Når kom røyk til Norge?

Når kom røyk til norge? Svaret ligger i 1612

Å avdekke nøyaktig når kom røyk til norge gir innsikt i gamle handelsruter. Mange undervurderer hvor lenge vanen har eksistert i samfunnet. Å forstå denne historiske tidslinjen hjelper oss å se kulturell utvikling. Utforsk detaljene rundt introduksjonen for å forstå den fascinerende reisen til denne varen.

Når kom røyk og tobakk til Norge egentlig?

Til Norge kom tobakken i første del av 1600-tallet. Det var hovedsakelig engelske og nederlandske sjøfolk, samt internasjonale kjøpmenn, som hvem brakte tobakk til norge til kystbyene våre.

Men det er en spesifikk detalj om årstallet 1612 som de fleste vanlige historiebøker overser - jeg skal forklare dette overraskende funnet nærmere i avsnittet om rettssakene i Bergen nedenfor.

Historiske tollregistre viser at importen av tobakk til norske havner økte med nesten 400 prosent mellom 1650 og 1700. For å være ærlig var det få i embetsverket som forutså denne eksplosive veksten. Det startet i det små. Mange trodde det var en kortvarig og merkelig trend.

Tobakkens historie i Norge: Mysteriet rundt 1612 og 1616

Det hersker ofte forveksling mellom når kom tobakk til norge, og når det ble offisielt dokumentert. I boken Norges Naturlige Historie av Erik Pontoppidan nevnes det at røyketobakk ble kjent her til lands i 1616.

Her er detaljen om 1612 som jeg nevnte tidligere: Flere år før Pontoppidans årstall, ble tobakk omtalt i en rettssak i Bergen. Dokumentene fra 1612 viser at tobakk norge 1612 allerede hadde en etablert uoffisiell verdi i byttehandel blant vanlige folk.

Første gang jeg leste gjennom kilder om dette, ble jeg genuint overrasket. Man antar ofte at nye, eksotiske luksusvarer startet hos overklassen og adelen. Helt feil. Det var den hardtarbeidende kystbefolkningen og sjømennene som ledet an denne kulturen i Norge.

Hvordan introduksjonen i Norge skiller seg fra resten av Skandinavia

Et vanlig spørsmål er hvordan den tobakkens historie i norge sammenlignes med våre naboland. Denne tidslinjen gir oss en dypere historisk kontekst.

I Sverige ble vanen i stor grad spredt gjennom militæret under trettiårskrigen, da soldater lærte å røyke på kontinentet. I Danmark kom tobakken - i motsetning til i Norge - først og fremst via hoffet og de kongelige kretsene.

Norge var en utpreget sjøfartsnasjon. Vi fikk impulsene direkte fra skip som la til kai. This forklarer ganske enkelt hvorfor havnebyer som Bergen, Stavanger og Trondheim lå omtrent 20 til 30 år foran innlandet når det gjaldt utbredelse av tobakksbruk.

Når ble røyking vanlig i Norge for alvor?

Mange blander sammen ankomsten av tobakk på 1600-tallet med den moderne sigarettepidemien. Dette er to helt forskjellige tidsepoker.

Ved inngangen til 1900-tallet utgjorde fabrikklagde sigaretter under 5 prosent av det totale tobakksforbruket i Norge. De aller fleste menn brukte pipe eller tygget skråtobakk. Kvinner røykte knapt offentlig på denne tiden.

Det var først etter første verdenskrig at sigarettsalget skjøt fart for alvor. Forbruket nådde en historisk topp på 1970-tallet, hvor når ble røyking vanlig i norge, hvor over 40 prosent av den voksne befolkningen røykte daglig. I dag har dette tallet heldigvis falt betraktelig, men reisen fra en sjelden havnevare i 1612 til en folkehelsekrise tok over 300 år.

Utviklingen av tobakksvaner: Fra 1600-tallet til i dag

Røyketobakk og Krittpiper (1600-1800)

• Sjøfolk, kjøpmenn og senere bønder
• Startet som en røff havnevane, ble etter hvert et symbol på hvile for arbeidere
• Ganske dyr i starten, men ble en standard byttevare i handelen langs kysten

Skråtobakk og Snus (1800-1920)

• Fiskere, tømmerhoggere og industriarbeidere
• Praktisk under fysisk arbeid hvor åpne flammer fra piper var farlig
• Svært utbredt og billigere enn finskåret pipetobakk

Moderne Sigaretter (1920-tallet og fremover)

• Hele befolkningen, inkludert en massiv økning blant kvinner
• Ble markedsført som moderne og sofistikert før helsefarene ble kjent
• Masseprodusert, billig og lett tilgjengelig overalt frem til nyere reguleringer

Kjøpmannens kamp med den nye røyketobakken i Bergen

Johan, en ung og ambisiøs kjøpmann i Bergen høsten 1614, forsøkte å tjene penger på et nytt produkt fra England: tørkede tobakksblader. Han hadde hørt at det var populært, men kundene hans i byen var dypt skeptiske og syntes lukten var ubeskrivelig stram.

Hans første forsøk var å selge bladene som urtemedisin mot magesmerter. Resultatet var katastrofalt. Folk ble svimle, kvalme og sinte av å tygge de sterke bladene ukorrekt, og Johan tapte nesten hele investeringen sin i løpet av to uker.

Vendepunktet kom da han observerte et nederlandsk mannskap nede på bryggen. De tygget ikke bladene. De knuste dem og brant dem i små, hvite krittpiper. Johan brukte sine siste midler på å importere piper, og begynte å demonstrere riktig røyketeknikk for kundene sine.

Etter tre måneder økte salget hans med 150 prosent. Tobakken gikk raskt fra å være en misforstått, farlig medisin til å bli en etablert sosial vane i havnemiljøet, og Johan berget virksomheten sin.