Hvorfor kalles urbefolkningen i Amerika for indianere?

Hvorfor kalles urbefolkningen i Amerika for indianere?

Utforsk bakgrunnen for navnet som harfulgt den hvorfor kalles urbefolkningen i amerika for indianere i århundrer. Lær om oppdagelsesreisendes feiltakelser og hvordan historiske misforståelser formet språket vårt i møte med nye verdensdeler.

Den historiske misforståelsen bak navnet

Begrepet indianer oppstod som følge av en monumental geografisk feilvurdering da Kristoffer Columbus seilte over Atlanterhavet i 1492. Siden målet hans var å finne en vestlig sjøvei til Asia - et område europeerne på den tiden ofte omtalte kollektivt som Indiene - trodde han feilaktig at øyene i Karibia var en del av det indiske subkontinentet.

Basert på denne feilantakelsen kalte han menneskene han møtte for indios, som er det spanske ordet for indere. Da det senere gikk opp for europeiske kartografer at Columbus faktisk hadde støtt på et helt nytt kontinent, var betegnelsen allerede så innarbeidet at den ble hengende ved. Det norske ordet har funnet veien inn i språket via den engelske formen indian.

Når man dykker ned i gamle skipslogger, ser man hvor fastlåst denne misforståelsen var. Men det er en annen side ved saken som mange overser, noe jeg skal komme tilbake til i delen om hvorfor kalles indianere indianere under.

Hvorfor begrepet anses som utdatert i dag

I moderne språkbruk blir ordet indianer i økende grad faset ut fordi det er både historisk upresist og språklig begrensende. Problemet med ordet er at det skjuler det enorme mangfoldet av unike kulturer, språk og sivilisasjoner som eksisterte lenge før den europeiske koloniseringen.

Før europeernes ankomst var kontinentet hjemsted for en enorm befolkning. Forskere anslår at det levde rundt seksti millioner mennesker i Amerika i 1492. Disse menneskene var fordelt på hundrevis av uavhengige nasjoner og snakket opp mot fire tusen forskjellige språk. Å samle alle disse under én felles merkelapp blir omtrent som å kalle alle innbyggere i Europa, Asia og Afrika for det samme navnet bare fordi de bor på landfaste områder.

Jeg husker min egen skepsis da jeg for noen år siden begynte å studere opprinnelige kulturer i Nord-Amerika. For meg var ordet indianer bare et nøytralt samlebegrep fra historiebøkene. Men etter å ha tilbrakt tid med representanter fra ulike stammer, innså jeg hvor flatt og unyansert dette ordet føles for dem det gjelder. Det visker ut identiteten til enkeltfolkeslag som lakota, cherokee eller haudenosaunee.

Hva kalles urbefolkningen i Amerika i dag?

Hvilke ord som foretrekkes i dag, avhenger i stor grad av geografi og formell kontekst, og praksisen varierer betydelig mellom land som USA og Canada. Fagmiljøer og offentlige institusjoner over hele verden har i dag gått over til mer respektfulle samlebetegnelser.

I offisielle og akademiske kretser i Norge brukes i dag begreper som amerikanske urfolk, urbefolkning eller opprinnelige folk. Dette speiler den internasjonale utviklingen der man ønsker å anerkjenne folkenes status som de første menneskene på kontinentet.

Her er den nyansen i moderne språkbruk som jeg nevnte tidligere: Ordet har i dag en helt annen klangbunn enn før. Det handler ikke bare om å rette opp en gammel navnefeil fra Columbus sin tid. Det handler om verdighet. Mange opplever at det gamle begrepet bærer med seg en tung arv av kolonisering, undertrykkelse og Hollywood-stereotypier - og det er nettopp hvorfor kaller vi det indianere må endre seg.

Foretrukne begreper i ulike regioner

USA (Native Americans)

• Native Americans eller American Indians brukes ofte i formelle og juridiske sammenhenger
• Lokalt foretrekker de aller fleste å bli identifisert med sitt spesifikke stammenavn, som navajo, cherokee eller sioux
• Det finnes i dag fem hundre og syttifire føderalt anerkjente urfolksgrupper i landet

Canada (First Nations) ⭐

• First Nations brukes om den delen av urfolkene som ikke er inuitter eller métis
• Begrepet understreker at disse gruppene var selvstendige nasjoner lenge før staten Canada ble opprettet
• Myndighetene har fjernet de gamle betegnelsene helt fra sine offisielle folketellinger

Læreren Lenas utfordring med gamle skolebøker

Lena, en ungdomsskolelærer i samfunnsfag i Bergen, skulle undervise om Amerikas historie. Skolens lærebøker var ti år gamle og brukte konsekvent ordet indianer i alle kapitler, noe som skapte usikkerhet i klasserommet.

Hennes første forsøk var å rette på elevene hver gang de leste høyt fra boken. Dette førte til frustrasjon, og elevene ble redde for å si feil ord i timene i stedet for å delta aktivt i diskusjonen.

Løsningen kom da hun snudde problemet til en læringsmulighet. Hun la bort bøkene og ba i stedet elevene undersøke hvorfor ordet stod der historisk, og sammenligne det med moderne kilder på nett.

Resultatet ble at klassen selv foreslo å bruke de spesifikke stammenavnene i prosjektoppgavene sine. Elevene fikk en dypere forståelse for at språkbruk endrer seg i takt med historisk bevissthet.