Hvor i Norge finnes det hai?

Hvor i Norge finnes det hai: Arter og utbredelse

Interessen for marine arter langs norskekysten vekker nysgjerrighet rundt hvor i norge finnes det hai. Å forstå mangfoldet gir god innsikt i det maritime økosystemet uten at man trenger å bekymre seg unødig for farlige situasjoner.

Hvor i Norge finnes det hai?

Det finnes mange haier i norske farvann, og de lever langs hele kysten fra Oslofjorden til Barentshavet. Det er registrert 18 ulike haiarter i oslofjorden eller landet opp gjennom årene, men det er bare 9 arter som regnes som faste beboere i landet vårt. Farvannene våre har et rikt biologisk mangfold, og i Oslofjorden alene finnes det faktisk 8 unike haiarter som oppholder seg der enten fast eller i perioder.

Mange tror at haier bare hører hjemme i tropiske strøk, men sannheten er en helt annen. Norske haier foretrekker stort sett dypt og kaldt vann ute på det åpne havet. De følger gjerne etter store stimer av sild og makrell, noe som betyr at de sjeldent beveger seg helt inn til grunne badestrender. Farvannet vårt er stort, og haiene har rikelig med plass å boltre seg på. De svømmer lydløst rundt på jakt etter mat.

De vanligste leveområdene langs kysten

Selv om du kan støte på hai nesten hvor som helst langs den langstrakte kysten vår, er det noen områder som skiller seg ut. Vestlandet og de dype fjordene i Midt-Norge er kjente tilholdssteder for flere arter. Her finner de dype kystnære områder som gir perfekt beskyttelse og god tilgang på byttedyr. Særlig i sommermånedene kan man være heldig å se spor etter dem. De trives best i mørket.

Jeg husker min første opplevelse med havfiske på Vestlandet for noen år siden. Vi dro opp en line fra over hundre meters dyp, og plutselig kom en liten hai i norge til syne i det krystallklare vannet. Det var en fascinerende, men også litt skummel opplevelse for en som bare var vant til torsk og sei. Da lærte jeg at havet vårt skjuler langt mer enn det vi ser fra overflaten. Det endret mitt syn på norsk natur.

Hvilke haiarter finnes i Oslofjorden og langs kysten?

De 8 haiartene som finnes i Oslofjorden inkluderer småflekket rødhai, pigghå, svarthå, hågjel, brugde, kamtannhai, håbrann og gråhai. Blant disse er pigghåen og den småflekka rødhaien de du mest sannsynlig vil høre om eller se hvis du driver med dykking eller teinefiske. Disse artene har tilpasset seg det særpregede miljøet i fjorden, hvor det er god tilgang på krepsdyr og småfisk langs bunnen.

Det er en utbredt misforståelse at disse skapningene utgjør en fare for glade svømmere. Det finnes ingen dokumenterte tilfeller av ufrivillige eller farlige haier i norge på mennesker i moderne tid. De norske haiene er generelt sky og unngår mennesker så godt de kan. Hvis du ser en hai i Norge, er du med andre ord utrolig heldig. Det er ingen grunn til panikk.

Er noen av de norske haiene giftige?

Den eneste arten i Norge som faktisk kan skade deg i en eller annen form, er pigghåen. Denne haien har to pigger plassert foran ryggfinnene sine, og disse piggene kan skille ut en mild nervegift. Giften er overhodet ikke dødelig for mennesker, men det kan gjøre fryktelig vondt hvis du stikker deg på den under håndtering. Det krever forsiktighet. Pass på fingrene.

Sammenligning av tre kjente haiarter i Norge

Pigghå

• Har giftige pigger foran ryggfinnene for forsvar

• Lever i stimer langs hele kysten, ofte på sand- eller mudderbunn

• Mellom 90 og 120 cm lang

Småflekket rødhai

• Har et vakkert, flekkete mønster og er mest aktiv om natten

• Svært vanlig i mørke og dype områder i Sør-Norge og Oslofjorden

• Blir sjelden over 100 cm lang

Brugde

• Verdens nest største fisk, men spiser utelukkende små plankton

• Svømmer i de øvre vannlagene langs kysten for å filtrere næring

• Kan oppnå en lengde på over 10 meter

Idas jakt på den skjulte Oslofjord-haien

Idas, en 34 år gammel hobbydykker fra Drøbak, drømte om å fotografere en levende hai i Oslofjorden, men slet i over tre måneder med elendig sikt og feilbelysning under vann.

Først prøvde hun å lete i helgene midt på dagen nær populære badestrender, noe som bare resulterte i kalde fingre, tomme kameraruller og dyp frustrasjon over manglende resultater.

Vendepunktet kom da hun innså at rødhaien er nattaktiv, noe som fikk henne til å endre taktikk til nattdykk på over 20 meters dyp med kraftige lykter.

Etter fire uker med denne tilnærmingen lyste hun rett på en småflekket rødhai som lå rolig på sandbunnen, et magisk øyeblikk som beviste at tålmodighet i fjorden lønner seg.