Hva er Norges eldste avis?

Hva er norges eldste avis? Historien fra 1763

Å forstå hva er norges eldste avis gir innsikt i utviklingen av medier og ytringsfrihet i samfunnet. Pressehistorien viser hvordan tidlige trykksaker formet folks hverdag og spredte informasjon i gamle dager. Les videre for å oppdage detaljene om landets aller første nyhetsmedium og dens historiske oppstart.

Norges eldste avis gjennom tidene

Norges aller eldste avis er Norske Intelligenz-Seddeler, som kom ut med sitt første nummer i Christiania (dagens Oslo) 25. mai 1763. Svaret på dette spørsmålet kan imidlertid variere en smule avhengig av om du leter etter den første avisen som noen gang ble trykket, eller den eldste avisen som fremdeles eksisterer i dag.

For å forstå hvordan norsk pressehistorie startet, må vi spole tiden tilbake til siste halvdel av 1700-tallet. Den gangen var medielandskapet preget av streng kongelig sensur fra København, og det å starte en uavhengig avis var en risikabel affære som krevde både tålmodighet og de rette kontaktene. Men det finnes en annen kandidat i Trondheim som også bærer tittelen med stolthet.

Historien bak Norske Intelligenz-Seddeler

Norske Intelligenz-Seddeler ble grunnlagt og trykket av Samuel Conrad Schwach i 1763. I starten utkom den beskjedne publikasjonen kun en enkelt gang i uken. Innholdet var svært ulikt det vi forbinder med moderne journalistikk i dag, ettersom strenge regler hindret utgiveren fra å trykke dagsaktuelle politiske nyheter.

Schwach måtte navigere smart for å omgå sensuren. I min tidlige forskning på eldre trykksaker ble jeg overrasket over hvor mye av innholdet som faktisk besto av rene kunngjøringer, moraliserende tekster, dikt og avertissementer. Det var rett og slett ikke lov å skrive om det som rørte seg i samfunnet. Først rundt 1814 endret dette seg. Avisen holdt det gående helt frem til 1920, da den til slutt ble kjøpt opp og oppslukt av Verdens Gang. En imponerende levetid.

Adresseavisen: Den eldste som fremdeles utkommer

Hvis spørsmålet gjelder medier du faktisk kan lese i dag, er Adresseavisen i Trondheim Norges eldste gjenlevende avis. Den ble etablert 3. juli 1767 under det mildt sagt lange navnet Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger. De fikk tildelt en eksklusiv enerett på formidling av nyheter og annonser i hele Midt- og Nord-Norge.

Her er det verdt å merke seg en viktig nyanse. Mens norske intelligenz seddeler ble lagt ned, har Adresseavisen overlevd kriger, teknologiske skifter og økonomiske kriser i uavbrutt drift. Det gjør den til et unikt historisk monument i den nordiske mediebransjen. For mange trøndere er den fremdeles den viktigste kilden til lokale nyheter.

Tidlige milepæler i norsk pressehistorie

Utover på 1800-tallet begynte ting å skyte fart i Distrikts-Norge. Sivert Aarflot startet i 1810 utgivelsen av Norsk Landboeblad. Dette regnes som den aller første avisen som ble redigert og trykket ute på landsbygda, nærmere bestemt i Volda. Litt senere, i 1819, dukket Morgenbladet opp som landets aller første dagsavis som kom ut kontinuerlig gjennom hele uken.

Nye konsepter snudde opp ned på folks hverdag. Plutselig fikk vanlige borgere tilgang til ferske nyheter oftere enn en gang i måneden. Men veien dit var kronglete. Men mer om de praktiske forskjellene på disse tidlige gigantene i sammenligningen under.

Sammenligning av de historiske pionerene

Norske Intelligenz-Seddeler

• 1763 i Christiania

• Nedlagt i 1920 og innlemmet i Verdens Gang

• Annonser, økonomiske meldinger og underholdende folkeopplysning

Adresseavisen

• 1767 i Trondheim

• I full drift som regionavis for Trøndelag

• Offentlige kunngjøringer, nyheter og regionale avertissementer

Morgenbladet

• 1819 i Christiania

• Eksisterer i dag som en riksdekkende ukeavis

• Politisk debatt, samfunnskritikk og daglige nyheter

Historikeren Johannes oppdagelse i arkivene

Johannes, en lokalhistoriker på 45 år fra Trondheim, skulle skrive en jubileumsbok om trøndersk handel på 1700-tallet. Han slet med å finne pålitelige kilder fra perioden før 1800, ettersom de fleste private brev var gått tapt.

Første forsøk var å lete i gamle rettsprotokoller, men dokumentene var delvis ødelagte av fukt. Han brukte tre uker uten å finne de konkrete prislistene han trengte for å fullføre kapittelet sitt.

Vendepunktet kom da han innså at de gamle adressekontorene trykket alt av rubrikkannonser. Han dro til Nasjonalbibliotekets digitale arkiv for å finkjemme de eldste utgavene av Adresseavisen fra 1767.

Etter to dager med digital skanning fant han nøyaktige skipsanløp og varepriser fra slutten av 1700-tallet. Boken ble fullført i tide og ga et unikt innblikk i datidens handelsrutiner basert på avisens annonser.