Er det hai i Oslofjorden?

Er det hai i Oslofjorden? Arter og fakta

Mange lurer på om det finnes er det hai i oslofjorden. Forstå mer om dyrelivet under overflaten og oppdag hvilke arter som faktisk befinner seg i fjorden uten å bekymre deg for farlige møter.

Er det hai i Oslofjorden?

Ja, det finnes absolutt hai i Oslofjorden. Faktisk lever det rundt 8 til 9 faste haiarter i norske farvann, og flere av disse besøker fjorden vår regelmessig.

Spørsmålet om det finnes hai i Oslofjorden dukker opp hver eneste sommer. Mennesker flest forbinder haier med varme, tropiske strøk og hvite strender. Slik er det imidlertid ikke. Våre kalde farvann huser et overraskende og rikt mangfold av haier. Men det er én spesiell feiloppfatning om størrelsen på disse haiene som nesten alle tar feil av - jeg skal forklare nøyaktig hva dette er når vi ser nærmere på brugden lenger ned i artikkelen.

Farlige haier i Oslofjorden: Er det trygt å bade?

Ingen av de faste eller besøkende haiene i Oslofjorden er farlige for mennesker. De er som regel svært sky og spiser utelukkende plankton, krepsdyr og småfisk.

Hver sommer ser vi bekymrede innlegg fra folk som er redde for å la barna bade. Jeg forstår frykten godt. Første gang jeg fridykket ved Drøbak og så en stor skygge under meg, fikk jeg fullstendig panikk. Pulsen gikk i taket. Det viste seg å være en helt ufarlig småflekket rødhai. Dette lærte meg at frykten vår ofte bygger på skrekkfilmer, ikke på den norske marine virkeligheten. Haiangrep i Norge er et ikke-eksisterende problem.

For å være helt ærlig er mennesker en mye større trussel mot haien enn omvendt. Mange av haiarter i norge er ekstremt sårbare for bifangst og miljøendringer i fjorden.

Hvor i Oslofjorden er sjansen størst for å se hai?

Hvis du faktisk ønsker å se en hai, må du smøre deg med tålmodighet. Det er i ytre Oslofjord, spesielt rundt Færder og Hvaler, at sjansene er størst. Her er vannet dypere og saltere. Inne i indre fjord er observasjoner svært sjeldne.

Vanlige haiarter i Norge og Oslofjorden

Når vi snakker om haiarter i Norge, er det et utvalg som skiller seg ut. Småflekket rødhai, pigghå, svarthå og hågjel utgjør majoriteten av den faste bestanden.

Småflekket rødhai oslofjorden

Småflekket rødhai oslofjorden er kanskje den mest kjente og observerte gjesten. Den er ganske liten, vanligvis bare 70 til 80 centimeter lang, og kjennetegnes av de karakteristiske mørke flekkene. Den trives aller best på sandbunn hvor den jakter på krepsdyr om natten.

Brugde - Den gigantiske gjesten

Her er den store feiloppfatningen jeg nevnte tidligere: Folk flest tror haiene her utelukkende er små. Men brugden, som av og til gjester ytre Oslofjord, er faktisk verdens nest største hai. Den kan bli over 10 meter lang og veie utrolige 4 tonn. En gigant. Mange får sjokk når de hører dette. Men på tross av den enorme størrelsen, er den en fredelig planktoneter. Den svømmer rolig med gapet åpent for å filtrere sjøvann.

Myter og motsetninger om hai i kalde farvann

Vanlig oppfatning er at kaldt vann betyr færre arter og et kjedeligere marint liv. Men basert på min egen erfaring med dykking, er dette rett og slett feil. Dypvannshaier trives utmerket i det iskalde, bekmørke vannet nede på flere hundre meters dyp.

Se for deg dette. Du dykker ned i mørket, og plutselig ser du en liten hai som lyser. Science fiction? Nei, virkelighet. Svarthåen - en av våre vanligste arter - har bioluminescerende organer som sender ut et svakt lys. Slike tilpasninger gjør det kalde vannet vel så fascinerende som et hvilket som helst tropisk korallrev.

Sammenligning av kjente haier i norske farvann

Småflekket rødhai

- Typisk 70-80 cm lang

- Absolutt ikke, ekstremt sky

- Krepsdyr, snegler og småfisk

Pigghå

- Rundt 1 meter lang

- Nei, men har en giftig pigg foran ryggfinnene som kan stikke fiskere

- Stimfisk som sild og brisling

Brugde

- Opptil 10-12 meter lang

- Helt ufarlig tross enorm størrelse

- Filtrerer plankton fra overflatevannet

Karis møte med rødhaien i Drøbak

Kari, en 32 år gammel fridykker fra Drøbak, hadde lenge drømt om å observere småflekket rødhai i sitt naturlige habitat. Hun visste at de fantes i fjorden, men etter mange forsøk fant hun ingenting.

Hennes første tilnærming var å dykke midt på lyse dagen over store tareprøver. Hun svømte i timevis i det kalde vannet. Resultatet? Null haier og enorm frustrasjon. Hun holdt på å gi opp hele prosjektet.

En kveld snakket hun med en eldre lokal fisker. Han forklarte at rødhaien er nattaktiv og foretrekker ren sandbunn fremfor tare. Hun justerte strategien umiddelbart, og dykket heller klokken 23:30 med en god undervannslykt.

Samme natt observerte hun tre småflekkede rødhaier på bare 5 meters dyp. Hun lærte at timing og kunnskap om dyrets faktiske biologi er langt viktigere enn å bare bruke mange timer blindt i vannet.