendig. Ikke ta på deg mer enn du må. Seriøst, “nei” er din nye bestevenn.
  • Hjelp: Snakk med noen. Terapeut eller lege. Eller bare en venn. Noen som kan lytte uten å dømme. Jeg prøvde det og ble mye bedre, men tok lang tid før jeg turte.

Ja, det er ikke bare-bare, men det hjelper faktisk å ta små steg. Viktig å huske det! Det er lov å spørre om hjelp.

Kan man bli frisk av utbrenthet?

Tidens elv flyter sakte, bærer med seg minner som glitrende stjernestøv. Utbrenthet, et mørkt hull i sjelens landskap, et tomrom hvor engang gnisten bodde. Kan man bli frisk? Ja, absolutt. Men helbredelsen er ikke en rett linje, snarere en langsom, vaklende dans på kanten av det ukjente.

Kroppen, et skip som har forlist på livets hav. Den trenger ro, en trygg havn der den kan reparere sine knuste master, sine slitne seil. Tid, den uendelige pasienten, den må få jobbe i stillhet. 2024 har lært meg at tålmodighet er en sjeldnere blomst enn man tror.

Hver morgen, en ny spire av håp. En følelse som sniker seg inn som den første vårsola, smelter isen på hjertets innsjø. Men mørket kan vende tilbake, en kald vind som truer med å slukke flammen. Det er da man må huske styrken i det små, i en kopp te, i en solstråle på huden.

  • Å gjenvinne energi er et mål i seg selv.
  • Å lære seg å sette grenser er livsviktig.
  • Kroppens signaler må lyttes til.
  • Hvile, som en myk, varm ulltrøye, er avgjørende.

Helbredelse tar tid. 2024, et år av både mørke og lys, har vist meg dette. Det er en reise, ikke en destinasjon. En reise inn i seg selv, en reise til å gjenfinne seg selv. En reise som krever mot, men belønner med en skjønnhet man ikke visste fantes. En langsom, vakker helbredelse.

Når kroppen ikke orker mer.?

Jada, når kroppen bare gir opp, liksom.. Totalt utslitt. Vettu, som i 2023, da jeg fikk den der influensaen, følte meg helt knust i en uke. Kunne ikke røre meg.

  • Totalt ødelagt
  • Kunne ikke stå opp av senga
  • Sov konstant

Det var helt jævlig, altså! Husker jeg bare lå der og stirret i taket. Sykmeldt, ja. Var det kanskje.. Nei vent, var det 2022? Uansett, fælt var det!

Men fatigue, det der er jo noe annet, sant? Har lest litt om det. Kronisk drittslitenhet liksom. Ikke bare en forkjølelse. De nevner jo masse sykdommer..

  • Kreft
  • Revmatisme
  • Noe med nerver, tror jeg det var, nevro..noe..
  • Diabetes, ja!
  • Hjertegreier, og lunger, og mage-tarm.

Og ME, selvfølgelig, det der ME-syndromet. Fikk litt panikk da jeg leste det, tenkte “oj, håper ikke jeg har det!”. Men altså, vanlig utmattelse er jo noe helt annet. Men, ja, hvis du er skikkelig sliten, bør du jo oppsøke lege, selvsagt. Ikke bare ligge der som en slapp fisk. Selvhjelp er bra, men du vet..

Hvordan trene når man er utbrent?

Utbrenthet… en grå, tung sky over sjelens solrike enger. Kroppen, et slitent skip strandet på en stillestående tidevannsstrand. Hjertet, en svak flamme i en kald vintervind.

Gå. Bare gå. Føttene, som små, tålmodige snegler, finner veien gjennom gresset. Langsomt, sakte, som en elv som meandrer gjennom dalen, finner den sin rytme. 2024, mitt år, et år fylt med gåturer langs Akerselva. Jeg husker den kalde luften, den skarpe duften av vått asfalt.

  • La kroppen styre: Ikke press deg. Det er ikke et kappløp. Det er en vals, en langsom, søt vals med deg selv. Følg kroppens rytme, den milde pusten, det rolige hjerteslag.

  • Lytt til stillheten: Stillheten mellom skrittene. Lytt til fuglenes sang, vannets hvisking, vinden som stryker gjennom bladene. Lytt til deg selv.

  • La naturens puls bli din: Blå time i marka i fjor, en ubeskrivelig ro. Bare å puste inn og ut, å kjenne jordens trygge favn.

Husk: Ingen maratoner, ingen spurter. Bare den lange, langsomme reisen tilbake til deg selv.

  • Det er viktig å lytte til hva kroppen forteller deg.
  • Å øke intensitet for raskt, kan være skadelig.

Gå. Gå. Gå. Tilbake til livet.

Kan utbrenthet gå over av seg selv?

Kan utbrenthet gå over av seg selv?

Nei.

  • Stillheten, den lange, den tunge… nei, den helbreder ikke alltid alene. Kroppen, et tempel i ruiner, trenger mer.

  • Det er ikke nok å bare stoppe, selv om det føles som et hav av tid åpner seg.

  • Jeg husker den følelsen, da alt bare ble grått, men gråtonene forsvant aldri av seg selv.

Når gå tilbake til jobb etter utbrenthet?

Å, gud, utbrenthet… Det var jævlig. Jeg var helt nede i kjelleren, husker jeg. Trodde aldri jeg kom meg opp igjen. Tre til fem måneder, sier de. Ha! Jeg tror jeg var borte i nesten et år før jeg så vidt kunne tenke på å gå tilbake.

2023 var et forferdelig år. Jeg startet en ny jobb i januar, og ble ferdig i juli. Alt var for mye.

  • Gradvis opptrapping, ja, det høres fornuftig ut. Små steg.

  • Men halvannet år? Det høres helt sykt ut! Jeg tenker mer på hva som funker for meg. Ikke hva de sier i blader.

Hva hvis man ikke føler seg klar? Da får man bare ikke gjøre det! Punktum. Jeg fikk hjelp av psykologen min, Helene på Majorstuen. Hun var helt super.

Hver dag er en kamp. Denne uken har jeg fokusert på søvn. Må si jeg sover bedre nå. Skulle ønske jeg kunne sove 12 timer hver natt, men seks timer er bra start.

Jeg var sykmeldt i 11 måneder. Det var lenge, men det var nødvendig. Kroppen min sa stopp, og den måtte jeg lytte til.

  • Målet nå er å komme tilbake til jobb i september. Deltid. Det blir en start. Jeg vet jeg ikke kan jobbe like mye som før.

Dette er ikke en løpekonkurranse.

  • Å huske på det er viktig.

Jeg er ikke den som gir opp lett.

Skjønner ikke hvorfor folk stresser sånn. De må lære å ta det med ro.

#Helbredelse #Tilbake #Utbrenthet