Hvilke aksjer er det i Ask?

Hvilke aksjer er det i ask: EØS vs globale aksjer

Investering via en aksjesparekonto gir gunstige skattefordeler for langsiktig sparing. Forståelse av hvilke aksjer er det i ask beskytter midlene mot unødvendig skatt og ulovlige kjøp. Feilaktige investeringer utover det tillatte regelverket medfører tap av kontofordeler. Lær regelverket nøye for å unngå økonomiske sanksjoner på sparingen.

Hva er reglene for godkjente verdipapirer på en aksjesparekonto?

Når du oppretter en aksjesparekonto (ASK), har kontoen ingen fast, låst liste over aksjer du må velge mellom. I stedet fungerer den som en fleksibel paraply der du selv kan kjøpe og selge et enormt utvalg av verdipapirer uten å utløse skatt underveis. Hvilke selskaper du faktisk har lov til å eie på kontoen, styres strengt av skattereglene, og det er her mange opplever forvirring.

Hovedregelen er at du kun kan eie børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis fra selskaper som skattemessig hører hjemme innenfor EU eller EØS-området. ^[1] Dette betyr at du fritt kan handle kjente norske giganter som Equinor, Telenor eller DNB. Du kan også bevege deg over grensene og kjøpe svenske, danske, tyske eller franske enkeltaksjer, så lenge de er notert på en regulert markedsplass.

Det er en vanlig misforståelse at man må bruke timevis på å sjekke selskapsdokumenter for å finne ut om en aksje er godkjent. Hos de aller fleste nettmeglere og banker er systemene helautomatiske. Hvis du prøver å kjøpe en aksje som faller utenfor EØS-reglene, vil handelssystemet ganske enkelt stoppe ordren automatisk og gi deg beskjed om at verdipapiret ikke er tillatt på denne kontotypen.

Hvilke selskaper er sperret på en aksjesparekonto?

Det største sjokket for mange investorer er at populære amerikanske aksjer på ask er fullstendig utelukket fra ordningen. Du kan ikke kjøpe selskaper som Tesla, Nvidia, Apple eller Microsoft direkte på en aksjesparekonto. Grunnen er enkel - disse selskapene er hjemmehørende i USA, som står utenfor EØS-området. Det samme gjelder for britiske aksjer etter at Storbritannia forlot EU, samt alle asiatiske selskaper.

En annen felle som skaper hodebry, er selskaper som er notert direkte på Oslo Børs eller Euronext Growth, men som likevel blir avvist. Manya investorer opplever at transaksjoner blir stoppet uten at de forstår hvorfor. Svaret ligger i selskapets juridiske adresse. Flere kjente selskaper innen shipping, rigg og råvarer er registrert i skatteparadiser utenfor EØS - som Bermuda eller Caymanøyene - for å optimalisere sine egne skatteforhold. Selve børshandelen foregår i Oslo, men fordi selskapets skattemessige hjemland ligger på en karibisk øy eller en britisk kronkoloni, har du ikke lov til å eie dem på din aksjesparekonto.

Hvis du absolutt ønsker å eie enkeltaksjer fra USA eller selskaper registrert i skatteparadiser, må du bruke en tradisjonell aksje- og fondskonto eller en investeringskonto. Ulempen er da at du mister fordelen med å utsette skatten på gevinster og utbytter.

Hvordan få globale aksjer inn på en aksjesparekonto?

Selv om du ikke kan kjøpe Apple eller Tesla som enkeltaksjer, finnes det en svært enkel og lovlig omvei for å få global eksponering. Løsningen er aksjefond. Lovverket tillater nemlig at du kjøper aksjefond på en aksjesparekonto, forutsatt at fondet oppfyller ett spesifikt krav: det må ha en aksjeandel på minst 80 prosent.

Dette betyr at du kan kjøpe et globalt indeksfond eller et amerikansk teknologifond på kontoen din. Fondet i seg selv eier de amerikanske aksjene, men fordi fondskonstruksjonen er registrert innenfor EØS (ofte i Norge, Luxembourg eller Irland), blir andelene fullt ut godkjent for din aksjesparekonto. Dette gjør det mulig å bygge en bred, global portefølje og samtidig nyte godt av skatteutsettelsen.

Vær oppmerksom på at kombinasjonsfond eller rentefond som har mindre enn 80 prosent aksjeandel faller helt utenfor ordningen. Dersom du ønsker å eie rentebærende papirer, må disse plasseres på en annen kontotype.

Kontotyper for aksjer og fond

Aksjesparekonto (ASK)

• Børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis innenfor EU/EØS, samt aksjefond med over 80 prosent aksjeandel.

• Ingen direktehandel med amerikanske eller asiatiske enkeltaksjer. Forbud mot rentefond og kombinasjonsfond.

• Utsatt skatt. Du kan kjøpe og selge fritt innad på kontoen, og du skatter først når du tar ut gevinsten.

• Du kan når som helst ta ut det beløpet du selv har skutt inn på kontoen, helt uten skatteetablering.

Aksje- og fondskonto

• Full tilgang til alle verdipapirer over hele verden, inkludert unoterte aksjer, rentefond og derivater.

• Ingen skattemessige fordeler eller utsettelser, noe som bremser renters rente-effekten betydelig.

• Løpende beskatning. Hvert eneste salg med gevinst utløser skatteplikt i det aktuelle inntektsåret.

• Ingen mulighet til å ta ut kun innskutt kapital først. Gevinst og innskudd fordeles proporsjonalt ved uttak.

Investeringskonto (Fondskonto / Zero)

• Bredt utvalg som inkluderer aksjer fra USA og resten av verden, samt rentefond og bransjefond.

• Eies juridisk av forsikringsselskapet. Kan medføre årlige plattformavgifter eller administrasjonsgebyrer.

• Utsatt skatt på samme måte som ASK, men teknisk organisert som en kapitalforsikring med selskapsskatt.

• Innskudd kan ikke tas ut isolert. Alle uttak beskattes etter en sjablongmodell basert på kontoens samlede verdi.

Emils bomkjøp på Oslo Børs: Skatteparadis-fellen

Emil, en 24 år gammel økonomistudent fra Bergen, ønsket å bygge sin egen utbytteportefølje på en nyopprettet aksjesparekonto. Han logget inn hos nettmegleren sin og planla å kjøpe aksjer i et kjent shippingselskap notert på Oslo Børs, overbevist om at alle selskaper på den norske børsen var godkjente.

Første forsøk endte i umiddelbar frustrasjon. Da han trykket på kjøpsknappen, spratt det opp en rød feilmelding i handelssystemet som blokkerte ordren, og han skjønte ingenting. Han brukte over to timer på å finkjemme nettfora og google feilkoder i ren panikk for at kontoen hans var sperret.

Gjennombruddet kom da han sjekket selskapets børsmeldinger nøye. Det viste seg at selskapet var registrert på Bermuda, og dermed falt utenfor EØS-kravet. Emil innså at merkelappen på Oslo Børs ikke garanterer skattemessig hjemsted innenfor Europa.

Etter denne oppdagelsen endret Emil strategi og flyttet kapitalen over i et bredt nordisk aksjefond i stedet. Systemet godkjente handelen på to sekunder, og han lærte at det er selskapets juridiske adresse, ikke handelsplassen, som bestemmer reglene for en aksjesparekonto.