Hvordan ser STI ut?

Åh, sti... det ordet, det bringer med seg så mange minner, egentlig. Ikke akkurat gode minner, for å være ærlig. Husker du den gangen jeg fikk det? En liten, ondskapsfull liten klump, rett ved øyelokket. Som en kvise, ja, men mye, mye verre. Ikke bare vondt å se på, men det verka også. Som om noen stakk meg gjentatte ganger med en nål, inni øyet!

Tenk deg: en liten, rød klump, nesten som en bitte liten, sint tomatfrø, bare... på øyet ditt. Og den vokser, vet du? Blir større og rødere. Det var skikkelig skummelt, i hvert fall for meg. Det var liksom så nært øyet, så intimt, så... skummelt. Jeg husker jeg satt der, og lurte på om jeg kom til å miste synet. Litt dramatisk, kanskje, men sånn føltes det virkelig.

Jeg tror jeg leste en plass at det kan fylles med puss. Jeg vet ikke, jeg husker bare at den var veldig, veldig hoven. Og den var så øm, bare å blunke gjorde vondt. Jeg fikk beskjed om å bruke varme kompresser, husker jeg. Som om det skulle hjelpe på noe! Men det gjorde det jo litt, da. Sakte, men sikkert, forsvant den heldigvis. Puuh!

Så ja, sti. En liten, rød, smertefull klump. Ikke noe man ønsker seg, akkurat. Men viktig å huske på at det går over, selv om det kan virke som en evighet mens man sliter med det. Man er ikke alene, uansett. Og det finnes hjelp å få.