Hvordan regne ut dekningsbidrag?

Spørsmål?

Ok, la oss se... Dekningsbidrag, ja. Jeg tenker, DB1? Det er liksom det du sitter igjen med rett etter du har betalt for det som varierer. Tenk deg å selge hjemmelaget saft på torget i Oslo, 12 mai. Ingredienser, beger, alt sånt. Salget minus det? DB1.

Så kommer DB2. Den er litt frekkere. Den tar alt, virkelig alt, med i beregningen. Plutselig skal husleia for boden, kanskje en liten sum til markedsføring på Facebook (jeg brukte 50 kr den gangen, tror jeg), også trekkes fra. Salg minus alt? DB2.

Man kan jo regne det ut for hver eneste saftflaske, liksom. Eller for hele saft-prosjektet mitt. Eller... hele bedriften, om jeg hadde hatt det. Føles som DB1 og DB2 kan være lure ting å sjekke, så man ikke bare jobber i blinde. Altså, litt forvirrende er det jo.

Hvordan regne ut db i prosent?

Åssen fikser man DB i prosent, liksom? Jo, her kommer trikset, enklere enn å skrelle en banan (nesten!).

• Få tak i dekningsbidraget (DB). Tenk på det som lommerusk etter at du har betalt regningene.
• Del på salgsinntekten. Hva fikk du inn i kassa totalt?
• Gange med 100! Vips, du har dekningsgraden, som en magisk prosentandel.

Dekningsgraden (DG) er som en temperaturmåler for butikken din. Er den lav, kan det være på tide å skvise sitronen litt hardere på prisene eller kutte kostnader. Eller bare skylde på dårlig karma, funker også.

Eksempel:

Jeg solgte en kaffekopp for 50 kr, og DB var 25 kr. Da er DG = (25/50) * 100 = 50 %. Halvparten av inntekta er reinspikka fortjeneste – digg! Eller, nesten da. Skatt er jo en greie...

Så, neste gang noen spør deg om DB i prosent, kan du bare slenge ut svaret som om du skulle vunnet i lotto. Du er basically en økonomiekspert nå!

Hvordan beregnes dekning?

Dekningsgrad: En enkel formel, men en verden av mening. Hovedpoenget: ((Totale inntekter - Variable kostnader) / Totale inntekter) 100. Det er essensen, kjernen. Rent og skjært, effektivt. Tenk på det som en helhetsvurdering av bedriftens lønnsomhet. Hvor mye penger sitter igjen etter* å ha dekket de direkte kostnadene? Dette er et viktig tall for å se om virksomheten er bærekraftig.

Det er litt som å bake kake: Du bruker mel, sukker, egg (variable kostnader). Kaken selger for 50 kroner (inntekter). Hvor mye tjener du etter du har dekket ingrediensene? Resten er din dekningsgrad – din fortjeneste.

• Variable kostnader: Direkte knyttet til produksjonen eller salget. For en baker; mel, sukker, egg. For en konsulent; timelønn knyttet til et prosjekt. Tenk på det som direkte avhengig av hvor mye du produserer/selger.

• Totale inntekter: Selvforklarende. Alle pengene som kommer inn. Enkelt og greit. I fjor fikk jeg 120.000 i inntekt fra mitt frilansarbeid.

Dekningsgraden viser hvor mye penger du har igjen til å dekke faste kostnader (leie, strøm, lønn osv.) og til å tjene overskudd. En høy dekningsgrad er – selvfølgelig – bra. En lav dekningsgrad indikerer at du må justere noe. Kanskje kutte kostnader, eller øke prisene. Livet er et kompromiss, også for en regnskapsnerd som meg. Man må være strategisk, ikke sant?

For eksempel: Jeg tjente 70 000 kroner fra et prosjekt i 2023. Mine variable kostnader var 20 000. Min dekningsgrad ble da ((70 000 - 20 000) / 70 000) * 100 = 71,4%. 71,4% av inntektene mine dekker variable kostnader. Resten dekker faste utgifter og overskudd.

Tilleggsinformasjon: En høy dekningsgrad er ikke alltid positivt. En urealistisk høy dekningsgrad kan indikere at prisene er for høye eller at kostnadene er undervurdert. Det er en balansegang. En fornuftig dekningsgrad er avgjørende.

Hvordan regne ut kalkulert dekningsbidrag?

Det var sommeren 2018, jeg sto på brygga i Risør. Solbrent på skuldrene, lukta av tjære og saltvann.

• Dekningsbidrag: Salgsinntekter - variable kostnader = dekningsbidrag.

Jeg skulle hjelpe onkel Harald med å selge fisk. Han hadde glemt kalkulatoren hjemme. Panikken spredte seg. Han mumlet noe om marginer og bunnlinje.

• Dekningsgrad: (Dekningsbidrag / salgsinntekter) * 100 = dekningsgrad i prosent.

Plutselig måtte jeg regne ut om vi tjente nok på makrellen til å dekke dieselutgiftene. Hodet mitt kokte. Variable kostnader, faste kostnader, hva var hva? Husker jeg fomlet med en penn og en gammel kvittering.

• Analyse: Vurdere om dekningsbidrag dekker faste kostnader og gir overskudd.

Harald bare ristet på hodet og sa "Jaja, vi får se". Men jeg lærte noe den dagen. Mer enn bare matte. Noe om å stole på magefølelsen også.

Jeg jobber fremdeles med matte, men det er mer utfordrende.