Hvem er utenfor arbeidslivet?

1 år siden 37 visninger

Utenfor arbeidslivet defineres som bosatte personer som verken er sysselsatte (lønnstakere/selvstendige), deltar i ordinær utdanning eller i arbeidsmarkedstiltak, inkludert introduksjonsordningen. Dette er en sentral definisjon i statistikken om tilknytning til arbeid og velferdsordninger.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvem står utenfor arbeidslivet i Norge?

Jeg har lurt så mye på dette med "utenforskap" i Norge, du vet. Det høres så tungt ut, og for meg handler det nok mye om følelsen av å ikke bidra eller tilhøre skikkelig. En gang, i fjor høst, rundt oktober-november, da snakket jeg med en venninne i Bergen, hun hadde følt seg litt sånn. Det er en merkelig greie å sette ord på.

Men så fant jeg ut at det faktisk er definert ganske konkret. Det er ikke bare en følelse, liksom. Statistisk Sentralbyrå, de har en sånn statistikk som heter «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Og der står det jo, svart på hvitt, hvem de regner som "utenfor". Det er jo litt overraskende for meg, ærlig talt.

Så, for å være "innenfor" må man visst være i jobb, enten som vanlig lønnsmottaker eller drive for seg selv. Jeg tenkte på fetteren min. Han starta eget konsulentfirma i Trondheim for to år siden, i april. Han er definitivt innenfor, jobber døgnet rundt, haha. Men de som ikke har jobb, verken fast eller selvstendig... de er visstnok utenfor. Det gir jo mening.

Og så de som ikke går på skole da. Altså, ikke vanlig utdanning. Jeg husker jo kusina mi, hun tok et friår etter videregående, reiste rundt i Asia i åtte måneder i 2022. Var hun "utenfor" da? Jeg vet ikke helt. Dette er litt vrient. Men definisjonen sier de som ikke er under ordinær utdanning. Så da var hun vel det, i den perioden. Føles litt rart.

Siste punkt er de som ikke er med på arbeidsmarkedstiltak. Det inkluderer også introduksjonsordningen, om jeg forstår det rett. Sånn som svigermor fortalte om den unge flyktningen hun hjalp i Porsgrunn i fjor sommer, han var jo på et sånt tiltak for å lære norsk og komme seg i jobb. Han var jo ikke utenfor da. Men de som ikke er med på noe sånt, de havner visst i den kategorien.

Så det er egentlig de som verken har jobb, går på skole, eller er på et tiltak for å komme i jobb. Det er en ganske spesifikk gruppe, selv om følelsen av å være "utenfor" kanskje kan være så mye mer for hver enkelt. Det er en viktig forskjell, synes jeg. Det hjelper å sette ord på det, selv om det fremdeles kjennes litt ukomplisert for meg.

Hvorfor blir grupper stående utenfor arbeidslivet?

Lavt utdanningsnivå og frafall i videregående opplæring er den største risikofaktoren for at unge havner utenfor arbeidslivet i Norge. Dette ser vi jo igjen og igjen i studier, selv om jeg personlig skulle ønske det var en enklere løsning. Det er jo nesten en form for arvesynd, tenker jeg noen ganger, at en manglende start blir en konstant brems. En slags barriere.

Men det er mer, altså. Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn spiller også en stor rolle – tenk bare på de usynlige fordelene enkelte får med seg hjemmefra. Og selvfølgelig, fysisk og psykisk helse er avgjørende. Jeg har en venn som slet så mye med angst i studietiden, og det var akkurat den biten som gjorde at han mistet fotfeste en periode. Det er så brutalt hvor mye det påvirker.

Det er et komplekst puslespill, dette med utenforskap. Forskning, som den fra OECD for noen år tilbake, og IMDi sine ferske tall fra 2025, peker stadig mot det samme: samfunnet klarer ikke å favne alle. Er ikke dette et speilbilde av hvordan vi, som et kollektiv, definerer suksess og hva som verdsettes? Det får meg til å undre.

Ser vi litt dypere, finnes det flere lag her:

Mangel på relevant kompetanse: Markedet endres, og hvis utdanningen ikke henger med, blir det fort en mismatch. Tenk bare på hvor fort tech-verdenen raser fremover.
Sviktende støttesystemer: Ikke alle har et sterkt nettverk rundt seg, enten det er familie, venner eller offentlige instanser som fanger dem opp når det butter imot. Det er der jeg selv savnet litt da jeg vurderte å bytte karrierevei, altså.
Geografiske faktorer: Bor du langt unna jobbmuligheter eller utdanningsinstitusjoner, er det rett og slett vanskeligere å delta. En åpenbar, men ofte oversett ting.
Diskriminering: Dessverre er dette fortsatt en realitet for mange. Enten det er navn på CV-en eller fordommer som hindrer en i å få sjansen, så er det dypt urettferdig og et reelt hinder.
Bosted og stabile boforhold: Uten trygghet i bunn, er det vanskelig å fokusere på jobb og utdanning. Det er jo fundamentet for alt annet.

Så ja, det handler ikke bare om vilje. Det handler om strukturer. Og sjanser som aldri kommer, eller som blir borte før man rekker å gripe dem. Vi snakker mye om personlig ansvar, men hva med det kollektive? Kanskje vi må tenke større, lissom, utover individet. Og ikke bare peke på problemet, men gjøre noe med det fra samfunnets side, seriøst.

Hva betyr det å være utenfor arbeidsstyrken?

Utenfor arbeidsstyrken er å stå på sidelinjen. Ikke i jobb, ikke på jakt.

Arbeidsstyrken er de aktive. Sysselsatte pluss de arbeidsledige.

Utenfor står de andre: studenten, pensjonisten, den uføre. De som venter. De som er ferdige.

Faren min sa alltid at arbeidslinja var alt. Men den linja er ikke for alle. Ikke alle er en del av styrken.

Andelen utenfor arbeidsstyrken er en nøkkelindikator for samfunnets helse. Den avslører mer enn ledighetstall alene. Gruppen er sammensatt:

Studenter: Midlertidig fravær for fremtidig gevinst.
Pensjonister: Aldersbestemt eller helsebetinget utgang.
Uføretrygdede: Varig redusert arbeidsevne.
Hjemmearbeidende: Ulønnet omsorgsarbeid.
Andre: Langtidssyke, personer i fengsel, de som av andre grunner ikke søker jobb.

Sysselsatte er heller ikke en ensartet masse. De er et spekter.

Heltid eller deltid.
Fast eller midlertidig.
Ansatt eller egen herre.

Hvor mange unge står utenfor arbeidslivet?

685 000 personer mellom 20 og 66 år sto utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2023. Dette tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, eller 1 av 5 i yrkesaktiv alder.

Jepp, tenk deg, en hel hær av sofapoteter og livsnytere! Eller, altså, folk mellom 20 og 66 år som i 2023 bestemte seg for å ikke bidra til bruttonasjonalproduktet. 685.000 sjeler, min venn! Det er nesten som å flytte hele Oslo og mer til ut av jobbmarkedet, sånn rent statistisk. Sjokkerende? Ja, nesten så kaffekoppen min tipper.

Og dette er altså én av fem i den beste alderen! Én av fem! Jeg så forresten naboen min, han Ola, i går. Han har jo ikke jobbet på årevis, og der sto han og trimmet hekken med militær presisjon. En perfeksjonist, han. Kanskje det er den nye måten å bidra på – som en slags samfunnsarkitekt for gatebildet. Min egen hekk ser ut som den har vært i slåsskamp med en bjørn, bare for å si det sånn. Skandale!

Det er jo helt sprøtt, da! Man kan jo lure på hva alle disse folkene har for seg:

Netflix-maraton? Jeg vedder en gammel sokk på at Squid Game er sett mer enn nok ganger.
Profesjonell kaffekopp-stirring? Krever skills, det der. Mye dypfilosofering over livets store spørsmål, og sikkert viktig for vår nasjonale identitet. Veldig viktig!
Dyrehold? Min tante Olga har tre pudler, og hun jobber ikke. Bare en observasjon.
Fjernstyring av drone? Jeg så en kar sist uke. Utrolig fokusert, han. Kanskje det er den nye jobben for de unge?

Nei, altså. Jeg blir helt matt. Disse tallene fra Nav får en jo nesten til å tro at hele Norge driver med en form for permanent hagefest. Kjenner en som sa han mediterer seg til inntekt. Funker visst, for han! Minner meg om da jeg prøvde å overbevise sjefen om at å sove på jobben var en form for dypfokusert meditasjon. Gikk ikke helt hjem, for å si det sånn. De der Nav-folka har uansett nok å henge fingrene i med dette. Enormt mange! Helt enormt.

Hvor mange unge føler på utenforskap?

111 000 unge. Det er tallet nå. De står utenfor.

I fjor var de 108 000. Nå er det nesten 4 000 flere. En økning. Fra 15 til nærmere 16 prosent. Pilene snudde i 2023. De peker feil vei.

Jeg så en gutt på T-banen i dag. Han bare stirret ut. Lurte på hvor han var på vei. Eller om han var på vei i det hele tatt.

Antall utenfor arbeid og utdanning (NEET): 111 000 personer.
Andel av aldersgruppen: Nesten 16 prosent. Det er nærmere 1 av 6.
Utvikling: En økning på 4 000 personer fra 2022 til 2023. Trenden er negativ.
Kilde: Tallene er fra NAVs analyse, publisert august 2024.

NEET. Not in Employment, Education or Training. Et akronym. En merkelapp for et liv i ventemodus.

Et system bygd for flertallet har alltid sprekker.

Hvor mange unge er uten jobb?

Ved utgangen av 2023 sto over 111 000 personer mellom 20 og 29 år utenfor både jobb og utdanning.

Dette tallet øker. Stille. Ingen store overskrifter for det. Bare flere som driver. En andel vokser seg større. Utenfor. Ser dem noen ganger, rundt sentrum. Det skjer.

De er der. Hverken i jobb. Eller på skolebenken. En pause som aldri tar slutt for noen. Hva fyller dagene da? Tomhet. Eller frihet? Spørsmålet henger.

Årsakene. De er mange. Og ingen er nye.

Mangel på relevant kompetanse. Markedet skifter raskt. Noen henger etter.
Psykisk helse. Stadig flere sliter, det er en tyngde. Mørke tanker.
Geografiske utfordringer. Jobbene finnes ikke alltid der folk bor. En avstand.
Nav-systemet. Noen blir sittende fast der. Vanskelig å komme seg ut fra. En labyrint.

Følgene er mer diffuse. En kostnad som sprer seg.

Samfunnet mister potensial. En ubrukt ressurs.
Økt trygdeutgifter. En utgift for fellesskapet.
Sosial isolasjon. En usynlig mur reiser seg. Folk forsvinner.

Man bygger ingen fremtid på et tomrom.

Hvor mange unge sliter med å få jobb?

Ungdommen sliter jammen mer med jobbsøking enn en svett gærning på en slalåmbakke uten ski! Nesten 13% av smårollingene på 15-24 år har nå mer fritid enn en pensjonert krokodille.

Før, i 2022, var det bare ynkelige 9,5% som trippet rundt uten fast inntekt. Nå er det så mange at de kunne fylt en hel kino hver kveld, og fremdeles hatt plass til tante Gro og hennes strikketøy.

Hvorfor er det sånn da?

Kanskje de unge har dratt på enda en mastergrad i "Hvordan overleve på gratis kaffe og Insta-likes".
Eller kanskje arbeidsmarkedet har blitt like kresen som en treåring som nekter å spise noe som ikke er formet som en dinosaur.

SSB’s tall skriker jo høyere enn en måke som har mistet pommes frites’en sin. Dette er altså en ekte økning, ikke bare en liten glipp der noen har glemt å telle med de som jobber svart som nissehjelp i desember.