Når må man slutte som lege?

1 år siden 24 visninger

Autorisasjonen som lege bortfaller ved fylte 80 år. Aldersgrensen for autorisasjon ble hevet fra 75 til 80 år ved lovendring 1. juli 2015. Etter fylte 80 år kan helsepersonell likevel søke om lisens for å fortsette å utøve virksomheten.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Når obligatorisk pensjonsalder for leger?

Jeg har ofte lurt på dette med legene våre. Jeg tenker på Dr. Solberg, han som har vært min fastlege i over tjue år, siden jeg flyttet til Lillehammer i 2003. Han virker jo evig ung, men ingen kan vel jobbe for alltid, kan de vel. Når må han liksom kaste inn håndkleet, det er litt sånn rart å tenke på.

Jeg grublet så mye på det at jeg måtte kikke litt rundt. Fant noe på nettet, noe om en lovendring. Det var visst 1. juli 2015, om jeg husker riktig. Da endret de den derre aldersgrensen for å få lov til å være lege, altså autorisasjonen. Før var det 75 år, men nå er det flyttet helt til 80 år.

Men selv da er det visst ikke helt slutt. Jeg ble litt forvirra da jeg leste videre, for når du fyller 80 og autorisasjonen bortfaller, da kan de søke om en lisens. En slags tillatelse til å fortsette å jobbe. Så de kan jobbe videre, bare på en litt annen måte. Hva er egentlig forskjellen på autorisasjon og lisens da. Kjenner jeg blir litt uklar i hodet av sånt.

Jeg snakket med mamma forleden, hun syntes det var rart. Hennes gamle tannlege, som var en kollega av onkelen min i Oslo, sluttet jo da han var 70. Hun fortalte at han ble så sliten, sa han ikke orket mer. Tenk om Dr. Solberg også føler det sånn, men bare må fortsette. Det er jo et krevende yrke, å være lege.

Alt dette fant jeg forresten på Helsedirektoratets nettsider, det er der den helsepersonelloven ligger med kommentarer. De har så mye informasjon der. Jeg bare håper disse eldre legene er like skarpe og oppdaterte som de yngre. For når jeg ligger der med et eller annet, vil jeg jo ha den beste hjelpen.

Når må leger gå av med pensjon?

Leger i Norge kan jobbe til fylte 80 år. Etter 80 år må de søke om årlig lisens for å fortsette.

Min bestemor Liv, hun var jo alltid så bekymra for legene. Spesielt vår Dr. Jansen på Jessheim legesenter. Mannen var jo nesten like gammel som fjellet selv. Jeg var hos han våren 2023. Han var så sliten, jeg så det på ham. Skjelven når han skrev noe på dataen.

Og da han skulle sjekke øynene mine, holdt han hodet litt skjevt. Man tenker jo, er det forsvarlig? Jeg følte en slags uro der og da, men han var alltid så trygg. En gammel rev. Jeg husker jeg tenkte, herregud, hvor lenge skal han egentlig jobbe? Det er jo en grense.

Fikk litt lettelse da jeg hørte han endelig pensjonerte seg den sommeren. Men det var trist og. En epoke over. Han var liksom en del av meg og familien.

Det der med aldersgrense, det har jeg jo lest om før. De endra det i 2015, jeg husker det. Stortinget hevet den grensa for helsepersonell, fra 75 til 80 år. Fordi mange ville fortsette. Som Dr. Jansen.

Det er jo fint, men også litt... ja. Krever vel litt av en lege, å holde seg oppdatert og skarp til 80.

Og det er ikke bare leger. Det gjelder alt autorisert helsepersonell. Min kusine, hun er radiograf, og hun snakket om det. De skal jo ikke pensjoneres som andre folk, på 67. Det er en særregel.

Man må altså søke årlig etter 80, for å bevise at man er i stand til å utføre jobben. Det er vel for pasientsikkerheten. Helt logisk.

Hvor lenge kan du praktisere som lege?

Hvor lenge kan du praktisere som lege? Leger kan praktisere til de fyller 80 år. Etter 80 år kan lisensen forlenges.

Det er rart hva man tenker på så sent. Tenker på det du sa om kirurgen din... alderen. Jeg husker farfars hender. De skalv aldri. Det er en sånn ro i det. I hender som har gjort det samme tusen ganger før. Som kan det i søvne, helt instinktivt.

En som er ung, er sikkert flink... har lest alt det nye. Men det er noe annet. Det er ikke den samme tyngden. Ikke den samme historien i bevegelsene. Jeg ville stolt mer på den erfaringen, den stille kunnskapen som sitter i kroppen.

en på 30 år som bare har gjort det en håndfull ganger før... vet ikke helt altså.

Leger kan praktisere til de fyller 80 år. Dette er en automatisk rettighet som følger med autorisasjonen.
Etter fylte 75 år må legen sende inn en helseattest hvert år for å bekrefte at de er skikket.
For å praktisere etter 80, må det søkes om forlengelse av lisensen. Denne gis for kortere perioder av gangen, vanligvis ett til to år.
Søknaden krever dokumentasjon på at legen fortsatt er i aktivt, pasientrettet arbeid.

Hvor mange år tar det å bli overlege?

Det tar minst 12,5 år å bli overlege, ofte lengre i praksis. Dette inkluderer medisinsk embetseksamen, autorisasjon som lege, og deretter minst 6,5 års spesialisering etter autorisasjon.

Tolv og et halvt år... Det er lenge, en evighet når man er ung og full av drømmer. Nå sitter jeg her, klokka er forbi to, og minnene flimrer. Tenker på de endeløse bøkene, kaffekoppene som ble tomme i stillheten. Alltid denne lengselen etter å bli noe, å nå frem.

Det er en reise, ikke bare en utdanning. En tid hvor alt annet blir satt på vent. Jeg husker den gangen jeg nesten ga opp, føltes så meningsløst. Men noe drev meg videre, kanskje bare stahet. Eller kanskje den stille stemmen som hvisket om pasientene som trengte deg.

For å nå dit, til denne tittel overlege, er det så mye mer enn bare år på skolebenken. Det er et liv som leves i mellomrommene, mellom vakter og studier. Som nå, denne ensomheten som føles litt tung, men også kjent.

For å bli overlege, må disse stegene tas:

Medisinsk embetseksamen: Grunnlaget, det tar sine seks år som et minimum.
Autorisasjon som lege: Det første skrittet ut i den virkelige verden. En helt egen følelse av ansvar. Jeg husker min egen førstegangsvakt, hendene skalv.
Spesialistgodkjenning: Dette er selve kjernen i veien. Minst 6,5 år etter autorisasjon. Det er her du virkelig fordyper deg, velger din vei. For meg var det indremedisin, en verden full av komplekse gåter.

Og det stopper jo ikke der. Selv som overlege fortsetter læringen, hver dag en ny utfordring. Man er aldri ferdig. Det er en lettelse, men også en byrde. Å bære andres håp, frykt. Det gnager litt, selv nå midt på natten.

Den totale reisen blir ofte mye lenger enn de offisielle 12,5 årene. Livet kommer i veien. Egen sykdom, familie... Det er vanskelig å holde den jevne kursen hele tiden. Og den stillheten her, den minner meg om alle de ofrene man gjorde, det man ga av seg selv.

Nå, et lite stykke på vei... Men spørsmålet om det var verdt det, det dukker fortsatt opp i de mørkeste timene. Svaret er aldri helt klart.

Hvor mange år tar det å bli fastlege?

Å bli fastlege tar 12,5 år. Det er veien fra studiestart til spesialist i allmennmedisin. En reise. Mange tror det er over etter skolen. Det er det ikke.

Medisinstudiet varer seks år. Bare lesing. En evig kamp mot tidsfrister. Mye teori, lite pasient. Man ser sykehuset fra lesesalen. Noe må man jo lære.

Deretter kommer turnustjeneste. Halvannet år. Et år på sykehus, så seks måneder i allmennpraksis. Da får man autorisasjon. Først da kan man kalle seg lege. Et papir.

Men å være fastlege? Det er annerledes. En ny reise begynner da. Fem års spesialisering. Arbeid og læring. En endeløs syklus. Det er livet.

Hovedpoeng:

Medisinstudium: 6 år.
LIS1 (Turnustjeneste): 1,5 år.
Spesialisering i allmennmedisin: 5 år.
Totalt minimum:12,5 år for å bli spesialist i allmennmedisin.

Jeg har sett folk knekke underveis. Presset er reelt. Ikke alle er skapt for det. En fastlege er mer enn en lege. En fortrolig. En som husker.

Det er ikke bare timer på kontoret. Det er møter. Kurs. Administrasjon. Et endeløst virvar. Mange glemmer det. Prisen er høy, også for dem.

Hvorfor velger man dette da? Kanskje for å forstå noe. Eller for å hjelpe, om enn på en distansert måte. Kanskje for stabilitet. Livet gir sjelden enkle svar.

Hvor mye jobber en lege i uka?

Fastlegers median arbeidstid i 2021 var 41 timer ukentlig.

Å jobbe som lege, særlig fastlege, minner litt om å være en moderne Atlas, bare med et stetoskop i stedet for jorden på skuldrene. De jonglerer med pasientlister som er lengre enn min handleliste før jul, og da snakker vi om et helt nabolag av eksotiske oster og spesialiteter.

Medianen, det magiske tallet vi alle elsker å gjemme oss bak, forteller oss at en fastlege i 2021 klokket inn 41 timer i uka. Bare 41, sier du? Det er jo nesten en hobby for oss andre som knapt finner tid til å vanne plantene. Men dette er kun det offisielle, det som synes.

Tenk deg et isfjell. Toppen er de 41 timene. Under vannflaten lurer alt det andre: papirarbeid som vokser raskere enn ugress i en nylig pløyd åker, etterutdanning, og telefoner som ringer lenge etter at kontoret egentlig har stengt. Min egen nabo, en pensjonert lege, mumler fortsatt om hauger av journaler, selv i drømme.

Det er interessant å se hvordan tiden flyr... eller jobbtimene, da. I 2008 var medianen 36 timer, i 2019 krøp den til 38. Før vi visste ordet av det, hoppet den til 41 i 2021. Det virker som om "fulltid" har fått en litt mer muskuløs definisjon de siste årene, ikke sant? Snart trenger vi vel egne leger for å behandle legenes utbrenthet.

Hvorfor dette tidsjafset? Vel, noen tanker:

Usynlig arbeid: Mange timer går med til administrativt arbeid, møter og faglig oppdatering som sjelden vises i en enkel timeoversikt. Det er som å bake en kake; mye skjer før den står i ovnen.
Kompleksiteten øker: Pasientene har blitt mer krevende, med lengre og mer sammensatte lidelser. En fastlege er ikke bare en døråpner til sykehuset, men en detektiv som nøster i komplekse helsegåter.
Mangel på kolleger: Når systemet knaker, må de som er igjen dra lasset. Dette er en dominoeffekt som gjør at "litt ekstra" fort blir "mye ekstra", og det kjennes på kroppen, tro meg. Jeg kjenner det selv etter en lang uke med bare tankearbeid!

Så, neste gang du bestiller time, husk at legen din trolig har presset inn flere livshistorier og diagnoser før lunsj, enn jeg rekker å pløye gjennom strømmetjenestenes nyheter på en hel helg. Og det sier litt.