Hva er det røde i nordlyset?

Hva er det røde i nordlyset? Oksygen og høyde avgjør

Mange lurer på hva er det røde i nordlyset når himmelen endrer farge under kraftige solstormer. Å forstå de atmosfæriske prosessene gir dypere innsikt i det sjeldne naturfenomenet. Lær hvordan samspillet mellom solpartikler og atmosfæriske gasser skaper ulike fargenyanser på nattehimmelen.

Hva er egentlig det røde i nordlyset?

Det røde lyset i nordlyset oppstår når elektrisk ladede partikler fra solen kolliderer med oksygenatomer ekstremt høyt oppe i atmosfæren. Når disse oksygenatomene faller tilbake til sin normale tilstand etter kollisjonen, frigjør de overskuddsenergien sin som et intenst rødt lys.

Det røde lyset fra oksygen oppstår vanligvis i en høyde på 150 til 400 kilometer over jordoverflaten.^[1] For å være ærlig er de fleste forklaringer på dette unødvendig kompliserte. Det koker rett og slett ned til gass og høyde. Jo høyere opp du kommer, desto tynnere blir luften. Dette gir oksygenatomene nok tid og plass til å sende ut sin røde signatur uten å krasje i andre gasser og miste energien sin.

Men det er en hake her - noe som overser 90 prosent av de som forsøker å fotografere det. Jeg skal forklare nøyaktig hvorfor er nordlyset rødt, litt lenger ned i guiden.

De to typene rødt nordlys (og hvorfor de forvirrer oss)

Vi oppfatter nesten alltid nordlyset som grønt, selv om det røde lyset fra oksygen nesten alltid er til stede. Hvorfor? Menneskeøyet er genetisk kodet til å oppfatte grønt langt bedre enn rødt i mørket. Det grønne lyset oppstår betydelig lavere, typisk i sjiktet mellom 100 og 180 kilometer oppe i atmosfæren. ^[2]

Det grønne stjeler rett og slett showet. Kameraer derimot, har ikke denne begrensningen og fanger opp det røde lyset mye lettere. Men utover nordlys farger oksygen sitt bidrag, finnes det faktisk en annen, mye sjeldnere form for rødt nordlys.

Når nitrogen blander seg inn

I svært sjeldne tilfeller kan ekstremt energirike partikler trenge dypt ned i atmosfæren, helt ned til under 100 kilometers høyde. Her nede kolliderer de med nitrogen. Dette skaper en dyp, nesten lilla-rød kant helt nederst på nordlysbåndet.

Dette er ekstremt sjelden. For at nitrogen skal sende ut rødt lys under 100 kilometers høyde, kreves det svært energirike partikler fra solvinden. Første gang jeg trodde jeg så dette, var jeg i Tromsø under en massiv solstorm. Jeg frøs i tre timer, sikker på at jeg så den sjeldne røde kanten nederst. Det viste seg å være gjenskinn fra billyktene til en brøytebil i det fjerne. Litt flaut, men en god påminnelse om at hva skyldes fargene i nordlyset krever eksepsjonelle forhold. ^[3]

Myten om at rødt nordlys er farlig

Mange tror at et rødt nordlys betydning er et varsel om at strålingsfaren øker for oss på bakken - kanskje fordi rødt assosieres med fare. Det er feil. Helt feil.

Jordens magnetfelt og den tykke atmosfæren beskytter oss fullstendig. Det røde lyset betyr bare at den øvre atmosfæren reagerer på en sterkere geomagnetisk storm enn vanlig. Hvis du ser rødt nordlys høyde sør for polarsirkelen, betyr det at solstormen er kraftig nok til å dytte hele nordlysovalen lenger sør. Det farligste med et slikt utbrudd er egentlig faren for at du snubler i snøen mens du stirrer fascinert opp mot himmelen.

Her er den saken jeg nevnte tidligere: Det som oftest hindrer folk i å se det røde lyset, er deres egen tålmodighet og manglende forståelse for kameraets lukketid. Øyet trenger en utrolig sterk lyskilde, men en sensor kan samle lys over flere sekunder.

Sammenligning: Fargene i Nordlyset

Rødt Nordlys (Oksygen)

Vanskelig for menneskeøyet å se uten kraftig solstorm

Kollisjoner med oksygenatomer i tynn luft

Veldig høyt (150 til 400 kilometer)

Grønt Nordlys ⭐ (Vanligst)

Ekstremt synlig - øynene våre er bygget for å fange opp grønt i mørket

Kollisjoner med oksygenatomer der luften er tettere

Mellomhøyde (100 til 180 kilometer)

Blått/Purpurrødt Nordlys (Nitrogen)

Krever enorm energi fra solen for å trenge så langt ned i atmosfæren

Kollisjoner med molekylært nitrogen

Lavt (under 100 kilometer)

Jakten på den perfekte rødfargen

Erik, en ivrig naturfotograf fra Tromsø, hadde prøvd å fange det sjeldne røde nordlyset i over to år. Han sjekket romværappen konstant og kjørte ofte timesvis ut i bitende kulde for å unngå byens lysforurensning. Han kom alltid hjem med de samme bildene av grønne bånd.

Hans største feil var å stole utelukkende på synet. Under et moderat nordlysutbrudd i februar stod han i en time og ventet på å se rødt med det blotte øye. Han frøs fingrene nesten av seg og pakket til slutt sammen utstyret i ren frustrasjon, helt sikker på at varselet var feil.

Vendepunktet kom da han innså at kamerasensoren oppfatter bølgelengder vi mennesker går glipp av i sanntid. I stedet for å vente på at øynene skulle registrere fargen, satte han opp kameraet med 15 sekunders lukkertid under neste kraftige utbrudd, selv om himmelen bare så svakt grønn ut for ham.

Resultatet på skjermen endret alt. Kameraet fanget en massiv, blodrød krone høyt over de grønne båndene. Dette lærte ham at tålmodighet og riktige kamerainnstillinger er langt viktigere enn å vente på at øynene skal bekrefte det fysikken allerede har fortalt oss.