Når ble Nidaros Trondheim?

Når ble Nidaros Trondheim? Historien og bakgrunnen bak navnet

Mange lurer på når ble nidaros trondheim og hvilke prosesser som ligger bak det kjente navneskiftet. Riktig innsikt i byens navnehistorie forhindrer misforståelser om den historiske utviklingen og gir verdifull kunnskap om kulturarven. Les videre for en grundig gjennomgang av hvordan dagens bynavn ble etablert.

Da trønderhovedstaden ble tvunget til å hete Nidaros

Byens offisielle navn ble ved lov av 1. januar 1930 endret fra Trondhjem til Nidaros, men etter en usedvanlig bitter navnestrid ble Nidaros allerede ved lov av 6. mars 1931 byttet ut med Trondheim. Denne dramatiske perioden i mellomkrigstiden står igjen som en av de mest intense kulturfektingene i norsk historie, der lokalbefolkningen nektet å bøye seg for statlige vedtak.

Det kan virke underlig i dag at et bynavn kunne utløse gateslagsmål, hærverk og dyp politisk splittelse. Men for innbyggerne handlet det om identitet, lokaldemokrati og motstand mot det de opplevde som et aggressivt målpolitisk eksperiment ovenfra.

Bakgrunnen for navnestriden: Kampen mot det danske

På begynnelsen av 1900-tallet skylte en sterk nasjonalbølge over Norge. Etter århundrer under dansk og svensk styre, ønsket mange å renske det norske kartet for det de anså som tysk-danske språklige levninger. Byer som Kristiania hadde med suksess blitt til Oslo i 1925, og Fredrikshald ble til Halden i 1927.

Neste naturlige mål for de mest iherdige nasjonalistene og målfolket var nidaros trondhjem navneendring. De argumenterte med at Trondhjem var en fordanskning, og at man burde vende tilbake til middelaldernavnet Nidaros - navnet som kong Olav Tryggvason ga byen, og som var knyttet til den mektige Nidarosdomen.

Jeg skjønner godt den historiske romantikken som lå bak ideen. Å knytte byen tettere til sin stolte fortid som Norges eldste hovedstad høres jo vakkert ut på papiret. Men som lokalbefolkningen raskt skulle vise: man kan ikke bare viske ut flere hundre år med levd kulturhistorie over natten.

Folkeavstemningen i 1928: En befolkning i total opposisjon

For å lodde stemningen ble det avholdt en lokal, rådgivende folkeavstemning i byen i 1928. Resultatet var et massivt og uomtvistelig svar fra innbyggerne. Hele 17.163 stemte mot en endring, mens usle 1.508 personer stemte for Nidaros.

Over 90 prosent av befolkningen sa altså et rungende nei til Nidaros. Bystyret var også i flertall mot endringen og advarte Stortinget om at et påtvunget navneskifte ville bli opplevd som et grovt overgrep mot byens innbyggere.

Men her kommer den store haken. Det satt et nasjonalistisk flertall på Stortinget, anført av partiet Venstre og Noregs Ungdomslag, som nektet å lytte til de lokale stemmene. Lovvedtaket ble presset igjennom i juni 1929. Med knappest mulig flertall i Lagtinget - 20 mot 18 stemmer - ble det bestemt at byen skulle døpes om fra 1. januar 1930.

Gatene kokte: Demonstrasjoner og hærverk i Nidaros

Da 1930 inntraff og Nidaros ble det offisielle navnet, eksploderte byen i raseri. Folk nektet konsekvent å bruke det nye navnet. Lokale forretninger, organisasjoner og aviser boikottet navnet Nidaros i den grad det var juridisk mulig. Det ble arrangert enorme protesttog gjennom gatene - de største i byens historie - under paroler som Ned med Nidaros! Leve Trondhjem!

Stemningen ble så hatefull at det grenset til opprørstilstander. Nidaros-tilhengere opplevde å bli trakassert og fysisk angrepet på gaten. Lokaler som tilhørte avisen Nidaros ble vandalisert, og vinduer ble knust. Striden splittet familier og venner i månedsvis.

Jeg har lest mange historier om politisk uenighet i Norge, men sjelden har jeg sett et så totalt sammenbrudd i kommunikasjonen mellom staten og innbyggerne. Det var åpenbart for enhver at situasjonen var fullstendig uholdbar over tid.

Kompromisset i 1931: Slik oppstod navnet Trondheim

Urolighetene og den fastlåste boikotten gjorde at Stortinget ble tvunget til å ta opp saken på nytt i 1931. Ingen av partene var villige til å gi seg helt: Oslo-politikerne nektet å krype helt til korset og gi byen navnet Trondhjem tilbake, mens trønderne nektet å godta Nidaros.

Redningen ble et språklig kompromiss lansert av den lokale kjøpmannen og tidligere statsministeren Ivar Lykke. Han foreslo navneformen hvorfor heter det trondheim. Dette navnet beholdt den historiske og geografiske forankringen til Trøndelag, men fikk en mer moderne, norsk og mindre dansk skrivemåte gjennom endingen -heim i stedet for -hjem.

Dette ble vedtatt som en hastelov den 6. mars 1931, og trådte i kraft umiddelbart. Navnet Nidaros overlevde dermed i bare 14 måneder og 5 dager som byens offisielle navn før det ble skrinlagt for godt.

Historisk oversikt over byens navneformer

Nidaros (Middelalderen & 1930)

• Grunnlagt under dette navnet, offisielt gjeninnført i 14 måneder rundt 1930
• Sterkt knyttet til kirken, erkebispesetet og den nasjonale middelalderhistorien
• Byen ved osen (utløpet) av elva Nid (Nidelva)

Trondhjem (Ca. 1500-1929)

• Dominerende skrivemåte under unionstiden med Danmark og frem til 1930
• Høyt elsket av lokalbefolkningen, fortsatt i utstrakt bruk i dagligtalen og organisasjoner
• Trøndernes hjem eller landområde, opprinnelig brukt om hele regionen

Trondheim (1931-i dag)

• Innnført som et politisk fredskompromiss etter de voldsomme protestene
• Nåværende offisielle navn, gradvis akseptert av de fleste generasjoner over tid
• En fornorsket videreføring av det eldre navnet, med den norrøne endingen -heim

Brakas og boikott: Da kjøpmann Johan nektet å endre skiltene

Johan, en 45 år gammel handelsmann i Midtbyen i Trondhjem, våknet opp i januar 1930 til beskjeden om at han nå bodde i Nidaros. Han var rasende, for butikken hans hadde båret navnet Trondhjem i to tiår og kundene hans nektet å bruke det nye navnet.

Første forsøk på motstand var enkel: Johan nektet å endre adressen på brevpapiret sitt eller ta imot post adressert til Nidaros. Resultatet ble kaos da postkontoret nektet å levere viktige varer, og han holdt på å tape store penger på sin egen stahet.

Vendepunktet kom da han innså at blind motstand skadet driften. Han allierte seg med det lokale handelskammeret og trykket i stedet opp klistremerker med teksten 'Produsert i Trondhjem' som han klistret over alt statlig materiell.

Etter mars 1931 kunne Johan endelig puste ut, da det nye kompromissnavnet Trondheim ble innført. Han endret motvillig skrivemåten på skiltene, men i likhet med mange eldre trøndere, fortsatte han å si Trondhjem i private samtaler resten av livet.