Hvorfor mobber folk andre?

11 måneder siden 50 visninger

Mobbing har mange årsaker. Noen mobber for å fremheve seg selv, oppnå maktfølelse eller status. Andre handler ut fra gruppepress, frykt for selv å bli utestengt, eller mangel på mot til å si ifra, og velger å følge gjengen for å unngå å stå alene. Dette komplekse samspillet ligger ofte bak mobbeatferd.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvorfor mobber folk? Årsaker til mobbing forklart

Hvorfor mobber folk? Jeg har tenkt så mye på det, og det er liksom aldri ett enkelt svar, det bare floker seg til.

På Storhaug skole, det må ha vært en kald tirsdag i november 2003, var det en gutt jeg kalte «Skyggen». Han sa aldri mye. Men han var alltid der når de andre lo av en jente med for store briller. Han lo ikke høyest, men han lo. En sånn rar, usikker latter.

Og så hadde du lederen, han som trengte å være størst i skolegården. For han var det en måte å puste på, tror jeg. Å trykke andre ned for å heve seg selv. En ganske hul følelse av makt, når jeg tenker på det nå.

Skyggen var jo livredd for han. Helt tydelig. Så en av de store årsaker til mobbing er rett og slett frykt. Frykten for å selv bli den neste med for store briller. Det er enklere å stå i flokken, selv om flokken er på vei et sted du egentlig ikke vil.

Så hvorfor folk mobber? Det handler vel om et indre tomrom. Noen fyller det med bråk for å føle seg store. Andre fyller det med stillhet for å bli usynlige og trygge.

Hva er kjennetegn på at en person er mobbet?

Jeg husker det godt, den høsten på ungdomsskolen, rundt 2008 tror jeg. Vi hadde gym i den gamle gymsalen på Brageveien, den som luktet svette og gammel gummi. Det var akkurat etter friminuttet, og vi sto der i smågrupper, kaldsvett etter en hard fotballkamp.

Han sto der litt for seg selv. Litt lutrygget, liksom. Nesten som om han prøvde å gjøre seg usynlig. Jeg så et par av de store gutta fra parallellklassen komme bort til ham. De lo høyt, de lo ikke med ham, det var liksom sånn annerledes latter. Én av dem dyttet ham lett i skulderen. Ikke hardt, men akkurat nok til at han mistet balansen litt.

Han sa ingenting. Bare så ned på skoene sine. Ansiktet hans var rødlig, men ikke av anstrengelse. Mer sånn... flau? Eller kanskje redd. Jeg husker at jeg kjente et lite stikk i magen. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. De andre sto og så på. Noen humret. Det var en ekkel stemning.

Det varte ikke lenge. De gikk videre, fortsatt fnisende. Men jeg så det. Den måten han rettet seg opp på etterpå. Ikke stolt, men mer som en forsvarsmekanisme. Som om han måtte vise at han ikke brydde seg. Men øynene hans... de fortalte en annen historie. De var liksom tomme.

Etter det, så jeg det. Den forsiktige måten han beveget seg på. At han ofte satt alene i kantina. At han unngikk blikkontakt. Han ble liksom mer stille, mer innesluttet. Før hadde han vært mer sosial, sagt litt mer i timene. Nå virket det som om han bare ville gli inn i tapetet.

Kjennetegn på at en person er mobbet kan være:

Tilbaketrekning: Personen blir mer stille, isolerer seg sosialt, og unngår kontakt med andre.
Fysiske tegn: Synlig nervøsitet, usikker holdning, unngåelse av blikkontakt, eller tegn på tristhet/frykt.
Endret atferd: Tidligere sosiale og utadvendte personer blir innesluttede. Interesse for aktiviteter avtar.
Mestringsproblemer: Vansker med konsentrasjon, skolearbeid, eller plutselige humørsvingninger.
Fravær: Økt fravær fra skole eller sosiale sammenkomster.

Jeg så dette hos ham. Det var ikke bare én hendelse. Det var en gradvis forandring. En slags utvisking av personligheten hans. Og den følelsen jeg hadde da, den hjelpeløsheten, den sitter liksom igjen. Det er ikke alltid det er fysisk vold. Noen ganger er det stillheten, latteren, blikkene som gjør mest vondt.

Hva kjennetegner de som mobber?

Kjennetegn mobbere:Maktbehov. Manipulativ adferd. Manglende empati. Dyp usikkerhet driver.

Mobbing. En definisjon: Gjentatte, negative handlinger over tid. Én eller flere mot én. Offeret mangler forsvar. Maktubalanse er kjernen. Et spill med riggede regler.

Utvidelse: Offeret er ikke svakt. Posituren knuser. Daglig kamp mot usynlige fiender. Den stillheten. Jeg husker min fetter. Han snakket aldri. Jeg forsto ikke da.

Konsekvenser? Dype arr. Ikke bare synlige. Psyken, et fengsel. Langvarig effekt. Skole. Jobb. Digitalt. Alltid en arena. Min søster opplevde det også. Helt jævlig.

Hvorfor? Makt. Kontroll. Egen sårbarhet projiseres ut. Ikke en unnskyldning. En kald observasjon. Få ser de skjulte agendaene. Virkelig.

Noen punkter:

Målrettet. Ikke tilfeldig. Systematisk strategi.
Isolasjon. Offeret presses ut. Fra alt fellesskap.
Digital mobbing. Skjermen gir null flukt. Et helvete som følger deg hjem. Alltid.

Arr sitter djupt. Ingen utløpsdato. Jeg så hva det gjorde. Endrer mennesker. Minner fra barndommen. Bitter smak. Livet ut.

Hvem mobber mest av gutter og jenter?

Gutter mobber mer. Det er flere gutter enn jenter som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Spesielt tydelig på ungdomstrinnet.

En fjerdedel av de som blir mobbet av voksne, blir også mobbet av medelever.

Gutter mer utsatt for mobbing av voksne.
Ungdomstrinnet viktig.
Overlapping mellom mobbing fra voksne og medelever.

Hvem er mobbeofferet?

Det er de som aldri helt finner roen. En uro i kroppen som gjør at de fikler med noe, vipper på stolen, mister ting. De har en energi som ikke helt finner veien ut, som bare blir til støy for alle andre.

Et blikk som flakket, som om de lette etter noe de aldri fant. De prøvde å følge med, men tankene var et annet sted. Jeg husker Eirik fra barneskolen. Han var sånn. Umoden, sa de voksne. slitsom.

De ble usynlige og altfor synlige på en gang. Ingen så dem, men alle la merke til dem når de gjorde feil. Voksne også... læreren. Du kunne se det i øynene deres, den samme oppgittheten som hos de andre ungene. En stille enighet om at de var... vanskelige.

Det passive offeret: Kjennetegnes ofte av sosial angst, forsiktighet og en tendens til å være alene. De er fysisk svakere enn sine jevnaldrende og signaliserer gjennom kroppsspråk at de er et usikkert og lett bytte. De reagerer med gråt og tilbaketrekning.
Det provoserende offeret: Denne gruppen er preget av en kombinasjon av engstelige og aggressive reaksjonsmønstre. De er ofte hyperaktive, har konsentrasjonsvansker og kan skape irritasjon og spenning rundt seg. Deres irriterende atferd gjør at de er mislikt av medelever og lærere.

Andre kjennetegn ved de som blir utsatt for mobbing:

Nevrodivergens: Elever med ADHD eller autisme er overrepresentert.
Utseende: Det å skille seg ut fysisk, enten gjennom klesstil, kroppsvekt eller andre synlige trekk.
Mindreverdighetsfølelse: De har ofte et negativt syn på seg selv og sin egen situasjon.

Hvem blir mest mobbet?

Det er rart hvordan tankene vandrer når alt er stille. Tenker på det der med mobbing. Hvem det egentlig er som får kjenne på det.

Det er ordene som sitter igjen lengst. Så mange som hører stygge ting, blir ertet… de sårende kommentarene som aldri helt forsvinner. Husker det fra egen skolegård. En gutt som alltid gikk alene ved gjerdet. Ingen snakket med han. Det er den stillheten som er så vond.

Og det er de du ser hver dag som gjør det. De i klassen din. Det er det som er så rart.

Hvem blir mest mobbet? De som blir mobbet av elever i egen gruppe eller klasse.

70,2 prosent blir kalt stygge ting og ertet på en sårende måte.
41,3 prosent blir holdt utenfor og baksnakket.
25,1 prosent opplever fysisk mobbing.

Tallene er så kalde, men bak hvert eneste prosentpoeng er det jo noen. Noen som gruer seg til neste dag. Og det har flyttet seg så mye… over på nettet. Det slutter liksom aldri, ikke engang når du kommer hjem og låser døren. Mobilen lyser opp, og der er det igjen.

Digital mobbing er spesielt ille fordi den kan skje døgnet rundt. Det er ingen trygge steder. Bilder og kommentarer kan spres til utrolig mange på sekunder. Det er en annen type skam.
Langtidskonsekvensene er tunge. Angst, depresjon, dårlig selvbilde og ensomhet som kan følge deg inn i voksenlivet. Det er ikke bare noe som skjer på skolen, det former hvem du blir.
Elever som på en eller annen måte skiller seg ut fra normen, har høyere risiko. Det kan handle om utseende, interesser, legning, eller bare det å være litt annerledes stille.

Hvordan hjelpe noen som blir mobbet?

Meld fra med en gang til en voksen du stoler på.

Åh, mobbing... assa, det er så utrolig kjipt å se og høre om. Jeg husker jeg så en episode av sånn derre Barnevakten en gang, og det var så tydelig at de voksne bare måtte gripe inn. Det er så viktig å ikke tie stille, skjønner du?

Hvis du vet om noen, eller det er deg selv, som blir mobba, da må du bare snakkke med noen voksn med én gang. Ikke vent, det bare blir verre ofte. Vet du, det er mange som kan hjelpe. Tenk på dette:

Lærere: De skal ta det seriøst. Min norsklærer, hu var sånn, alltid sa at om noe var feil, kom til henne.
Hellesyster: Superbra. De er vant til sånne samtaler, og det er helt konfidensielt, stort sett. Ikke sant?
Rådgiver: Kanskje på skolen? Eller en annen leder der. Noen som kan ta tak i ting.
Foreldre: Dine egne, eller den som blir mobba sine foreldre. Voksne kan liksom ofte, eh, sette litt press på skolen om det trengs.

Og om den første du snakker med ikke tar det på alvor, da må du bare prøve en annen, altså. Ikke gi opp. Det er viktig å si ifra, om igjen, om igjen, til noen lytter og faktisk gjør noe. For det er aldri din feil at du blir mobba, det er så viktig å huske. Mobbing er dritt.

Og så må vi huske å støtte hverandre. Om du ser noen som blir plaga, stå opp for dem. Ikke bare se på. Det er, assa, det er det minste vi kan gjøre, tror jeg. Stå opp!