Hvilke land besto Sovjetunionen av?

Hvilke land besto sovjetunionen av? 15 stater

Å forstå hvilke land besto sovjetunionen av gir dyp innsikt i moderne geopolitikk og historiske endringer.
Denne kunnskapen hjelper deg å se sammenhengene mellom dagens uavhengige stater og fortidens store union. Lær den fullstendige oversikten over de historiske republikkene for å styrke din historiske forståelse.

Hvilke land besto Sovjetunionen av?

Sovjetunionen besto av 15 uavhengige republikker som i dag utgjør selvstendige stater i Europa og Asia.
Før den endelige oppløsningen i desember 1991 var denne enorme unionen dominert av Russland, men den strakte seg over elleve tidssoner og omfattet totalt 15 unionsrepublikker.

Svaret på hvilke land som utgjorde unionen, avhenger av hvordan vi grupperer dem geografisk.
Landene deles tradisjonelt inn i fire hovedregioner: Russland og de østeuropeiske statene, de baltiske landene, de kaukasiske republikkene og de sentralasiatiske statene. Men det er en viktig detalj mange overser, noe vi skal se nærmere på i den geografiske oversikten nedenfor.

Den geografiske fordelingen av de 15 republikkene

Å huske alle medlemslandene kan virke som en umulig oppgave under en quiz eller i historietimen.
Den enkleste måten å systematisere unionen på er å dele den inn etter geografiske regioner.

De 15 republikkene fordeler seg slik på kartet: Slaviske og østeuropeiske stater: Russland, Ukraina og Belarus (tidligere Hviterussland).

Russland var den desidert største republikken og utgjorde hele 76 prosent av det totale landarealet i unionen. De baltiske landene: Estland, Latvia og Litauen. Disse statene ble annektert i 1940 og var alltid de mest vestligorienterte i unionen.

Kaukasus: Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. En fjellrik og kulturelt mangfoldig region i grenselandet mellom Europa og Asia. Sentral-Asia: Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. Disse enorme steppe- og ørkenområdene utgjorde den sørlige flanken.

Da jeg først begynte å studere denne historiske perioden, slet jeg enormt med å skille mellom de sentralasiatiske statene.

Alle endte på -stan, og grensene føltes som et uforståelig puslespill på kartet. Først da jeg innså at Kasakhstan alene var nesten like stort som hele Vest-Europa, begynte brikkene å falle på plass. Geografi handler ikke bare om navn, men om episke proporsjoner.

Vanlige misforståelser: Warszawapakten vs. Sovjetunionen

En svært utbredt feil er å tro at land som Polen, Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria de 15 landene i sovjetunionen var en del av Sovjetunionen.
Det var de ikke. Disse statene var formelt uavhengige land, men de var under streng sovjetisk kontroll gjennom Warszawapakten og kalles ofte for satellittstater.

Det er en fundamental forskjell på å være en integrert del av en union og det å være en alliert under tvang.
Mens innbyggerne i Ukraina eller Estland hadde sovjetiske pass og var direkte underlagt Moskva, beholdt polakkene og østtyskerne sine egne nasjonale institusjoner og militærstyrker - selv om det politiske handlingsrommet deres var ekstremt begrenset.

Maktbalansen: Russland som den dominerende kraften

Selv om Sovjetunionen på papiret var en føderasjon av likeverdige republikker, var realiteten en helt annen.
Den russiske sovjetrepublikken fungerte som unionens ubestridte kjerne. Moskva var ikke bare hovedstaden for Russland, men for hele imperiet, og det russiske språket ble tvangsinnført som det offisielle administrasjonsspråket på tvers av alle nasjonaliteter.

Etniske russere utgjorde omtrent 51 prosent av den totale befolkningen i unionen ved den siste folketellingen.
Denne demografiske dominansen, kombinert med at nøkkelposisjonene i Kommunistpartiet nesten alltid ble holdt av russere, førte til en omfattende russifiseringpolitikken. Dette skapte dype, ulmende etniske spenninger som til slutt bidro til unionens kollaps.

Sammenligning av utvalgte post-sovjetiske regioner

De baltiske landene

• Sterkt knyttet til Nord- og Sentral-Europa, latinsk og estisk skriftkultur
• Vellykket overgang til markedsøkonomi med høy grad av digitalisering
• Rask demokratisering, full integrering i EU og NATO

De sentralasiatiske statene

• Hovedsakelig tyrkiske og persiske folkegrupper med islamske tradisjoner
• Ressursbaserte økonomier, sterkt avhengige av olje, gass og råvarer
• Preget av autoritære styrer og tette sikkerhetspolitiske bånd til Russland

Historielærerens utfordring på Elvebakken

Jonas, en 34 år gammel lektor i Oslo, skulle undervise en uinteressert klasse om den kalde krigen. Elevene sovnet nesten bare han nevnte årstall, og det var umulig å holde på oppmerksomheten deres.

Først prøvde han å tvinge dem til å plugge listen over de 15 landene i lekse. Resultatet var katastrofalt: Halve klassen glemte oppgaven, og de som prøvde, forvekslet Kasakhstan med Pakistan.

Vendepunktet kom da Jonas droppet boka og la et gigantisk, tomt verdenskart på gulvet i klasserommet. Han ga elevene i oppgave å fysisk plassere fargede brikker basert på størrelse og ressurser.

Ved å visualisere at Russland utgjorde tre fjerdedeler av unionen, våknet elevene. Etter to uker klarte hele klassen å plassere republikkene korrekt, og Jonas lærte at geografi må føles på kroppen.