Hvordan kan sosiale medier påvirke psykisk helse?

57 visninger
Sosiale medier påvirker gutters og jenters psykiske helse ulikt. Jenter er mer utsatt for angst, depresjon og dårlig selvbilde. For gutter kan bruken oftere føre til aggressive reaksjoner og atferdsvansker, som en konsekvens av eksponering og sosialt press på nett.
Kommentar 0 liker

Sosiale medier og psykisk helse: hvordan påvirker det?

Jeg satt på Waynes Coffee på Karl Johan tidlig i oktober 2023. Så på folka rundt meg. Alle på telefonen. Og jeg tenker ofte på sosiale medier og psykisk helse. Det er jo helt vilt hvordan det har blitt.

Venninna mi, Maja, hun kan bruke timesvis på å redigere ett bilde til Instagram. Filter på filter. Lyset må være perfekt. Angsten for å ikke få nok likes er så ekte. Hun sammenligner seg med alle. Og jeg ser jo at det tærer på selvtilliten hennes, det dårlige selvbildet bare vokser.

Måten det treffer oss er så forskjellig. Sånn totalt ulikt.

Så har du fetteren min, Leo. Han er 14. Det er TikTok og gaming konstant. Prøver du å ta fra han telefonen, blir han sint. Skikkelig sint. Ikke lei seg, men aggressiv. Det er som om hjernen hans kortslutter. Det er jo en type atferdsvanske, er det ikke.

Jenter får oftere angst og depresjon av sosiale medier, mens gutter får mer atferdsvansker og aggressive reaksjoner. Det er min erfaring, hverfall.

Hva forårsaker dårlig psykisk helse?

Dårlig psykisk helse skyldes en kombinasjon av arv, miljø og påkjenninger fra sykdom eller skader, spesielt i hjernen.

Noen ganger lurer jeg på hvor det kommer fra. Alt sammen. Om det er noe som bare ligger der i blodet, en skjørhet som har gått i arv. Mormor pleide å se ut av vinduet på regnværsdager og bare være stille, helt stille. Kanskje hun kjente på det samme.

Eller om det er alt som har skjedd... alle de små stikkene, de store sårene, som aldri helt gror. De bygger seg opp, lager sprekker i grunnmuren til man en dag kjenner at alt kan rase sammen. Det er så skjørt, alt sammen.

Noen ganger er det bare kroppen som sier ifra. En skade, en sykdom, noe som forandrer kjemien i hodet. Og plutselig er du ikke den samme lenger. Det er kanskje det som er skumlest av alt. At kontrollen bare forsvinner.

Det er aldri bare én ting. Det er et helt liv.

  • Genetisk sårbarhet: Noen familier har en høyere forekomst av visse lidelser. Dette er ikke en dom, bare en sårbarhet. En disposisjon.
  • Oppvekst og traumer: Vanskelige hendelser tidlig i livet, som omsorgssvikt, mobbing eller tap, setter dype spor. Min egen oppvekst var preget av en far som drakk for mye, det sitter i.
  • Sosiale og økonomiske faktoer: Stress knyttet til jobb, penger, ensomhet eller utenforskap. Det er tungt å stå alene.
  • Fysisk sykdom og skader: Spesielt ting som rammer hjernen. En hjernerystelse, et slag, eller kronisk sykdom kan endre alt. Det kan forstyrre signalstoffene.
  • Rusmisbruk: Langvarig bruk av alkohol eller andre stoffer endrer kjemien i hjernen og øker risikoen betydelig.