Hvorfor får man tga?

Hvorfor får man tga: Årsaker og hvem som rammes

Å forstå hvorfor får man tga og hvem som rammes gir viktig innsikt i denne skremmende, men ufarlige tilstanden. Les videre for å finne ut mer om hvem som rammes og hvordan hukommelsen vender tilbake.

Hva skyldes transitorisk global amnesi (TGA)?

Spørsmålet om hvorfor man får transitorisk global amnesi (TGA) har lenge utfordret den medisinske verden, og årsaken til sykdommen er ukjent. Tilstanden kan være knyttet til flere uavhengige faktorer. Det er observert at dette akutte, midlertidige hukommelsestapet opptrer noe hyppigere hos personer med migrene, eller at anfallene ofte utløses av voldsomme fysiske eller psykiske belastninger i hverdagen. Siden symptomer på tga rammer plutselig og skaper dyp forvirring, tolkes tilstanden ofte feilaktig som et alvorlig hjerneslag.

Årlig insidens viser at tilstanden rammer rundt 3 til 8 personer per 100.000 innbyggere. ^[1] Tilstanden oppstår nesten utelukkende hos eldre voksne, og forekomsten øker markant etter fylte 50 år, mens det er ekstremt sjeldent at personer under 40 år rammes. ^[2] Selv om synet av en pårørende som plutselig glemmer alt er skremmende, er prognosen god. Hjernen tar ikke varig skade, og hukommelsen vender gradvis tilbake av seg selv i løpet av 24 timer.

Hvordan påvirker TGA hjernen og hukommelsen?

TGA kjennetegnes av et plutselig tap av evnen til å lagre nye minner, noe som medisinsk kalles anterograd amnesi. Pasienten kan i tillegg oppleve retrograd amnesi, som betyr at minner fra timer, dager eller i ekstreme tilfeller flere år tilbake i tid blir utilgjengelige under selve anfallet. Det mest typiske tegnet er at den rammede gjentar de samme spørsmålene om og om igjen - for eksempel ved å spørre hvor de er eller hva som har skjedd - fordi svaret de nettopp fikk forsvinner umiddelbart.

Medisinsk forskning antyder at problemet oppstår på grunn av en midlertidig funksjonssvikt i tinninglappen, nærmere bestemt i strukturen hippocampus, som fungerer som hjernens sentralbord for minnelagring. Avanserte bildediagnostiske undersøkelser har påvist små, kortvarige forandringer i dette området under anfall. Den nøyaktige mekanismen bak denne svikten er ukjent, men teorier peker på enten en kortvarig reduksjon i blodtilførselen eller et midlertidig høyt trykk i hjernens venesystem.

Typiske utløsende faktorer og triggere i hverdagen

Selv om selve grunnmekanismen forblir en gåte, vet vi mye om hva som kan sette i gang et anfall. Hos pasienter under 56 år er tilstanden spesielt ofte assosiert med en personlig sykehistorie med migrene. I tillegg rapporterer mange at anfallet ble forutgått av en brå, intens påkjenning for kroppen eller psyken. Dette kan føre til tga hukommelsestap migrene stress i tette tidsrekkefølger. Dette kan være alt fra sjokkerende nyheter til voldsom fysisk utmattelse.

Her er de vanligste situasjonene som har vist seg å trigge TGA i hverdagen: 1. Sterke emosjonelle påkjenninger: Akutt sorg, alvorlige krangler, panikk eller plutselig angst. 2. Hard eller utmattende fysisk aktivitet: Tunge løft, harde treningsøkter som spinning eller overdreven hagearbeid. 3. Brå temperaturendringer: Isbading, kalde eller unormalt varme dusjer, eller å dykke ned i kaldt vann. 4. Valsalva-lignende manøvre: Medisinsk betegnelse på situasjoner der man holder pusten og presser, som ved kraftig hosting, oppkast eller tunge løft. 5. Seksuell aktivitet: Seksuelt samvær er en veldokumentert fysisk og emosjonell trigger for anfall.

Når må du søke akutt legehjelp?

Selv om TGA i seg selv er en ufarlig tilstand som går over av seg selv, kan du aldri stille denne diagnosen på egen hånd hjemme. Hvis du lurer på hva som er et plutselig hukommelsestap årsak, er det viktig med en umiddelbar nevrologisk vurdering for å utelukke livstruende tilstander. Den aller viktigste differensialdiagnosen er hjerneslag eller et drypp (TIA), som krever rask behandling for å forhindre varig hjerneskade.

Hvis hukommelsestapet ledsages av lammelser i ansittet, svakhet i en arm, eller talevansker, må du ringe 113 umiddelbart. Ved ren hva er tga sykdom som vurderes, beholder personen sin vanlige personlighet, logiske sans og motoriske ferdigheter. De vet fortsatt hvem de selv er, kan kjøre bil eller knyte skoene, men de klarer bare ikke å huske hva som skjedde for to minutter siden. Likevel skal alle pasienter med nyoppstått hukommelsestap undersøkes av lege for sikkerhets skyld.

Forskjellen mellom TGA, Hjerneslag og TIA

Transitorisk Global Amnesi (TGA)

• Isolert og plutselig hukommelsestap der man ikke klarer å lagre nye minner
• Helt ufarlig, gir ikke økt risiko for fremtidig hjerneslag eller demens
• Går over spontant i løpet av noen timer, og alltid innen 24 timer
• Ingen lammelser, ingen talevansker, pasienten er våken og klar i hodet ellers

Hjerneslag (Hjerneinfarkt / Blødning)

• Plutselig lammelse i ansiktet, svakhet i en arm eller ben, samt synsforstyrrelser
• Kan gi varige mén, krever livslang oppfølging og forebyggende medisiner
• Varige symptomer hvis man ikke får akutt sykehusbehandling raskt
• Ofte utydelig tale, nedsatt bevissthet eller problemer med å forstå ord

TIA (Transitorisk Iskemisk Attakk / Drypp)

• Forbigående fokalnevrologiske utfall som lammelser, synstap eller talevansker
• Et alvorlig varsel om høy risiko for et påfølgende ekte hjerneslag
• Kortvarig, symptomene forsvinner som regel helt innen noen minutter eller timer
• Sjelden isolert hukommelsestap, rammer kroppslige funksjoner på en side

Karins opplevelse etter en iskald dukkert

Karin, en ellers sprek 62 år gammel kvinne, opplevde at alt plutselig ble blankt etter et vinterbad med venninner. Hun kom opp av vannet, tørket seg, men begynte umiddelbart å spørre om hvilken dag det var.

Venninnene ble livredde og trodde det var et hjerneslag da Karin gjentok det samme spørsmålet ti ganger på rad. De ringte ambulanse, og Karin ble kjørt i hui og hast til sykehuset for nevrologisk sjekk.

På sykehuset var Karin rolig, men forvirret. Hun husket navnet sitt og sine nærmeste, men klarte ikke å huske at hun nettopp hadde badet. Legene utførte en grundig undersøkelse og utelukket tette blodkar.

Etter seks timer på observasjon begynte minnene plutselig å feste seg igjen. Neste morgen var Karin helt seg selv, bortsett fra at timene på sykehuset og selve badet var fullstendig slettet fra hukommelsen.