Hva er en fjord enkelt forklart?

Hva er en fjord? Sognefjorden på 1.308 meter

Hva er en fjord enkelt forklart? En fjord er kort fortalt en dyp havarm som har blitt gravd ut av isbreer. For å forstå hva er en fjord enkelt forklart, må man se på samspillet mellom den enorme kraften fra isen og havet som fylte dalene da isen trakk seg tilbake. Dette skapte de karakteristiske landskapene med bratte fjellsider og store dyp som vi kjenner fra den norske kysten.

Hva er en fjord egentlig?

En fjord er en lang og smal havarm som strekker seg langt inn i landet, ofte omringet av bratte fjell på begge sider. Dette er en enkel definisjon av fjord. Den ble skapt av enorme isbreer som gravde ut dype daler under istiden. Når isen smeltet, fylte havet disse dalene med saltvann, og skapte det unike landskapet vi ser i dag.

Det er enkelt. Isen vant. Vannet steg. Men bak denne enkle forklaringen ligger det millioner av år med naturkrefter. Fakta om norske fjorder: Norge har over 1.732 navngitte fjorder langs kysten, ^[1] noe som gjør oss til et av verdens viktigste fjordland. Men det er en ting mange overser ved inngangen til fjorden som faktisk bestemmer hvordan livet nede i dypet fungerer - jeg forklarer dette nærmere i delen om fjordterskler lenger ned.

Jeg husker første gang jeg prøvde å forklare dette til nevøen min. Han trodde det bare var en veldig stor innsjø. Jeg slet med å finne de rette ordene uten å høres ut som en tørr geologibok. La oss være ærlige: geologi kan være tørt. Men når du ser ned i det dype, blå vannet i Sognefjorden, forstår du at det er alt annet enn kjedelig. Det er resultatet av en gigantisk gravemaskin av is.

Hvordan ble fjordene til? Isens gigantiske gravemaskin

For å forstå hvordan dannes en fjord, må vi se flere tusen år tilbake. Da var hele Norge dekket av et tykt lag med is. Disse isbreene var ikke stille; de beveget seg sakte mot havet. På veien fungerte de som enorme sandpapir som slipte ned fjellet under seg. Denne prosessen kalles erosjon, og det er denne kraften som ga fjordene deres karakteristiske form.

U-formede daler mot V-formede daler

Når isbreen beveget seg, gravde den ut dalen i en bred bue. Dette kalles en U-dal fordi bunnen er flat og sidene er bratte. Denne fjord geografi forklaring skiller seg fra daler skapt av elver, som ofte er V-formede fordi vannet bare graver i midten. Isen derimot, presset like hardt mot sidene som mot bunnen.

Jeg trodde lenge at alle daler var like. Det tok meg tre forsøk på en fjelltur før jeg faktisk forsto forskjellen. Når du står nede i en fjord, føles det som om du er i en katedral av stein. Sidene reiser seg nesten loddrett opp, og det er nettopp dette som skaper den dramatiske effekten som turister fra hele verden reiser hit for å se.

Hva er en fjordterskel? Naturens egen dørstokk

Her kommer løsningen på det jeg nevnte tidligere. Ved inngangen til de fleste fjorder, der de møter det åpne havet, er det ofte grunnere enn lenger inne. Dette kalles en fjordterskel. Den ble dannet fordi isbreen mistet kraften sin og begynte å smelte da den nådde kysten, og dermed la fra seg stein og grus akkurat der.

Dette er faktisk en kritisk detalj. Terskelen fungerer som en dørstokk som begrenser hvor mye friskt saltvann som strømmer inn i de dypeste delene av fjorden. Sognefjorden er et ekstremt eksempel på dette. Den strekker seg 204 kilometer inn i landet, og på det dypeste er den 1.308 meter under havoverflaten. ^[2] Men ved munningen er den betydelig grunnere, noe som skaper et helt eget økosystem inne i fjorden.

Uten denne terskelen ville fjordene våre bare vært vanlige havbukter. Terskelen holder vannet roligere og beskytter de indre delene mot de største bølgene fra Atlanterhavet. Det er derfor du kan se cruiseskip ligge blikkstille innerst i en fjord mens det stormer som verst ute på kysten.

Fjord eller innsjø? En norsk forvirring

Hvis du ser på et kart over Østlandet, finner du steder som Randsfjorden og Tyrifjorden. Men vent litt - dette er jo ferskvann! I Norge bruker vi ofte ordet fjord om lange, smale innsjøer også. Geografisk sett er dette feil, da en ekte fjord må være fylt med saltvann og ha forbindelse til havet.

Dette skapte en del hodebry for meg da jeg skulle planlegge en fisketur. Jeg forventet makrell i fjorden, men endte opp med abbor. Lærdommen er at navnet ikke alltid forteller hele sannheten. Språklig sett stammer ordet fjord fra det norrøne ordet fjorðr, som betyr et sted man ferdes over. Det handler altså mer om transport enn om vannet er salt eller ferskt.

Forskjellen på fjord, bukt og vik

Fjord

1. Svært dyp innerst, med en grunnere terskel ved munningen
2. Lang, smal og ofte med en U-formet profil
3. Gravd ut av isbreer gjennom tusenvis av år

Bukt

1. Gjerne jevnt dypere utover mot det åpne havet
2. Bredere åpning og ofte mer avrundet i formen
3. Formet av havstrømmer eller mindre erosjon

Vik

1. Vanligvis grunn og egnet for mindre båter
2. Liten og ofte skjermet av øyer eller nes
3. Mindre innhuk i landskapet

Verdensarven i miniatyr: Erik på besøk i Nærøyfjorden

Erik, en fotointeressert student fra Oslo, reiste til Nærøyfjorden for å fange det perfekte bildet av det smaleste punktet. Han hadde lest at fjorden er en del av UNESCOs verdensarvliste, men forsto ikke helt hvorfor før han sto der selv.

Først prøvde han å ta bilder fra fergen, men innså at perspektivet ble feil og fjellene så mindre ut enn de var. Han følte seg overveldet av de 1.700 meter høye fjellsidene som stupte rett ned i vannet.

Han bestemte seg for å leie en kajakk for å komme tettere på vannflaten. Etter 20 minutter med padling forsto han endelig isens kraft - det smaleste punktet er bare 250 meter bredt, noe som gjør at du føler deg utrolig liten.

Nærøyfjorden og Geirangerfjorden ble inkludert på UNESCOs liste i 2005.^[3] Erik lærte at fjordens uberørte natur og ekstreme dybde på opptil 500 meter er det som gjør den unik i verdenssammenheng.