Hvem eier mest av Equinor?

Hvem eier mest av Equinor? Stat vs Folketrygdfondet

Eierskapet i Equinor viser en tydelig fordeling mellom statlige og forvaltede midler. Å forstå strukturen bak selskapet gir innsikt i hvordan fellesskapet sikrer verdier på vegne av befolkningen. Les videre for å utforske de faktiske eierandelene og rollene til de største investorene som kontrollerer Equinor sin utvikling over tid.

Hvem eier egentlig Equinor?

Når man ser på eierskapet i Equinor, er det én aktør som skiller seg klart ut fra resten. Den norske stat er den suverent største eieren og kontrollerer 67 % av aksjene i selskapet.^[1]

Dette eierskapet er ikke tilfeldig, men forvaltes profesjonelt gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Staten fungerer som en langsiktig eier, noe som betyr at de er med på å legge føringer for selskapets retning i det grønne skiftet.

De største investorene bak staten

Selv om staten eier brorparten, finnes det også en rekke andre investorer på eiersiden. Nest største eier er Folketrygdfondet, som sitter på omtrent 2,7 % av aksjene.^[2] Dette fondet forvalter midler på vegne av den norske befolkningen og sørger for at fellesskapet får sin del av verdiskapingen.

Utover staten og Folketrygdfondet er eierskapet i Equinor spredt på mange hender, inkludert store internasjonale fond, institusjonelle investorer og private aksjonærer. Det er faktisk ganske vanlig at store globale indeksfond har Equinor i porteføljen sin fordi selskapet er så tungt vektet på Oslo Børs.

Hvorfor eier staten så mye?

Eierskapet i Equinor - tidligere Statoil - er forankret i et politisk ønske om nasjonal kontroll over naturressursene våre. Det handler ikke bare om å hente ut profitt, men om å sikre at olje- og gassvirksomheten bidrar mest mulig til det norske samfunnet over tid.

Gjennom årene har statens rolle utviklet seg fra å være en direkte operatør til å fungere mer som en aktiv eier som stiller krav til bærekraft og lønnsomhet. For meg har det vært interessant å se hvordan denne balansegangen har endret seg; det er ikke lenger bare snakk om å pumpe opp mest mulig olje, men om å transformere Equinor for en fremtid med lavere utslipp.

En utvikling preget av endring

Mange tror at staten blander seg inn i den daglige driften, men slik er det ikke. Selskapet styres ut fra forretningsmessige prinsipper, akkurat som enhver annen børsnotert bedrift. Staten utøver sitt eierskap gjennom generalforsamlingen og ved å velge kompetente styremedlemmer.

Når jeg snakker med andre om dette, er det ofte overraskelsen over den høye eierandelen som går igjen. Det er jo en ganske unik situasjon for et så stort globalt energiselskap.

Eierskapsstrukturer i energisektoren

Det er nyttig å sammenligne Equinor med andre store energiselskaper for å forstå hvorfor statlig eierskap er spesielt.

Equinor (Norsk modell)

- Sikre verdier for fellesskapet og nasjonal energisikkerhet

- 67 % - Høy grad av nasjonal kontroll

Internasjonale oljegiganter

- Maksimere aksjonærverdier på kort og lang sikt

- 0 % - Ofte heleide av private aksjonærer

Hvordan staten utøver eierskap: En liten refleksjon

Min bekjente, Erik, jobbet i et miljøfond og var lenge kritisk til statens eierskap i Equinor. Han mente det hemmet omstillingstakten. Han var frustrert over at selskapet fortsatte å satse tungt på olje mens verden skrek etter fornybar energi.

Det tok tre år med dypdykk i selskapets kvartalsrapporter før han skjønte noe essensielt. Staten hadde faktisk brukt sin posisjon som majoritetseier til å presse gjennom krav om utslippskutt i leverandørkjeden, noe private eiere ofte ser bort fra for å spare kostnader.

Han innså at uten staten som langsiktig eier, ville fokuset på kortsiktig profitt sannsynligvis ha vært langt sterkere. Det var ikke perfekt, men det viste ham at statlig eierskap fungerte som en buffer i omstillingen.

Etter dette endret han sitt syn. Han begynte å se på 67 %-eierskapet som en mulighet for endring snarere enn en hemsko, og brukte erfaringen sin til å rådgi andre om hvordan statlig eierskap kan drive grønn innovasjon.