Hvordan få seg jobb som fisker?

Utdanning, sikkerhetskurs og jobb uten erfaring

Å jobbe på sjøen krever riktige sertifikater og helseattest for å sikre trygghet om bord. Forstå de grunnleggende trinnene og kravene for å starte en maritim karriere og unngå vanlige misforståelser om hvordan få seg jobb som fisker.

Hvordan få seg jobb som fisker uten erfaring eller fagbrev?

For å hvordan få seg jobb som fisker kan du enten ta fagbrev gjennom videregående opplæring (fiske og fangst) eller gå den uformelle veien ved å søke direkte hos rederier som skårunge eller lettmatros. Sjøfartsdirektoratet krever at alle som arbeider om bord på et fiskefartøy har fullført et godkjent sikkerhetskurs og har en gyldig helseerklæring for sjøfolk før de kan mønstre på.

Veien inn i fiskerinæringen kan virke lukket hvis du ikke kjenner noen som eier en båt. Mange tror at et fagbrev er det eneste som duger. Men i virkeligheten er behovet for motivert og fysisk sterk arbeidskraft så stort at rederier jevnlig tar inn folk helt uten maritim bakgrunn. Du må imidlertid ha de formelle papirene i orden før du ringer en skipper. Ingen tar deg med på havet hvis du ikke kan bevise at du overlever om bord dersom en krise oppstår.

De obligatoriske kravene: Sikkerhetskurs og helseerklæring

Det absolutte minstekravet for å sette din fot på en kommersiell fiskebåt er et godkjent maritimt sikkerhetskurs. Her lærer du livreddende førstehjelp, brannslokking, og hvordan du evakuerer et fartøy i åpent hav.

Det nye STCW-kravet og kurssentre

Det tradisjonelle, rendyrkede sikkerhetskurset for fiskere ble avviklet. Sjøfartsdirektoratet krever nå at alle nye fiskere må gjennomføre det fulle STCW Grunnleggende sikkerhetskurs for sjøfolk. Dette kurset har en varighet på 5 dager (ca. 40 timer) og koster vanligvis mellom 12.000 og 18.000 kroner. Kurset er gyldig i 5 år før det må fornyes med et repetisjonskurs. Godkjente kurssentre over hele landet tilbyr denne opplæringen, blant annet Sikkerhetssenteret i Ålesund, ResQ i Haugesund og Stavanger, samt Falck i Bergen. Hvis du er registrert arbeidssøker, kan du forhøre deg med NAV, da de i enkelte tilfeller kan dekke kursavgiften som et arbeidsmarkedstiltak.

Sjømannsattest (Helseerklæring)

Du må også bestille time hos en godkjent sjømannslege for å få en helseerklæring. Legen tester syn, hørsel, fargesyn og generell fysisk form. Hvis du har alvorlige hjertefeil, ukontrollert epilepsi eller andre lidelser som kan sette mannskapet i fare på havet, vil du ikke få denne attesten. Egenerklæringen krever også at du er mentalt rustet for lange perioder i isolasjon under tøffe værforhold.

Utdanning vs. den uformelle veien via nettverk

Det finnes to vidt forskjellige inngangsporter til yrket, og begge har sine fordeler og ulemper.

Den formelle utdanningsveien består av 2 år på videregående skole (Vg1 Naturbruk og Vg2 Fiske og fangst), etterfulgt av 2 år som lærling om bord på en fiskebåt. Dette leder frem til et fagbrev som fisker. Fordelen med denne veien er at du får en strukturert opplæring, prioritet hos de største og mest moderne havfiskefartøyene, og et solid faglig fundament.

Men hva gjør du hvis du er 25 år og ferdig med videregående? Da må du bruke nettverksmetoden. De færreste sjarkeiere eller skippere legger ut ledige stillinger på tradisjonelle jobbportaler. De ansetter via bekjentskaper eller folk som møter opp personlig på kaia. Du må ringe rederiene direkte, sende åpne søknader og vise en ekstrem vilje til å jobbe hardt. Å starte som skårunge betyr at du gjør de tyngste og kjedeligste jobbene i starten - som vasking, egning av liner og sløying - til du har bevist at du tåler sjøsyke og hardkjør.

Hvordan fungerer lott-systemet og lønn?

Lønnen til en fisker skiller seg fundamental fra vanlige yrker på land. Du har sjeldent en fast timelønn eller fast månedslønn. I stedet lønnes du etter det tradisjonelle lott-systemet.

Lott betyr at mannskapet deler en avtalt prosentandel av båtens netto fangstinntekt etter at fellesutgifter som drivstoff, proviant og produktavgifter er trukket fra. Det betyr at inntekten din svinger voldsomt basert på kvotestørrelser, fiskepriser og hvor dyktig skipperen er til å finne fisken. I en ekstremt god sesong kan en fisker tjene mer på to måneder enn en vanlig arbeider gjør på et helt år. Men hvis båten opplever havari, eller fisket svikter, risikerer du å sitte igjen med minimale summer.

Medianlønnen for en fisker ligger på rundt 48.500 kroner i måneden, noe som utgjør i overkant av 580.000 kroner i året. Variasjonene er imidlertid enorme. Mens en fisker på en mindre kystfiskebåt eller sjark gjerne ligger på mellom 350.000 og 500.000 kroner i året, kan erfarne fiskere på store havfiskefartøy (som trålere eller ringnotbåter) bikke over 1.000.000 kroner i året i gode sesonger. For å beskytte fiskerne mot totale katastrofeår finnes det en statlig garantiordning som sikrer en minimumsinntekt dersom fisket svikter helt.

Registrering i Fiskermanntallet (Blad A og Blad B)

For å kunne drive yrkesfiske lovlig og nyte godt av de særskilte økonomiske fordelene næringen tilbyr, må du registrere deg i Fiskermanntallet hos Fiskeridirektoratet. Manntallet er delt inn i to kategorier:

Hovedyrke (Blad B) krever at du har fiske som din absolutte hovednæring. Du må ha en årlig bruttoinntekt fra fiske på minst 100.000 kroner, og du kan ikke ha fulltidsjobb på land (inntektsgrensen fra annen virksomhet er satt til maksimalt 300.000 kroner i året). Du må også arbeide minst 150 dager på sjøen i året. Blad B gir deg fulle sosiale rettigheter, særskilte dagpengerordninger og tilgang til gunstige pensjonsordninger.

Biyrke (Blad A) er for de som driver med fiske ved siden av en annen jobb på land. Her er kravet en minsteinntekt fra fiske på 50.000 kroner i året, og du må tilbringe mellom 130 og 149 dager på sjøen. Inntekten din fra jobben på land kan ikke overstige 400.000 kroner.

Fiskerfradraget er en av de største økonomiske fordelene ved å stå i manntallet. Både de på Blad A og Blad B kvalifiserer til dette særskilte skattefradraget, som gir deg et betydelig skattefritt bunnfradrag på inntekt opptjent direkte fra fangst.

Sammenligning av inngangsporter til fiskeriyrket

Fagbrev via videregående skole

- Lærlinglønn, som gradvis øker gjennom læretiden

- Gratis offentlig utdanning, sikkerhetskurset er dekket av skolen

- 4 år totalt (2 år på skole og 2 år som lærling i bedrift)

- Meget høy. De store havfiskrederiene prioriterer søkere med fagbrev

Uformell søking uten erfaring

- Full eller redusert lott (skårunge-lott) fra første fulle fangst

- Må dekke sikkerhetskurs (12.000-18.000 kr) og legeattest selv

- Fra noen uker til måneder med aktiv nettverksbygging og jobbsøking

- Varierende. Krever tålmodighet, oppmøte på kaia og flaks

Hungs vei til sjøen: Fra bilmekaniker til dekksgutt på fiskebåt

Hùng, en 26 år gammel bilmekaniker fra Tromsø, mistet verkstedjobben sin og bestemte seg for å oppfylle drømmen om å jobbe på fiskebåt. Uten maritim utdanning eller kontakter i næringen, møtte han umiddelbart en vegg av avslag da han ringte rundt til tilfeldige skippere.

Første forsøk var en fiasko da han dro til kaia i Skjervøy uten papirer. En erfaren skipper ga han klar beskjed: Ingen tar med en grønnskolling uten kurs, det er for farlig hvis det begynner å brenne eller båten tar inn vann.

Hùng innså feilen, brukte oppsparte midler på et 40-timers STCW-sikkerhetskurs og fikk sjømannsattesten. Med kursbeviset i hånden dro han tilbake til havnene, ikke for å ringe, men for å banke fysisk på lugardørene under vinterfisket.

Etter tre uker med avslag fikk han sjansen som skårunge på en kystsnurrevadbåt der en i mannskapet hadde skadet hånden. Den første uken spydde han kontinuerlig i stiv kuling, men han nektet å gå ned i lugaren og fortsatte å bløgge fisk med såre fingre. Etter fire uker på sjøen mottatte han sin første lott på 65.000 kroner, og skipperen tilbød ham fast plass for resten av sesongen.