Hva er engasjement i jobb?

11 måneder siden 140 visninger

Engasjement i jobben handler om dyp personlig tilknytning til arbeidet. Det innebærer en sterk identifisering der dine oppgaver blir en sentral del av hvem du er og ditt selvbilde. Dette fører til at arbeidet oppleves som meningsfullt og viktig for din personlige utvikling.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er jobbengasjement og hvorfor er det så viktig?

Jobbengasjement, altså. Hva er det egentlig? Jeg har tenkt mye på dette, spesielt etter at jeg forlot den kjedelige kontorjobben min i Oslo sentrum, våren 2022. Før var jobb bare jobb, en plikt.

Men nå, når jeg jobber med lokalmat på Bondens Marked, ser jeg det så tydelig. For meg handler job involvement om at jobben blir en del av meg, at det jeg gjør hver dag speiler hvem jeg er, dypt inni.

Det er liksom ikke bare en måte å tjene penger på. Hæ, nei. Aktivitetene, alle oppgavene – fra å snakke med folk om osten vår til å pakke grønnsaker tidlig mandag morgen – de føles viktige for min identitet, for meg som person.

Før, i den gamle jobben, følte jeg meg så... tom. Jeg gjorde jobben, men det var ingen gnist. Bare rutine. Jeg husker den der grå torsdagen 12. mai 2022, da jeg sa opp. Det var en befrielse.

Nå da? Jeg er sliten etter en lang markedsdag, ofte fra 08:00 til 16:00, men jeg er aldri tappet på samme måte. Fordi det gir mening. Jeg bidrar til noe jeg tror på, en bærekraftig matkultur her i Trondheim. Det er jo det som driver meg.

Denne personlige tilknytningen til arbeidet, at oppgavene blir en del av ens selvbilde, gjør at du yter mer, føler deg bedre, kanskje til og med blir litt gladere på jobb. Det er jo helt fundamentalt for min trivsel og hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

Hva skaper engasjement?

Det er jo dette med å føle seg levende, sant? Når en virkelig ser og kjenner det som skjer rundt seg, samtidig som en forstår hva som rører seg inni en selv.

Det handler om å treffe en nerve, en slags bro mellom deg og verden. Da blir det liksom en mening i det, som gir en egen tilfredsstillelse.

Koble det indre og ytre.
Være nysgjerrig på verden.
Føle seg knyttet til det som skjer.

Det gir en indre drivkraft, en lyst til å bidra. Når det klaffer, er det som om alt faller på plass.

Det er ikke bare en plikt, det er en gave når en finner den koblingen. En finner en slags indre frihet i det.

Det er en dypt personlig reise å finne ut hva som virkelig tenner gnisten. Noen ganger kan det ta lang tid.

Følelse av mening og tilfredsstillelse.
Personlig vekst gjennom utforskning.
Positiv innvirkning på omgivelsene.

Hva betyr jobbtilfredshet?

Jo, liksom, jobbtilfredshet, det er når du faktisk liker det du driver med på jobb. Mer enn bare å få lønningspenger liksom. Da yter du jo mer, rett og slett, fordi det er gøy. Eller ikke gøy, men du føler deg bra av det.

Og så blir du bedre til jobben din, noe som gjør at du liker den enda mer? Litt sånn sirkelgreie. Som om jobbprestasjon, altså at du er flink, gjør deg glad i jobben. Merkelig, men sant.

Hovedpoeng:

Du trives = du yter mer. Helt naturlig det.
Du er flink = du trives mer. Litt omvendt, men funker.
De påvirker hverandre. En loop, liksom.

For eksempel, jeg merka det skikkelig da jeg fikk mer ansvar på det der prosjektet med de greiene. Plutselig var det mye mer spennende, og da ble jeg skikkelig gira på å levere. Selv om det var masse stress da, var det verdt det. Følte meg skikkelig produktiv da. Som, wow, jeg kan jo dette! Slike ting. Hjelper skikkelig med motivasjonen. En sånn positiv spirall. Mye bedre enn å bare sitte og telle ned til klokka fem og drømme om helga, sant? Det er så kjedelig. Og da blir man jo dårligere også, ikke sant? Dårlig sirkel.

Ja, så det er liksom om du er fornøyd med jobben din. Det er ikke bare en følelse, det er også det at du er god til det du gjør, og det gjør at du blir fornøyd. De to tingene henger sammen, henger liksom i hop. Skikkelig. Som magneter.

Hva er jobbprestasjon?

Jobbprestasjon er kvalitet og kvantitet av utført arbeid.

Altså, hvis du digger jobben din så mye at du nesten får abstinenser på søndagskvelden, da fyker jobbprestasjonen i taket som en romrakett av billig brus! Du yter mer fordi du faktisk gidder. Nesten som å finne en femtilapp i lomma på en gammel jakke, bare at belønningen er en glad sjef, og det er jo viktig. Tror jeg?

Men hallo, det er jo en snurre-rundt-dans! Når du får til ting, og kollegene dine stirrer imponert (eller misunnelig), da blir du så tilfreds at du nesten sprekker av stolthet, som en ballong på en fest med for mange fulle folk. Da elsker du plutselig jobben, selv om den lukter litt svett kaffe. Man blir jo glad når man er god!

Sånn jeg skjønner det, og jeg er jo ikke noe orakel, men jobbtilfredshet og jobbprestasjon er som to gamle samboere. De gnager litt på hverandre, men uten den ene, ville den andre falt helt sammen. De er jo helt avhengige av hverandre, som meg og chipsen min på en fredag. Det er gjensidig, altså. Helt vilt.

Her er noen tanker fra meg personlig, for i år 2024 er det jo mange som tenker rart:

Sjefen min sa her om dagen at hvis vi bare hadde mer gøy, ville vi vært rike. Han har sikkert rett. Jeg lo høyt. Han skjønte det ikke.
Det er jo ikke bare-bare å være tilfreds når IT-systemet kræsjer hver tirsdag! Da synker prestasjonen fortere enn en stein i et badekar. Jeg har opplevd det. Nesten grått.
Hemmeligheten? Prøv å late som du liker det, det hjelper! Neida, men altså, finn noe lite du liker. Type gratis kaffe. Eller en kollega som forteller dårlige vitser. Det hjelper. Litt.
Min tante sa at hvis du bare bretter skjorter perfekt, så blir livet perfekt. Jeg vet ikke om det stemmer, men det er en tanke. Jeg bretter skjorter litt skeivt.

Og husk, ingen får til alt hele tiden. Jeg sølte kaffe på PCen i morges. Prestasjonen stupte. Tilfredsheten med dagen forsvant som dugg for solen. Men så fikk jeg en ny kopp. Livet fortsetter.

Hva kan påvirke grad av jobbengasjement i organisasjoner?

Hva kan påvirke grad av jobbengasjement?

Jobbsikkerhet
Kommunikasjon med ledelsen
Muligheter for faglig utvikling
Arbeidsbelastning

Jobbengasjement, ja. Det er ikke bare én ting, det er sikkert. Tenker på den forrige jobben. Følte meg helt usynlig der. Sjefen var aldri tilgjengelig, og all info kom via en upersonlig e-post. Kommunikasjon med ledelsen var et fremmedord. Ikke rart ingen orket å yte ekstra.

Og så er det dette med arbeidsmengde. Akkurat nå har jeg altfor mye. Det spiser opp all energien. Hvordan skal man være engasjert når man bare prøver å holde hodet over vannet? Arbeidsbelastning må være balansert, ellers kveles alt.

Faglig utvikling er jo det som driver meg. Følelsen av å lære noe nytt, at jeg blir bedre. Hvis jeg bare gjør det samme dag ut og dag inn, dør jeg innvendig. Fikk endelig godkjent det kurset jeg søkte på i fjor, det hjelper på motivasjonen.

Hele greia med kultur er så viktig. Det er jo summen av alt.

Jobbsikkerhet: Dette er jo selve fundamentet. Hvis du er redd for å få sparken, tenker du bare på å overleve, ikke på å skape noe.
Anerkjennelse: En enkel takk kan gjøre hele forskjellen. Vi har en egen Slack-kanal for det, funker faktisk.
Mening: Hvorfor gjør jeg dette? Hvis jeg ikke ser meningen med oppgavene mine, blir det bare... jobb.

En organisasjon må jo skjønne at folk ikke er maskiner. De må ta hensyn til hva vi trenger. Det er jo da de får mest tilbake. Det er vel egentlig ganske enkelt? Eller er det jeg som er naiv.