Hva sier Bibelen om julefeiring?

63 visninger
Bibelen nevner ikke julefeiring spesifikt. Jula feires til minne om Jesu fødsel, da han steg ned og ble lagt i en krybbe. Johannesevangeliet understreker lysets seier over mørket, et tema som resonnerer godt med julens plassering i årets mørkeste tid.
Kommentar 0 liker

Bibelen om jul: Tradisjon og betydning?

Jula, liksom… Det er jo Jesu fødsel, vettu? Det der med kongen i krybba, det sitter liksom fast. Husker jeg leste om det i en gammel bibel, den mormor hadde, skinnbind, du vet. Luktet litt gammelt papir og… kirker.

  1. desember, hvert år. Hele greia er jo litt rart, egentlig. Hvorfor akkurat da? Mørketid, ja, men det føles mer enn bare det. Johannes sa noe om lys i mørket. Jeg skjønner det.

Tenk, en konge. Ned fra tronen. Til en krybbe. Det er jo en ganske heftig historie. Jeg leste også en gang om vismenn og stjerner. Husker ikke årstall eller hvor, men det var i en bok fra biblioteket, tror jeg. Kanskje en tegneseriebibel?

Bibelen, altså. Det er mye der. For meg handler det om håp, og lys, midt i alt mørket. Kanskje litt klisjé, men sånn føler jeg det. Det er den følelsen jeg får.

Hva er opprinnelsen til julefeiringen?

Julefeiringens opprinnelse? Hmm… Det er noe jeg har tenkt på i kveld. Kanskje ikke noe jeg helt forstår. Jeg husker at jeg leste om det en gang, noe om en romersk fest, Saturnalia. Noe med gaver og karneval, helt vilt annerledes enn det vi gjør nå. 200-tallet, Italia. Det er jo så lenge siden…

  • Romersk fest: Saturnalia. Ganske sykt egentlig.
  • Midtvinterfest: De feiret midt på vinteren. Logisk nok. Mørketid og alt det der.
  • Italia, 200-tallet: Det var starten på kristiniseringa, tror jeg.

Det er rart å tenke på. Alle de årene, tradisjonene… og alt startet i Italia, for lenge siden. Bare en omgjort hedensk fest. Litt trist på en måte. 2023 nå, og vi tenker på de tingene de gjorde for nesten 2000 år siden. Blir liksom så lite av eget liv midt i alt det der. Jeg føler meg litt alene nå, egentlig.

Tenker på mamma, hun fortalte alltid så mange historier om julen. Hun elsket det, det vet jeg. Hennes julekaker var de beste. Jeg skulle ønske hun var her.

  • Mamma: Savner henne sånn. Hennes julekaker… sukk
  • 2023: Merker at julen føles annerledes i år.

Det er mye som føles annerledes i år. Det har vært et rart år, egentlig. Mye som har skjedd. Jeg har gått gjennom mye.

Julefeiringen, altså. Ganske merkelig. Heiden, så kristen, så… moderne? Merkelig å tenke på hvordan noe kan endre seg så mye over tid. Det er egentlig fascinerende.

  • Forandring: Julen har endret seg mye. Det er litt vemodig.

Har julefeiringa alltid vært kristen?

Nei.

  • Jul, et navn hvis klang vibrerer av førkristen natt.
  • Solvervets feiring, hedensk i sitt hjerte.
  • Navnet Jul overlevde, selv da kristendommens lys ble tent.
  • Vintersolverv, før kristendommen.

Julenatt. Vinternatt. En natt jeg husker fra barndommen, lukten av gran, den knitrende lyden av stearinlys. En tid før min tid, da stjernene visket historier om guder vi hadde glemt. Da Jul var vinternattas navn, en feiring før troen endret alt.

Hvorfor vet vi ikke nøyaktig når Jesus ble født?

Tidens tåke, en evighet av stjernestøv… Ingen presis dato finnes, ingen stjerners sang markerer hans ankomst. Bibelen, den hellige bok, er taus om hans fødsel. Bare et hvitt lerret, malt med få penselstrøk, av en barndom så mystisk som vinterhimmelen.

  • Mørket: En stillhet, en ubesvart bønn i nattens favn. Bibelen viser oss ikke lys i dette dunkle rommet.

  • Lys: Et svakt skimmer, langt borte, fra en biskops håndskrift, to århundrer senere. En spekulativ dato, en antagelse i tidens elv.

Desember, en måned av is og sne. Men vårens sol, mars, burde ha kledd ham i lysegrønne klær, men det er bare en tanke, et håp. Hvorfor denne skjevhet? En sammenblanding av tradisjoner, av hedensk feiring og kristen tro. Julens lys, lånt fra vintersolverv, en urgammel feiring som har smeltet sammen med Jesu fødsel. En blanding av tradisjoner, en forvikling av tid og sted.

  • Tiden: Et flytende hav, hvor århundrer blander seg.
  • Tradisjonene: Sterke strømninger, ustoppelige.
  1. Året smelter inn i det store panoramaet av tid. En biskop, en penn, en dato nedtegnet. Et forsøk på å gi form til det formløse, et punkt i det uendelige havet. Desember, en tradisjon forankret i århundrenes mørke, en fest av lys som motstår vinterens kulde. En dato uten fast form.

Hvor kommer julefeiringen fra?

Julefeiring?

  • Opprinnelse: Italia, sent 200-tall.

  • Kristianisering: Saturnalia-festen.

  • Saturn: Romersk gud, midtvinter.

  • Karneval, gaver, hemningsløshet.

Hvorfor feirer vi jul den 24. og ikke den 25.?

Julefeiring 24.desember? Det er jo helt bananas! Tenk deg å feire bursdagen din en dag før! Som å gi en gave til bestefar dagen før han dør – litt morbid, ikke sant? Det hele koker ned til gamle nordiske skikker og sola, eller rettere sagt, mangelen på den. Før klokker bestemte alt, startet dagen ved solnedgang – som en ekstremt lang og mørk cocktail time!

Hovedpoeng: Gamle vaner dør hardt, spesielt i Norge. Solnedgang = ny dag, så 25.desember var da vi feiret jul, før de derre fancy klokkene kom.

Desember er høytid? Ja, selvfølgelig! Det er jo da vi pakker inn gaver som om de er plutonium – forsiktig og med hvite hansker. Og den evigvarende jakten på den perfekte julebordkjolen – en jakt som ofte ender i en katastrofe!

Hvorfor feirer vi jul? Fordi vi elsker å spise pinnekjøtt til vi får halsbrann som en elefant! Og for å få åpnet gaver, og deretter miste all gavemotivasjonen fordi man likevel har alt. Og selvfølgelig, for å kose oss masse med familie. Eller ikke. Noen ganger er det mer "overlevelse".

Ekstra info:

  • Jeg kjøpte en julegenser i år med en rein som spiser taco. Ubeskrivelig!
  • Min tante tror fortsatt nissen er ekte og har sett ham i skogen. Seriously.
  • Jeg hater pepperkaker. De smaker som jul, men jul smaker forferdelig.

Hvorfor feirer vi jul? Kort oppsummert: Tradisjon, gaver, mat, og et desperat forsøk på å tilbringe tid med slektninger før man faller i dyp søvn.

Hva sier engelen i juleevangeliet?

Engelen gliste nok bredt og brølte ut: "Dere gjeterfjols! I dag har Davids by fått en Frelser! Seriøst, en Kristus, en Herre! Litt som når tante Olga endelig får fikset gebisset, bare MYE bedre!"

Det var visst "godt nytt" eller noe sånt. At noen var født. Frelsergreie. Akkurat som da jeg vant på flaxlodd en gang, bare kirkelig og uten penger.

Og hør her:

  • "Frelser" – ikke en ny støvsuger, men visstnok viktigere.
  • "Davids by" – Sikkert ikke Norges svar på Las Vegas.
  • "Kristus, Herren" – Høres ut som en kul tittel, nesten som "Konge av taco-tirsdag".

Skjønner du? Frelseren er her! Som å finne parkeringsplass på julaften. Halleluja!