Hvordan bli diagnostisert med PTSD?

Veien til diagnose: Å forstå PTSD

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig psykisk lidelse som kan oppstå etter å ha opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse. Men veien til en diagnose er ikke alltid enkel, og forståelsen av prosessen er viktig for både den som sliter og for pårørende. Denne artikkelen forklarer hvordan PTSD diagnostiseres, uten å gå inn på spesifikke behandlingsmetoder.

Diagnostisering av PTSD er en grundig prosess som innebærer mer enn bare å oppleve en traumatisk hendelse. Selv om opplevelsen av en slik hendelse er en forutsetning, må den også ha forårsaket spesifikke og vedvarende symptomer. Det er ikke alle som opplever traumer som utvikler PTSD. Reaksjonen på traumer er individuell, og avhenger av en rekke faktorer, inkludert personlighet, tidligere erfaringer, støttesystem og tilgang til hjelp.

Kjerneelementene i diagnosen:

Diagnosen baserer seg på kriterier definert i anerkjente diagnostiske manualer, som DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5th Edition) og ICD-11 (International Classification of Diseases, 11th Revision). Disse manualene beskriver spesifikke symptomer som må være til stede i en viss periode for å kunne stille diagnosen. Disse symptomene grupperes vanligvis i fire kategorier:

• Intrusive tanker og minner: Dette inkluderer påtrengende minner, tilbakevendende ufrivillige tanker om hendelsen, mareritt, og intense eller forlengede fysiske reaksjoner (f.eks. økt hjerterytme, svette) ved eksponering for hendelsesrelaterte stimuli. Tenk på det som hjernen som “spiller av” traumet gjentatte ganger.

• Unngåelse: Personen forsøker bevisst eller ubevisst å unngå tanker, følelser, steder, personer eller situasjoner som minner om traumet. Dette kan manifestere seg som unngåelse av spesifikke steder, eller som en generell følelse av avstand fra andre mennesker.

• Negative kognisjoner og stemningsforandringer: Dette innebærer negative tanker om seg selv, andre og verden generelt. Det kan også inkludere følelser av skyld, skam, eller redusert evne til å føle glede eller positivitet. En følelse av avkobling eller følelsesmessig nummenhet er også vanlig.

• Altered arousal og reaktivitet: Dette innebærer økt alarmberedskap, irritabilitet, problemer med konsentrasjon, søvnvansker og overdreven skvetten. Personen kan oppleve utbrudd av sinne eller bli lett skremt.

Diagnostiseringsprosessen:

Diagnosen stilles av en kvalifisert helsepersonell, typisk en psykolog eller psykiater. Prosessen involverer vanligvis en grundig klinisk samtale, hvor pasienten får anledning til å beskrive hendelsen og sine symptomer i detalj. Det er også viktig å utelukke andre lidelser som kan ha lignende symptomer.

Det finnes ingen spesifikke tester for PTSD. Diagnosen baseres utelukkende på klinisk vurdering og pasientens beskrivelse av symptomer og opplevelser. En viktig del av prosessen er å kartlegge hvorvidt symptomene oppfyller de spesifikke kriteriene i diagnostiske manualer. Lengden på symptomene er også avgjørende; de må ha vart i minst en måned.

Viktig å huske:

En PTSD-diagnose er ikke en dom, men et første skritt mot å få hjelp og støtte. Det er viktig å søke profesjonell hjelp dersom du opplever symptomer som passer med PTSD. Tidlig intervensjon er avgjørende for å forbedre prognosen og levekvaliteten. Å forstå diagnostiseringsprosessen kan hjelpe deg å navigere i veien mot å få den hjelpen du trenger.

#Psykisk Helse #Ptsd Diagnose #Traume