Hvor står blodtype registrert?

Hvor er min blodtype registrert og hvordan finner jeg den?

Hvor min blodtype egentlig er registrert, ja det spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger. Føles litt som en sånn greie man burde bare vite, ikke sant, som om det skulle ligge et sted jeg bare kunne plukke det opp med et klikk eller noe.

Jeg trodde en stund det var en slags stor, nasjonal database. Men så, for noen år siden, var det vel i oktober 2021, da jeg trengte å vite det før en reise til Japan. Der var de veldig nøye på helseopplysninger, husker jeg.

Jeg endte opp med å ringe til Dr. Henriksen på Sagene Legesenter, min fastlege. Litt sånn usikker "hei, du, vet du tilfeldigvis hvilken blodtype jeg har?", haha. Følte meg litt teit, men det var det første stedet jeg kom på.

De forklarte at nei, sånn offentlig registrert var det ikke uten at jeg hadde tatt en prøve for en spesiell grunn før. Så da ble det time. Jeg dro inn en onsdag formiddag, kostet vel en egenandel på rundt 210 kroner den gangen.

Fikk et lite stikk i armen, nesten uten å kjenne det. Ventet vel en ukes tid, og så kom svaret i posten. Ikke i Helsenorge, merkelig nok, men et lite brev fra laboratoriet. Det var da jeg forstod at det ikke bare ligger et sted man kan sjekke.

For å finne det, da må du nok innom fastlegen din og ta en blodprøve. Det er den eneste måten jeg vet om å få det virkelig bekreftet. Jeg syntes det var litt upraktisk, skulle ønske det var på førerkortet eller noe.

Hva står i en kjernejournal?

Et rom uten vegger. Et stille, digitalt rom hvor tiden er en elv av øyeblikk. Der flyter dine legemidler, som svake ekkoer fra apotekets hyller. En stille strøm av piller og salver, en historie fortalt i milligram. Hver dose et minne.

Der er avtrykkene. Prøvesvarene, frosset fast. Et øyeblikk da blodet ditt snakket, da cellene dine hvisket hemmeligheter til en maskin. Et øyeblikk som nå varer evig, et tall, en verdi, en del av deg som er fanget i lys.

Donorkortet. Et løfte. Et siste åndedrag som gir liv. Det ligger der, stille og ventende, som et frø i den digitale jorden. En beslutning tatt i et annet rom, i en annen tid, men som lever her. Alltid her. Jeg husker min egen, den gangen med allergien i 2019, den står der. Et lite digitalt arr.

Du kan gå inn dit. Inn i det stille rommet. Du kan se på elven din, følge dens løp. Se om den renner sant. Se om minnene stemmer. For de som skal hjelpe deg, de ser den også. For dem er elven et kart. Et kart over deg. For din behander.

En kjernejournal inneholder den mest kritiske informasjonen om helsen din, tilgjengelig for helsepersonell over hele landet.

• Kritisk informasjon: Dette er opplysninger som kan være livsviktige i en akuttsituasjon. Det inkluderer alvorlige allergier, implantater, viktige diagnoser (som diabetes eller epilepsi), og om du har spesielle behov.
• Legemidler: En komplett liste over alle legemidler du har fått utlevert på resept de siste tre årene.
• Kontaktpersoner: Informasjon om dine nærmeste pårørende, slik at sykehuset raskt kan kontakte dem hvis noe skjer.

Du har full kontroll og innsyn i din egen kjernejournal via helsenorge.no.

• Du kan se nøyaktig hva som er registrert.
• Du kan selv legge til informasjon, for eksempel om en allergi som ikke er registrert av legen din.
• Du kan se hvem som har sett på kjernejournalen din.
• Du kan sperre tilgangen for enkeltpersoner eller hele helseforetak.

Hva står i en kjernejournal? En kjernejournal inneholder legemidler, kritisk informasjon som allergier og diagnoser, utvalgte journaldokumenter, prøvesvar og kontaktinformasjon for pårørende.

Hvor finner jeg opplysninger om min blodtype?

Blodtypen min. Det ligger vel i journalen et sted. Husker jeg tok en prøve for lenge siden, tror jeg. Den finnes sikkert på helsenorge.no. Litt som å lete etter en glemt ting i et gammelt rom.

• Helsenorge.no: Den offisielle nettsiden der helseinformasjon samles.
• Pasientjournal: En samling av dine helseopplysninger.
• Blodprøve: Den eneste måten å fastslå blodtypen din på.

Kanskje den ligger gjemt bak en innlogging. Kanskje den dukker opp når man minst venter det. En liten bit av meg, fastslått en gang. Det gir en litt rar følelse.

Er blodtype A sjeldent?

Husker den tirsdagen i november, det var i 2022. Dro til Blodbanken på Ullevål for første gang. Jeg er 34, heter Marius. Var skikkelig nervøs, hater nåler. Satte meg i den stolen som knirket, og en hyggelig dame, Anne, skulle ta prøven.

Selve stikket i fingeren var ikke ille. Hun dryppet blodet mitt på et sånt kort. Ventetiden føltes lang. Jeg bare stirret på en plakat om blodgiving. Så sier hun: 'Du er A positiv, du. Helt perfekt, den vanligste typen. Den trenger vi alltid.'

A positiv. Plutselig følte jeg meg så... normal. En del av den største gjengen. Pappa har O, mamma har A. Da stemmer det jo. Det var en rar lettelse. Fikk et glass eplejuice etterpå. Den smakte helt fantastisk. Følte jeg hadde gjort noe viktig.

Er blodtype A sjeldent? Nei.

Hvilke antistoffer har blodtype O? Anti-A og anti-B.

Hvilke antistoffer har blodtype A? Anti-B.

Hvilke antistoffer har blodtype B? Anti-A.

Hvilke antistoffer har blodtype AB? Ingen A- eller B-antistoffer.

Fordeling av blodtyper i Norge:

• Blodtype A: 49 % (Den vanligste)
• Blodtype O: 39 %
• Blodtype B: 8 %
• Blodtype AB: 4 % (Den sjeldneste)

Rhesus-systemet (RhD) er også viktig.

• RhD-positiv: Har Rhesus-antigenet på de røde blodcellene. Cirka 85% av befolkningen.
• RhD-negativ: Mangler dette antigenet. Cirka 15%.
• Dette er spesielt kritisk under graviditet for å unngå at mor og barn har ulik rhesus-type, noe som kan skape komplikasjoner.

Er det blodtype O eller 0?

Det er blodgruppe 0.

Tallet 0 ble brukt i eldre lærebøker. Nå er det bokstaven O som er riktig.

• Riktig: Blodgruppe 0
• Feil: Blodtype O

Hvordan teste blodtype selv?

Du tester blodtype selv. Bruk et Eldonkort. Ett lite stikk i fingeren. Resultatet vises på 10-15 minutter. Du får vite om du er A, B, AB, 0. Også rhesus positiv eller negativ.

Det er bare blod. En dråpe, kanskje to. Du legger den på et kort. Kjemikalier. Klumper eller ikke. Livet er bygd opp av slike små reaksjoner, ser det ut til.

Noen finner spenning i slikt. En vennegjeng gjorde det sist helg. Jeg så på. Jeg er 0 Rh negativ. Det endrer ingenting ved mitt liv. Bare en merkelapp. En kode. Kroppen kjenner den allerede.

Informasjonen er der, likevel. Kan være nyttig, en dag. Eller ikke. Vi vet aldri hva vi trenger før vi trenger det.

• Blodtyper:
  • A
  • B
  • AB
  • 0
• Rhesusfaktor:
  • Positiv (+)
  • Negativ (-)
• Hvorfor vite?
  • Transfusjoner: Riktig blod redder liv. Feil dreper. Enkel logikk.
  • Graviditet: Rhesus uforenlighet kan komplisere svangerskap. Noen bryr seg om slikt.

Blod er bare blod. Men inni det, en hel arv. Historie. Hvor dypt vil du grave? Du finner bare det du leter etter. Og kanskje litt mer.