Hva er en stimulus?

Stimuli, altså... hva er det egentlig? Det høres så teknisk og kaldt ut, ikke sant? Men tenk på det heller som små dytt, pirringer, noen ganger knyttnever i magen, som får oss til å gjøre noe. Reagere. En fuglesang tidlig om morgenen (og ja, noen ganger er det alt for tidlig!), det er en stimulus. Lukten av nykvernet kaffe – ah, den får meg alltid til å smile. Eller den iskalde følelsen av vann mot huden når du hopper uti et fjellvann… Husker du den gangen vi badet i Sognsvann? Det var kaldt, men den følelsen, den glemmer jeg aldri. Det var en stimulus, det også!

Det kan være noe du ser, hører, lukter, smaker, eller føler. Lys, lyd, berøring, alt mulig. Tenk på den gangen du brant deg på en kokeplate. Au! Den smerten, den fikk deg til å trekke hånden unna lynkjapt. En ganske kraftig stimulus, kan man si! Men stimuli er ikke bare sånne dramatiske greier. Det kan være noe så subtilt som endringen i lys når solen går ned. Og det får deg til å føle... hva da? Ro? Melankoli? For meg er det en blanding, tror jeg.

Poenget er at disse tingene, disse stimuliene, de får oss til å reagere, til å tilpasse oss. De forteller oss noe om verden rundt oss, og hjelper oss å navigere i den. Jeg leste et sted at vi mennesker prosesserer tusenvis, kanskje til og med millioner av stimuli hvert sekund. Millioner! Det er jo helt utrolig å tenke på. Hvor mange av dem legger vi egentlig merke til? Sannsynligvis bare en liten brøkdel. Men de er der, og de former oss, enten vi er bevisste på det eller ei.