Hvordan starter sepsis?

Sepsis: Når kroppens forsvar slår tilbake

Sepsis, ofte kalt blodforgiftning (selv om dette er en unøyaktig og potensielt misvisende betegnelse), er en livstruende tilstand som oppstår når kroppen reagerer ekstremt på en infeksjon. Istedenfor å bekjempe infeksjonen lokalt, setter immunforsvaret i gang en ukontrollert kaskade av hendelser som kan skade egne organer og vev.

Sepsis er ikke en sykdom i seg selv, men heller en komplikasjon som kan oppstå som følge av alle typer infeksjoner. Tanken om at “bakterier kommer inn i blodet” er en forenkling; det handler mer om kroppens reaksjon på disse bakteriene (eller andre mikroorganismer) enn selve tilstedeværelsen av dem.

Hvordan starter sepsis egentlig?

Prosessen som fører til sepsis er kompleks, men kan deles opp i noen nøkkelelementer:

1. Infeksjonens opprinnelse: Alt starter med en infeksjon. Dette kan være en bakteriell infeksjon (som lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon), men sepsis kan også utløses av virus, sopp eller parasitter. Infeksjonen kan være lokalisert (f.eks. et sår) eller systemisk (f.eks. influensa). Hvor infeksjonen befinner seg spiller mindre rolle enn hvordan kroppen reagerer på den.

2. Immunforsvarets overreaksjon: Når kroppen registrerer en infeksjon, aktiveres immunforsvaret. Dette er normalt og nødvendig for å bekjempe sykdom. Ved sepsis går imidlertid responsen over styr. Immunforsvaret slipper ut store mengder inflammatoriske stoffer (cytokiner) i blodet.

3. Inflammatorisk kaskade: Cytokin-stormen forårsaker en rekke problemer:

   • Skade på blodkar: Inflammasjonen skader veggene i blodkarene, noe som gjør dem mer permeable og “lekkende”. Dette fører til at væske lekker ut av blodbanen og inn i vevet, forårsaker hevelse og redusert blodtrykk.
   • Koagulasjonsforstyrrelser: Inflammasjonen aktiverer også koagulasjonssystemet, noe som fører til dannelse av små blodpropper i hele kroppen (disseminert intravaskulær koagulasjon – DIC). Dette forbruker blodplater og koagulasjonsfaktorer, og øker risikoen for både blodpropp og blødning.
   • Redusert oksygentilførsel: Det lave blodtrykket og blodproppene fører til redusert blodtilførsel og dermed oksygentilførsel til vitale organer som lunger, nyrer, hjerne og hjerte. Dette kan føre til organsvikt.

4. Organsvikt: Den utilstrekkelige oksygentilførselen og den direkte skaden fra inflammasjonen fører til dysfunksjon og til slutt svikt i viktige organer. Dette er det som gjør sepsis så farlig.

Hvem er i risikosonen?

Selv om hvem som helst kan utvikle sepsis, er enkelte grupper mer utsatt:

• Eldre: Eldre har ofte et svekket immunforsvar og er mer utsatt for infeksjoner.
• Små barn: Små barn, spesielt nyfødte, har også et umodent immunforsvar.
• Personer med kroniske sykdommer: Diabetes, kreft, nyresykdom og andre kroniske lidelser kan svekke immunforsvaret.
• Personer med svekket immunforsvar: Dette inkluderer personer som tar immunsuppressiver (f.eks. etter organtransplantasjon) eller har HIV/AIDS.
• Personer med åpne sår eller katetre: Disse kan fungere som inngangsportaler for bakterier.

Viktigheten av rask behandling:

Sepsis er en medisinsk nødsituasjon. Jo raskere diagnosen stilles og behandlingen startes, jo bedre er prognosen. Behandlingen inkluderer antibiotika for å bekjempe infeksjonen, væsketilførsel for å stabilisere blodtrykket, og støtte til de berørte organene (f.eks. dialyse for nyresvikt, respirator for lungesvikt).

Å forstå hvordan sepsis starter og hvem som er i risikosonen er avgjørende for å øke bevisstheten og forbedre utfallet for de som rammes av denne livstruende tilstanden. Tidlig gjenkjenning og rask behandling er nøkkelen til å overleve sepsis.

#Immunforsvar #Infeksjon #Sepsis