Hvilket land har flest øyer i verden, Sverige?

hvilket land har flest øyer i verden: Sverige vs Norge antall

Mange tror at tropiske øystater topper statistikken over land med flest øyer. Svaret overrasker ofte fordi nordiske land som Sverige og Norge leder an. Utforsk oversikten for å oppdage det virkelige antallet øyer.

Fasiten på hvilken nasjon som troner øverst

Ja, Sverige har flest øyer i verden med over 267 000 registrerte øyer. Norge kommer på en god andreplass med omtrent 239 000 øyer, etterfulgt av Finland på tredjeplass. Det nøyaktige antallet avhenger litt av hvordan man definerer størrelsen på en holme eller øy.

Dette overrasker mange - spesielt nordmenn som kanskje er vant til å se utover sin egen enorme skjærgård og tenke at man har flest. Men når man teller hver eneste lille landmasse som stikker opp av vannet langs den svenske kysten og i de mange tusen innsjøene, skyter tallet i været.

La oss være ærlige. Jeg trodde lenge at Indonesia eller Filippinene måtte lede denne kåringen, siden de er verdenskjent for sine eksotiske øyriker. Der tok jeg feil. Helt feil. Tropiske nasjoner har enorme øyer, men de nordiske landene har en uendelig mengde av små.

Hva gjør at Norden dominerer øystatistikken?

Norden dominerer fullstendig den globale statistikken. Den primære årsaken ligger i geologien - nærmere bestemt siste istid. Da den massive innlandsisen trakk seg tilbake for over 10 000 år siden, skurte den brutalt over landskapet og etterlot seg utallige fordypninger, fjorder og en fullstendig knust kystlinje.

Isen presset landet ned. Nå hever det seg igjen. Denne kontinuerlige landhevingen fører faktisk til at nye små holmer stadig dukker opp av havet i deler av Sverige og Finland. Slikt blir det tall av. Men er alle disse nyoppdagede steinene egentlig øyer?

Hvor mange øyer har Sverige egentlig?

Når man teller opp absolutt alt, havner antallet på omtrent 267 570. Mange av disse landmassene er knapt store nok til å stå på, og det sier seg selv at de færreste er egnet for bosetning.

For at noe skal telles med i de mest detaljerte statistikkene, brukes ofte en minstegrense på 25 kvadratmeter - omtrent på størrelse med en litt romslig stue. Det er et ganske pussig kriterium når man tenker over det. Et par kvadratmeter mindre, og du er plutselig bare ansett som en tilfeldig stein i havet.

Myten om de tropiske øyrikene

Folk flest antar at tropiske nasjoner har flest øyer. Mange av spørsmålene jeg får, handler nettopp om dette. Indonesia har for eksempel enorme, tette øygrupper som strekker seg over flere tidssoner. Men i realiteten har de bare rundt 17 508 øyer totalt.

Hvorfor er det slik? Fordi de tropiske landene stort sett er formet av dyp vulkansk aktivitet. Dette skaper færre, men mye mer massive øymasser - i sterk kontrast til den nordiske is-skuringen som regelrett pulveriserte kystlandskapet til titusenvis av småbiter. Logisk nok. Vulkaner bygger opp landmasser fra dypet, mens isen river i stykker det som allerede ligger der.

Hvor mange av disse øyene er faktisk bebodde?

Her kommer det store paradokset med land i verden med flest øyer og holmer. Vi bader i uendelige øyriker, men nesten ingen bor på dem.

Se for deg at du har over et kvart million forskjellige øyer å velge mellom. Likevel viser data at bare rundt 984 svenske øyer har fast bosetning. Det betyr i praksis at langt under en prosent av den svenske skjærgården har mennesker boende der permanent.

I Norge er historien omtrent den samme, selv om den eksakte definisjonen på fast bosetning kan variere litt. Det estimeres at bare drøyt et par hundre norske øyer er bebodd hele året rundt. Resten av skjærgården tilhører fuglene, selene og - i en kort sommermåned - ivrige hyttegjester med fritidsbåt.

Jeg husker da jeg seilte i den svenske skjærgården for aller første gang. Kartet var helt svart av små prikker, og farvannet var et mareritt av undervannsskjær. Vi holdt på å gå på grunn tre ganger i løpet av en liten time. Det tok meg en hel ettermiddag med svette i hendene å innse at man ikke kan navigere på sikt der inne. Man må stole blindt på instrumentene.

Hvordan man egentlig definerer en øy (Og hvorfor det er forvirrende)

Usikkerhet rundt hvilke hvilket land har flest øyer i verden bunner oftest i ett eneste problem: Selve definisjonen. Hva skiller egentlig en øy fra en vanlig holme, og en holme fra et usle skjær?

Kort fortalt må en landmasse være fullstendig omgitt av vann på alle kanter. Den må også forbli over vannflaten selv ved normal høyvannstand. Hvis landmassen forsvinner to ganger i døgnet på grunn av tidevann, faller den normalt utenfor den formelle og strenge statistikken.

Er det rart at tallene spriker litt? Nei, overhodet ikke. Hvert enkelt land har sine helt egne kartverk og metoder for å måle areal. Hvis Canada plutselig bestemte seg for å telle hver bidige lille islagte stein i nord med droner, ville kanskje statistikken endret seg betraktelig. Men foreløpig står den nordiske dominansen fjellstøtt.

Det er også verdt å nevne forskjellen mellom havøyer og ferskvannsøyer. Mange glemmer rett og slett at innsjøer kan ha flere tusen øyer. Finland, populært kalt de tusen sjøers land, har en gigantisk andel av sine landmasser nettopp i innlandet. Det samme gjelder for Sverige. Dette er en enorm fordel i øystatistikken.

Sammenligning av verdens mest øyrike land

Sverige

- Både langs kysten (som Stockholms skjærgård) og i utallige store innsjøer i innlandet

- Omtrent 267 570

- Rundt 984 øyer har fast bosetning

Norge

- Hovedsakelig spredt langs den langstrakte og svært værharde Atlanterhavskysten

- Omtrent 239 057

- Flere hundre, gjerne anslått til drøyt 200 øyer

Finland

- En stor andel ligger i det enorme nettverket av sammenkoblede innsjøer i innlandet

- Omtrent 178 947

- Rundt 780 øyer

Canada

- Enorme arktiske øyer i de ekstreme nordområdene, pluss vanlige kystområder

- Omtrent 52 455

- Rundt 260 øyer

Familietur i den svenske skjærgården

Ola og Kari fra Oslo skulle leie en liten hytte i den svenske skjærgården for alle første gang. De hadde sett idylliske bilder av små røde stuer, og tenkte det ville være veldig enkelt å finne frem med en liten leid motorbåt. Kartet viste imidlertid tusenvis av bittesmå prikker spredt utover vannet.

Det første forsøket deres på å navigere gikk fryktelig galt. De prøvde å styre på sikt etter holmene de så rett foran seg, men alt av stein og trær så helt likt ut i den lave solen. Etter knappe tjue minutter kjørte de propellen rett i et skjær som knapt var synlig under vannskorpen. Hele turen måtte avbrytes, og de måtte taues slukøret tilbake til havn.

Etter å ha snakket med en svært erfaren lokal fisker den kvelden, innså de tabben. De hadde antatt at alle de 267 000 øyene i Sverige var tydelige, store landemerker. I stedet lærte de å bruke en detaljert GPS-plotter fremfor å stole på synet alene, og de holdt seg strengt til de oppmerkede ledene med dypt vann.

Etter to dager med den nye, mer ydmyke metoden, kunne de endelig navigere trygt mellom alle holmene. De fant en ubebodd liten øy helt for seg selv, og skjønte hvorfor det enorme antallet faktisk er en massiv fordel - man kan alltid finne en plass der man får være helt i fred for resten av verden.