Hvilken president startet Vietnamkrigen?

Hvilken president startet Vietnamkrigen: En gradvis opptrapping

Å fastslå hvilken president startet vietnamkrigen krever innsikt i flere amerikanske administrasjoner. Involveringen utviklet seg trinnvis gjennom økonomisk støtte, strategisk rådgivning og til slutt utplassering av regulære militære kampstyrker. Forståelse av denne historiske tidslinjen klargjør ansvarsfordelingen og forhindrer overforenkling av konfliktens komplekse opprinnelse.

Hvilken president startet Vietnamkrigen for USA?

Svaret på hvilken president startet vietnamkrigen avhenger av om man mener de første politiske og militære tiltakene, eller starten på den faktiske, massive krigføringen med amerikanske bakkestyrker. Det er et historisk faktum at president lyndon b johnson vietnamkrigen offisielt startet USAs direkte, storskala krigføring i Vietnam da han iverksatte de første bombeangrepene i 1964 og sendte regulære kampstyrker i 1965. Før dette hadde forgjengerne hans gradvis trappet opp USAs usynlige tilstedeværelse gjennom økonomisk støtte og militære rådgivere. Spørsmålet har mer enn én rimelig forklaring og må forstås ut fra hvordan konflikten utviklet seg over flere tiår.

For å forstå hvem startet vietnamkrigen, må vi skille mellom politisk involvering og direkte militær intervensjon. Det var under Johnson-administrasjonen at konflikten gikk fra å være en lokal borgerkrig støttet med amerikanske penger, til å bli en fullskala amerikansk krig. Men veien dit ble brolagt av totalt fem forskjellige amerikanske presidenter, som alle tok små og store beslutninger som låste USA fast i en av historiens mest fastlåste konflikter.

Lyndon B. Johnson og overgangen til full krig

Etter attentatet på John F. Kennedy i november 1963, arvet visepresident Lyndon B. Johnson en svært ustabil situasjon i Sør-Vietnam. Det virkelige vendepunktet kom i august 1964 under den såkalte Tonkingolf-hendelsen, der amerikanske krigsskip angivelig ble angrepet av nordvietnamesiske styrker. Johnson reagerte raskt. Han gikk til Kongressen og fikk vedtatt Tonkingolf-resolusjonen, noe som ga ham full militær handlefrihet i Sørøst-Asia uten en formell krigserklæring.

Kort tid etter iverksatte USA det første bombeangrepet mot Nord-Vietnam. I februar 1965 startet en massiv og kontinuerlig bombekampanje under kodenavnet Rolling Thunder. Det stoppet ikke der. I juli 1965 kunngjorde Johnson at 100.000 amerikanske soldater skulle sendes til Vietnam umindedbart. Før dette hadde USA kun hatt rådgivere på bakken, men nå var regulære bakkestyrker offisielt i kamp. Amerikanske beslutningstakere innså at Sør-Vietnam ville kollapse uten direkte støtte, og dermed var den massive amerikanske krigen i gang for alvor.

Etter attentatet på John F. Kennedy eksploderte antallet amerikanske soldater i Vietnam til et toppnivå på hele 549.500 i 1968. Dette ble det dødeligste og mest kostbare året i krigen for USA, og kostnadene nådde svimlende 77,4 milliarder dollar bare i 1968.

De fem presidentenes tidslinje under Vietnamkrigen

Selv om det var Johnson som sendte kamptroppene, stikker USAs røtter i Vietnam langt dypere. For å rydde opp i forvirringen rundt hvem som gjorde hva, er det nødvendig å se på de spesifikke handlingene til hver enkelt president gjennom hele konfliktens tidslinje.

Militære rådgivere kontra faktiske kamptropper

Forskjellen på å sende økonomisk bistand, militære rådgivere og faktiske bakkestyrker er helt sentral for å forstå hvem som startet krigen. Under Eisenhower og Kennedy var USAs offisielle rolle å lære opp den sørvietnamesiske hæren. Men grensen mellom rådgivning og krigføring ble raskt visket ut. Men her er det kritiske punktet som mange overser, og som jeg skal utdype nærmere i seksjonen om Richard Nixon nedenfor: det var en fundamental forskjell på å gi råd og det å sende hundretusener av vernepliktige ungdommer ut i jungelen for å kjempe.

Det neste kapittelet viser nøyaktig hvordan de strategiske grepene skiftet over en tjueårsperiode.

Amerikanske presidenters unike rolle i Vietnamkrigen

Harry S. Truman (1945-1953)

1. Demme opp for kommunismens spredning i Asia i tråd med Trumandoktrinen
2. Ga økonomisk og militær støtte til Frankrikes kolonikrig i Indokina
3. Ingen amerikanske soldater på bakken i kampsituasjoner

Dwight D. Eisenhower (1953-1961)

1. Forhindre dominoeffekten, der et fall til kommunismen ville velte nabolandene
2. Etablerte og støttet det antikommunistiske regimet i Sør-Vietnam etter 1954
3. Sendte de aller første militære rådgiverne til Sør-Vietnam

John F. Kennedy (1961-1963)

1. Stabilisere Sør-Vietnam gjennom spesialstyrker og motgeriljataktikk
2. Godkjente hemmelige operasjoner og grønt lys for fjerningen av president Diem
3. Økte antallet militære rådgivere drastisk fra under 1000 til over 16.000

Lyndon B. Johnson (1963-1969) ⭐

1. Unngå å tape ansikt globalt og tvinge Nord-Vietnam til forhandlingsbordet
2. Iverksatte Tonkingolf-resolusjonen og Operation Rolling Thunder
3. Startet fullskala krig med over en halv million bakkestyrker på det meste

Richard M. Nixon (1969-1974)

1. Trekke ut USA med æren i behold, men utvidet bombingen til naboland
2. Introduserte vietnamisering og signerte fredsavtalen i Paris i 1973
3. Gradvis tilbaketrekning av amerikanske soldater fra krigsområdet

General Westmoreland og strategien som feilet

General William Westmoreland overtok kommandoen over de amerikanske styrkene i Vietnam i 1964. Han var frustrert over begrensningene som politikerne i Washington la på krigføringen, og følte at tradisjonell rådgivning ikke lenger var nok til å stoppe geriljaen.

Hans første forsøk på å snu krigen var å be om en massiv økning i konvensjonelle styrker og starte en utmattelseskrig. Men strategien møtte enorm friksjon da jungelen gjorde tunge stridsvogner ubrukelige, og fienden nektet å kjempe i åpne felt.

Det tok generalen flere måneder med store tap å innse at matematiske modeller for kroppstellinger ikke fungerte mot en motstander drevet av nasjonalisme. Gjennombruddet kom da han innså at de måtte endre taktikk til luftbårne helikopterangrep.

Til tross for at han fikk godkjent over 500.000 soldater, klarte ikke strategien å knekke motstanden. Da han ble erstattet i 1968, etterlot han seg en fastlåst krig som hadde kostet over 30.000 amerikanske liv så langt.