Hvilken måned er den mørkeste?

Hvilken måned er den mørkeste: Desembers mørketid

hvilken måned er den mørkeste vekker stor nysgjerrighet når vintermørket setter inn og dagslyset forsvinner raskt i landet. Å forstå hvorfor denne perioden oppleves så lang og mørk gir verdifull innsikt i sesongens naturlige og astronomiske årsaker.

Desember - årets mørkeste måned i Norge

Desember er offisielt den mørkeste måned i norge i året på den nordlige halvkule, i hvert fall hvis vi måler ut fra ren mangel på dagslys. Dette skyldes jordens helning og bane rundt solen, noe som gjør at dagene blir gradvis kortere frem mot vintersolverv, før lyset sakte begynner å snu. Mange blander sammen selve merkedagen for solsnu med hele perioden, men det er i desember at den totale mengden soltimer når sitt absolutte bunnivå.

Da jeg flyttet til Nord-Norge for noen år siden, var jeg helt uforberedt på mørket. Jeg trodde det bare handlet om å skru på lyset litt tidligere om kvelden. Så feil kan man ta. Den dype skumringen som preger hele døgnet i desember, ga meg et ordentlig kultursjokk. Det er en spesiell form for tomhet som oppstår når dagslyset nesten forsvinner helt. Særlig i ukene rundt midten av måneden føles det som om solen har glemt oss helt. Men midt oppi dette lærte jeg også å sette pris på det dempede, blå lyset.

Hva skaper det dype vintermørket?

Det astronomiske fenomenet bak mørket handler verken om uvanlige solbaner eller at solen slukker. Det er rett og slett et resultat av jordaksens helning på 23,4 grader. Når jorden kretser rundt solen, fører denne helningen til at den nordlige halvkule peker bort fra solstrålene i vintermånedene. Jo lenger unna solen vi vipper, desto kortere blir dagene hos oss. Dette skaper et unikt perspektiv på årstidene våre.

Her er det viktig å skille mellom astronomiske prinsipper og hverdagsfølelsen vår. Vintersolverv faller som regel på 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule. Denne dagen står solen lavere på himmelen midt på dagen enn noen annen dag i året. Det betyr at vintersolverv er når er årets mørkeste dag og lengste natt. Mange tror feilaktig at alt blir lyst med en gang solen snur. Virkeligheten er annerledes. Lysendringen skjer ufattelig sakte i starten. Den første dagen etter solverv øker dagslyset bare med magre 3 sekunder. Det tar lang tid før øynene våre merker forskjell.

Faktisk må vi godt ut i januar før det merkes. Rundt midten av januar øker dagslyset med omtrent 3 til 4 minutter per dag. Først i mars merker vi den virkelige våreksplosjonen, der dagene forlenges med opptil 5,5 minutter i døgnet. Dette utgjør en samlet økning på nesten 2 timer og 45 minutter i løpet av mars måned. Så mørket slipper ikke taket med et trylleslag.

Mørketid og polarnatt: Geografiske forskjeller i Norge

Norges langstrakte geografi gjør at opplevelsen av desembermørket varierer dramatisk fra sør til nord. Mens Sør-Norge tross alt får noen få timer med lav vintersol hver dag, preges Nord-Norge av mørketid. Mørketid betyr i teorien at solskiven forblir helt under horisonten gjennom hele døgnet. Men mørketiden er ikke ensbetydende med stummende mørke. Det handler mer om et langstrakt tussmørke, der himmelen farges i dype nyanser av blått, rosa og lilla.

I Oslo er dagen under vintersolverv rundt 5 timer og 54 minutter lang. Solen kryper bare akkurat over horisonten før den takker for seg i 15-tiden. Drar du lenger nord, forsvinner solen fullstendig. I Tromsø varer mørketiden i 49 dager, fra 27. november til 15. januar. På Nordkapp strekker det samme fenomenet seg over 62 dager. Aller mørkest er det på Svalbard og i Longyearbyen. Der varer mørketiden i hele 82 dager - fra 26. oktober til 16. februar.

Når mørket er på sitt dypeste, snakker astronomene om polarnatt. Dette inntreffer når solen står mer enn 6 grader under horisonten, og det ikke lenger finnes spor av tussmørke eller skumring midt på dagen. I Longyearbyen varer denne stummende polarnatten fra 11. november til 30. januar. Da er det stummende mørkt. Helt svart. For å overleve ukesvis med slikt mørke må man endre tankesett helt. Jeg prøvde først å opprettholde mine vanlige rutiner med utendørs kveldsturer i mørketiden. Det endte med at jeg snublet i en usynlig iskant og forstuet ankelen skikkelig.

En smertefull lærdom. Etter det lærte jeg å roe ned tempoet og bruke brodder hver eneste dag.

Atmosfærisk lysbrytning endrer teorien

Det er en fascinerende forskjell på teori og praksis når det gjelder det geografiske mørket. Rent geometrisk skulle grensen for mørketid gå nøyaktig ved polarsirkelen på 66,5 grader nord. Slik er det ikke i den virkelige verden. Jordens atmosfære fungerer nemlig som en gigantisk linse. Luftlagene avbøyer solstrålene - et fenomen som kalles atmosfærisk refraksjon - slik at lyset bøyes over horisonten. Dette flytter den faktiske grensen for mørketid omtrent 0,5 grader lenger nord.

Dette er årsaken til at en by som Bodø faktisk ikke har mørketid i det hele tatt, selv om den ligger nord for polarsirkelen. Mellom 15. og 29. desember kan innbyggerne der fortsatt skimte den øvre kanten av solskiven på en klar dag. Lokale fjell og topografi kan likevel skygge for lyset i praksis, men astronomisk sett slipper byen unna den offisielle mørketiden takket være luftens brytning av lysstrålene.

Dagslys og mørke på tvers av norske byer i desember

Oslo

• Svært lav, solen når maks 6,6 grader over horisonten
• Ingen mørketid, solen stiger opp hver dag
• Omtrent 5 timer og 54 minutter med dagslys

Bodø

• Ligger akkurat på grensen, solskiven skraper horisonten
• Ingen offisiell mørketid, men skjermes ofte av fjell
• Solen er teknisk sett synlig i kortere perioder grunnet refraksjon

Tromsø (Mørketidsperle)

• Solen forblir under horisonten hele døgnet
• Varer i 49 dager fra slutten av november til midten av januar
• 0 timer dagslys, solen er helt under horisonten

Longyearbyen

• Solen står dypt under horisonten, mer enn 6 grader under
• Varer i 82 dager fra slutten av oktober til midten av februar
• Fullstendig mørke uten tussmørke midt på dagen

Hanas mørketidstilpasning: Fra Tromsø til hverdagsbalanse

Hana, en 34 år gammel ingeniør bosatt i Tromsø, slet voldsomt med energinivået hver eneste desember etter at hun flyttet til byen for en ny jobb i et lokalt IT-selskap. Hun følte seg konstant utmattet og greide knapt å holde seg våken gjennom arbeidsdagen under mørketiden.

Hennes første forsøk på å løse problemet var å kjøpe en ekstremt kraftig dagslyslampe som hun skrudde på full styrke rett før leggetid om kvelden. Resultatet var katastrofalt da søvnrytmen ble totalt ødelagt og hun endte opp med å ligge våken til klokken 4 om natten mens hodet dundret.

Etter to uker med total utmattelse innså Hana feilen sin gjennom en samtale med en kollega som hadde bodd i nord i flere tiår. Hun flyttet lysterapiøkten til nøyaktig 20 minutter hver morgen klokken 7, kombinert med en rask gåtur i skumringstimen midt på dagen.

Innen utgangen av desember rapporterte Hana at hun sov betydelig bedre og at den tunge ettermiddagstrettheten var redusert med anslagsvis halvparten, noe som forvandlet mørketiden fra en årlig krise til en koselig vinterperiode.