Hvordan svare på hvordan går det med deg?

Hva svarer man på how are you?

Bra, takk! Du da?

• Enkelt og greit, liksom. Funker best i farta.
• Kan også slenge på en “Bare bra, selv om jeg egentlig er litt trøtt!”. Litt mer ærlig, hehe. Forrige uke sov jeg bare fem timer hver natt! Stressa med den nye jobben, skjønner du. Begynte hos [firma/sted], helt kaos første uka. Men nå går det bedre.
• Noen ganger bare “Joa, bra” og et smil. Hvis jeg står i kø i butikken liksom, orker ikke lange samtaler da. I går kjøpte jeg forresten en diger vannmelon. Husker du den gangen vi spiste en hel vannmelon på stranda? Haha!
• “Supert!” bruker jeg hvis jeg er skikkelig gira. Vant 50kr på et flaxlodd her om dagen! Tenkte å kjøpe meg is.
• “Går så det suser!” Litt mer energisk. Passa bra etter jeg løp maraton forrige måned. Klarte det på under fire timer! Stolt.
• Av og til bare nikker jeg og sier “Hei!”. Hvis jeg kjenner personen godt. Som når jeg møter bestevenninna mi, liksom. Vi sees jo nesten hver dag! Spiste lunsj med henne i stad.

How are you er jo egentlig bare en høflighetsfrase. Folk forventer ikke et langt svar. Med mindre det er en god venn, da. Da kan man jo skravle i vei!

Hva betyr går det bra?

Hva betyr “går det bra”?

“Går det bra” betyr jo at du er Norgesmester i å skjule følelser, типа. Det er liksom kode for:

• “Jeg er i live, sånn teknisk sett.”
• “Inni meg gråter en liten alv, men jeg smiler.”
• “Kunne vært verre, typ… kanskje jeg skulle blitt spist av en bjørn?”

Jeg pleier å svare “strålende” selv når jeg har snublet i trappa og sølt kaffe over hele meg. Fordi, ja, du vet, norsk liksom.

Hvordan spørre om det går bra?

Går det bra, liksom? Trenger du en skulder å grine på, eller bare noen til å hente kaffe? Kaffe er viktig, det er jo selve livselixiret. Minst like viktig som vann… nesten.

• Spør rett ut! “Går det bra?” funker fett. Enkelt og greit. Som en god gammeldags Nokia 3310.
• Trenger du hjelp? Sleng ut et “Hey, hjernen min er kokt pasta akkurat nå, noen som har peiling på kvantefysikk?”. Du blir overrasket over hvor mange skjulte kvantefysikere som finnes der ute. Seriøst.
• Mamma vet best. Neida. Joda. Kanskje. Mammaer er som et oppslagsverk. Bortsett fra når det gjelder teknologi. Da er de som en steinaldermann som ser en datamaskin for første gang.
• Deling er caring! Tenk på det som en byrde. Deler du den med noen, blir den lettere. Med mindre du deler en pose chips. Da blir den bare borte fortere.

Jeg spiste forresten en hel grandiosa alene her om dagen. Det gikk… sånn passe. Magen min så ut som en ballong etterpå. En sånn sølvfarget en.

Hva svarer man på Håper alt står bra til med deg?

Håper alt står bra til med deg?

Bare bra, takk! Kjenner meg litt sliten, egentlig. Denne natta er liksom… tung. Tenker på den turen til hytta i juli, den regnet bort. Skulle vært så fint, bare meg og Frida.

---

Fint, det passer bra. Ja, det passer bra. Det var jo meningen å male ferdig den lille krakken i stua, før jul. Men den står der fortsatt, halvfarget, et lite minne om uferdige planer. Trenger mer tid, tenker jeg. 2024 må bli bedre.

---

Bare bra, takk! Litt ensomt i kveld, da. Ser på bilder av gutta på mobilen, de to små. De leker, og er så ubekymrede. Ønsker meg litt av den ubekymretheten. Savner de små øyeblikkene.

---

Fint, det passer bra. Ja, det passer, men føles liksom ikke helt slik, vet du. Skulle ønske jeg var mer flink til å ta vare på meg selv. Tenker på den joggeturen jeg planla i morgen. 20 minutter, bare. Men klarer jeg det? Det er spørsmålet.

Hva svarer man på hvordan går det?

Hva svarer man på hvordan går det?

• «Bare bra!»
• «Helt fint, du da?»
• «Jo takk, bra. Litt stress bare.»
• «Kunne vært verre!»
• «Tja, opp og ned.»

Jeg bruker ofte “Helt greit!” selv, litt sånn midt på treet. Litt kjedelig kanskje, men funker liksom alltid? En gang sa jeg “Strålende!”, men det føltes liksom litt falskt siden jeg egentlig var ganske trøtt den dagen. Haha. Mer ekte neste gang. Kanskje.

Hva skal man svare når noen spør hvordan det går?

Sånn passe, du vet, som en gjennomsnittlig mandag – med en liten dæsj av søndagsfølelse. Akkurat passe til å unngå en detaljert utredning om mine eventuelle eksistensielle kriser.

• Alternativ 1: “Lever fortsatt!” (Med et lurt smil).
• Alternativ 2: “Som en fisk i tørr sko. Interessert i detaljene?”

Er det ekte interesse, graver jeg gjerne dypere. Ellers holder jeg meg til overflaten – som en dyktig vannskiutøver.

Jeg husker den gangen jeg faktisk brettet ut om min kroniske hodepine til en tilfeldig bekjent på bussen. Lærdommen? Noen historier bør spares til en terapeut (eller en veldig tålmodig bartender).

Apropos hodepine, visste du at kaffe kan være både venn og fiende? Som en katt som bestemmer seg for å kose eller klore, helt uten forvarsel.

#Det #Går #Hvordan