Når skal det være stille på helligdager?

Åh, helligdagene… den deilige, etterlengtede freden! Husker du den julen, da vi endelig fikk litt ro etter kaoset? Eller den påsken, hvor vi bare satt på verandaen, lyttet til fuglene, og drakk kaffe? Det er det jeg snakker om. Den magiske roen. For meg er det hellig. Virkelig hellig.

Men så… pang! Høy musikk fra naboen. Barn som skriker. En motorsag som hyler i det fjerne. Hva er det med folk? Er det så vanskelig å forstå? Det handler ikke om å være streng eller sur, nei. Det handler om respekt. Respekt for andre, for roen, for stemningen. Det er jo da vi skal kunne samle oss, være sammen med de vi er glad i, og bare… være.

Jeg blir så sinna, altså. Forbanna! Fordi det ødelegger alt. Den fine stemningen, den koselige følelsen… alt blir borte, erstattet av irritasjon og stress. Jeg tenker ofte på hva som egentlig skjer med folks evne til empati. Hvor blir det av hensynet? Er det bare jeg som synes det er viktig å ha det stille på helligdagene? Jeg tror det er mange som føler det samme, vet du. Jeg leste et sted – det var i en artikkel, tror jeg – at det var en undersøkelse som viste at et stort flertall, kanskje opp mot 80%, ønsker mer ro og stille på slike dager. Noe sånt, i hvert fall. Tallene er litt uklare i hukommelsen min nå, men poenget er klart nok!

Loven sier jo noe om dette også, heldigvis. Men loven kan ikke tvinge folk til å bli hyggelige, kan den vel? Det må komme innenfra. Det er litt av det triste med det hele, synes jeg. At man må forvente at folk skal oppføre seg pent, men det skjer jo ikke alltid. Det burde vel egentlig være selvsagt? Det er jo bare litt sunn fornuft, liksom. Å vise hensyn til andre, og ikke ødelegge helligdagsfred for dem som trenger det mest. Som meg, for eksempel. Og kanskje deg også?

#Helligdager #Ro #Stille