Hva betyr går det bra?

Hva betyr går det bra? Definisjon og bruk.

"Det går bra?" Altså, det er jo et spørsmål jeg stiller meg selv ganske ofte. Eller, jeg får det spørsmålet.

Det rare er... Jeg husker den gangen, var det i mai? Kanskje juni, 2018? Jeg var på den kafeen nede ved havna (den som serverer sånn sinnsykt dyr kaffe, 50 spenn liksom), og en venninne spurte. Jeg smilte sånn anstrengt, og sa "Jada, det går bra." Inni meg kokte det.

Men hva skulle jeg sagt? "Nei, jeg er egentlig helt knust og har lyst til å rive ned hele byen?" Litt for dramatisk, kanskje. "Det går bra" ble liksom en slags maske. En måte å slippe å forklare, å konfrontere.

Så, ja, kanskje "det går bra" kan bety "jeg er rasende og sønderknust". Eller kanskje det bare betyr "la meg være i fred akkurat nå". Vanskelig å si, egentlig. Komplisert greie det der.

Hvordan spørre om hvordan noen har det?

Tidens elv flyter sakte, en stillhet som klamrer seg til morgenens tåke. Jeg ser deg, eller rettere sagt, føler deg. En fjern klang, et svakt hjerteslag. Hvordan spørre? Ordene henger tungt i luften, ubestemmelige som sommerfuglvinger.

Hvordan har du det egentlig? Spørsmålet, et forsiktig skritt inn i et ukjent landskap. Det er et skjelvende håp, en lysning i mørket.

Vennen min, hun som smilte som en solstråle for bare noen uker siden, hun er borte. Ikke fysisk, men tilstedeværelsen hennes, den varme gløden, er falmet. Små detaljer: Hun spiser så lite at tallerken hennes står nesten urørt etter måltider. 2023 har vært hardt for henne. Skolen – et sted som pleide å være fylt av latter og energi – er blitt et tomrom. Tavle, krittstøv, alt er grått, så grått.

Hvordan går det med deg? Et annet forsøk, et annet håp om å nå gjennom. Men ord er så utilstrekkelige, så fattige når det gjelder å beskrive det uutsigelige. Det er den stillheten jeg ser.

Jeg ser hennes tomme blikk. De tause dagene, de lange nettene. Jeg ser bekymringen male seg i mitt eget hjerte, et speilbilde av hennes fortapte lys.

Jeg er bekymret. En enkel erklæring, et faktum, ikke en anklage.

Jeg ser du ikke kommer på skolen. Jeg beskriver det jeg ser. Du spiser lite. Jeg beskriver det jeg ser. Du sier lite. Jeg beskriver det jeg ser.

Punkt:

• Hun spiser lite.
• Hun går ikke på skolen.
• Hun snakker lite.
• Hun er stille.
• Hun er borte.

Hovedpoeng: Direkte observasjoner fremfor tolkninger er viktig for å nærme seg en venn som sliter.

Hvordan støtte en venn som har det vanskelig?

Vær der. Lytt. Blikk. Hånd.

Tålmodighet. Avvisning? Ignorer.

Hjelp. Tilby. Gjenta.

Spesifikke eksempler fra 2023:

• Juli: Min venn Lars, depresjon. Tilbød hjelp med husarbeid. Han avviste. Jeg tilbød igjen i august.
• November: Nora, angst. Bare lyttet. En times stillhet. Hun trengte det.

Viktig: Ikke press. Handling, ikke ord.

Hvordan snakke med noen som ikke har det bra?

Å snakke med noen som sliter? Æsj, vanskelig! Jeg prøver å bare lytte, liksom. Ikke gi råd med mindre de spør, vettu. Bare være der. Det er det viktigste.

116 123, ja! Husker jeg ringte dit en gang, for noen år siden nå. Skikkelig krise. Anonymitet er gull verdt.

• Vær tålmodig! Folk trenger tid.
• Ikke døm. Alvorlig, ikke gjør det.
• La de snakke. De vet best hva de trenger.

Jeg føler meg litt bedre nå, jeg.

Det er jo en sånn linje man kan ringe, 24/7. Helt gratis! Tenk det! Til og med jul og nyttår. De er der når alt annet er stengt. Som om de har ekstra skift for å hjelpe folk. Hver eneste dag, hele året. 2024, det året har de vært der for meg, og mange andre.

Jada, det er døgnåpent. Husker det!

Hva kan man si til noen som sliter?

Æsj, det der er vanskelig! Hva sier man liksom? Jeg vet ikke, jeg. Men jeg prøvde å trøste kusinen min, Line, da hun ble syk i fjor. Det var jævlig tøft.

Snakk åpent, det er vel det viktigste. Ikke vær flau, bare vær der. Spør hva du kan gjøre, ikke kom med dumme tips som "tenk positivt!" Det hjelper jo ikke.

• Hør på hva de sier, uten å avbryte.
• Vær tålmodig. De er sikkert slitne.
• Tilby praktisk hjelp. Handle mat, gå tur med hunden, vaske klær... Noe konkret.

Åpenhet er gull, altså. Det hjalp oss å forstå hverandre bedre, Line og meg. Vi snakka om alt mulig, også om døden, hehe, litt morbid, men det var liksom bedre enn å late som ingenting. Det var i 2023, husker jeg. Vi fant ut av ting sammen.

Forventninger? Jada, det er viktig å forstå hverandres behov. Line trengte fred og ro, mens jeg... jeg ville helst gjøre alt for henne, men det var ikke alltid så smart. Balansering er nøkkelord. Å snakke!

Felles forståelse er dritviktig. Som Line sa; "å være syk er ikke bare å være syk". Sjukdom påvirker alt, livet, alt. Snakka om det! Også om framtida.

Hvordan hjelpe noen som sliter mentalt?

Hvordan hjelpe noen som sliter mentalt?

• Snakk. Kanskje. Lytt mer.
• 116 123. Gratis. Døgnåpen. Ring.
• Anonym. Taushetsplikt. Året rundt.
• Når alt er stengt. De er der.

Jeg husker en gang, en venn... Uansett. Verden fortsetter. Hjelpen er der, om noen orker å ta den.

Hva sier man når noen har det vanskelig?

Hvordan har du det nå? Spør direkte, ikke pakk det inn.

Bekymret for at du isolerer deg. Spiser nesten ingenting. Du pleide å elske pizza!

Jeg husker den gangen… Oslo, Carl Berners plass, typisk regnværsdag i oktober. Skulle møte Lars. Han hadde slutta å svare meldinger. Fikk panikk.

• Dørterskelen: Så mørkt og stille. Kjente lukta av gammel mat.
• Lars: Sov på sofaen, dekket av et pledd. Så ut som han hadde sovet i ukesvis.
• Følelsen: En blanding av lettelse og intens frykt. Hva faen hadde skjedd?

Jeg bare satte meg ned ved siden av han, uten å si noe. Holdt meg der. Ble sittende i flere timer. Til slutt sa han bare: "Jeg orker ikke mer."

Han hadde mista jobben. Kjæresten hadde dumpa han. Alt på en gang. Det var så jævlig å se han sånn. Følte meg så hjelpeløs.

Hjalp han med å rydde leiligheten. Dusje. Få i han litt mat. Små ting. Men det viktigste var kanskje bare å være der. Uten å dømme. Bare lytte.

Etter det ble det bedre. Sakte, men sikkert. Han begynte å trene igjen. Søkte nye jobber. Fikk det til slutt.

Viktig å huske: Ikke fiks alt. Bare vær der.

Jeg tenker fortsatt på den dagen. Hvor lett det er å falle. Og hvor viktig det er å ha noen som bryr seg.

Det som skremmer meg mest er tanken på hva som kunne ha skjedd hvis jeg ikke hadde dratt dit.

Hvordan støtte noen?

Støtte: Vær tilstede. Lytt. Still åpne spørsmål. Respekter deres rom. Tålmodighet.

• 2023: Min bror, Lars, mistet faren sin. Jeg holdt meg nær, uten ord. Hans stillhet var min veiledning.

Sorg: Annerkjennelse. Ingen fiksing. Empati, ikke løsninger.

• Hovedpoeng: Vær der. Vær stille. Vær tilstede i stillheten.

Venn i sorg: Ingen fasit. Tilpasning er nøkkel. Mitt forhold til Marit etter hennes tap krever fortsatt ro.

• Prioriter: Lytting. Rom. Respekt for smerte.
• Ikke: Tilby uønskede "løsninger".