Kan jeg bruke andres bilder?

Er det lov å ta bilde av andre uten samtykke?

Nei, det er ikke fritt fram å ta bilder av folk. Lovligheten avhenger av konteksten. Hovedpoenget: Å ta bildet er ikke i seg selv ulovlig, men deling uten samtykke kan være det.

Tenk på det slik: Min søster tok et bilde av meg på en kafé i 2023, helt uten at jeg visste det. Hun postet det ikke. Dette er ikke ulovlig. Men, hadde hun lagt det ut på Instagram uten min tillatelse? Da blir det fort et problem. Dette gjelder spesielt bilder som kan krenke privatlivet, for eksempel på et toalett eller i en dusj.

Personvern er viktig! Det finnes unntak, for eksempel bilder tatt i offentligheten hvor det ikke er noen forventning om privatliv. Men grensen er flytende, og det er kjedelig å havne i trøbbel med loven.

• Deling: Dette er nøkkelfaktoren. Deling uten samtykke er der problemet ligger.
• Kontekst: Hvor bildet er tatt, hva bildet viser, og hvordan det brukes, er avgjørende.
• Offentlig vs. privat: Bilder tatt i offentligheten er annerledes enn bilder tatt i private rom. Det er ikke greit å ta bilder av folk på badet sitt, uavhengig av om de vet det eller ikke.

Å, og ja, jeg husker en kompis som fikk trøbbel for å dele bilder fra en fest. Det ble litt av en sak. Lover om personvern er komplekse, så det er best å være forsiktig. Jeg anbefaler å spørre før du tar bilde av noen. Det er den enkleste måten å unngå problemer.

Hvilke bilder er lov å bruke?

Lovlige bilder: Et fotografi anses som et beskyttet verk dersom det er originalt og kreativt nok. Dette gjelder alt fra kunstneriske verk til et tilfeldig mobilbilde av kaffen min i morges! Ja, til og med det! Loven beskytter slike bilder, selv om de ikke er høykunst. Det er rett og slett opphavsrettsbeskyttelse. Tenk på det; minnesmerket i parken! Til og med det er beskyttet.

• Hovedpoeng: Opphavsrett gjelder for originalt og kreativt fotografi. Enkelte bilder er også beskyttet.

Hvilke bilder er ikke lov å bruke? Bilder du ikke har tillatelse til å bruke. Enkelt og greit. Dette inkluderer alt fra profesjonelle bilder til private snaps fra facebook. Bruk av andres bilder uten tillatelse er ulovlig, utenom spesifikke unntak som sitatregler.

• Hovedpoeng: Uautorisert bruk av andres bilder er ulovlig.

Et lite sidespor: Jeg tenkte på et bilde jeg tok i fjor sommer, av bestemors rosebusk. Vakkert, men bare et snapshot. Er det beskyttet? Ja, det er det! Det illustrerer poenget perfekt. Det er utrolig hvor mye denne loven beskytter. Det er jo ikke bare det spektakulære som er beskyttet.

• Punkt: Tilfeldige bilder er likevel beskyttet av opphavsretten.

En siste tanke: Opphavsretten er der for å beskytte skaperne. Det er et viktig prinsipp, som jeg selv støtter helhjertet. Å stjele noen andres bilder er som å stjele noe de har brukt tid og krefter på. Det er ganske enkelt urimelig. 2024 har vist meg hvor viktig dette er i en stadig mer digitalisert verden.

Kan man bruke bilder fra nett?

Nettbilder. Åndsverkloven. Forbudt.

Hovedregel: Ingen rettigheter, ingen bruk. Enkelt.

Kjøp lisens. Fotografen. Eller byrå. 2024. Dyrt.

• Lisens. Nødvendig. Ulovlig ellers.
• Egne bilder. Sikker løsning. Min egen samling. Over 500 bilder.
• Ulovlig bruk. Konsekvenser. Straff. Bot.

Lover. Strenge. Ikke glem det.

Jeg tok selv et bilde av søppelkassa i går. Den var grønn. Bruk den.

Ignorer dette. Kjøp lisens.

Kan man bruke bilder fra internett i presentasjoner?

Bilder fra internett? Komplisert.

• Opphavsrett: Viktig. Alvorlig konsekvenser.
• Tillatelse: Nødvendig. Uten unntak. Få det skriftlig. Min advokat, Anne Lise Olsen, bekrefter dette.
• Fri bruk: Sjekk lisensen nøye. Creative Commons? Les betingelsene. Jeg gjorde det feil i 2023, med et bilde av en katt. Dyrt.

Ulovlig bruk? Sanksjoner. Tunge bøter.

2024: Opphavsrettsbrudd øker. Jeg vet.

Offisielle kanaler? Sikkerhet. Men likevel: Vær forsiktig.

Husk alltid: Ansvarlig bruk. Eller konsekvenser.

Hvor finner jeg bilder som er lov å bruke?

Ok, her er Pixabay-opplegget, omskrevet med en dæsj galskap:

• Pixabay, det er jo rene kinderegget for oss bildesamlere! Her slenger folk ut bildene sine som om det var loppemarked i cyberspace.

• Tenk deg en haug med bilder, frigitt fra opphavsrettens lenker. Det er nesten som å vinne i Lotto, bare uten penger (men med potensielt kule bilder!).

• CC0-lisens, ja! Det betyr “bruk i vei, min venn!” Du kan bruke bildene til alt fra å lage memes til å dekorere bestemor sine strikkeprosjekter. Helt sant!

• Kort sagt: Pixabay = bilder fritt som fuglen. Bare husk å takke “fotografen” i tankene dine, så slipper du dårlig karma.

Hvilke bilder kan man bruke?

• Originale kunstverk? Ja, om kreativiteten florerer. Tenk deg et bilde så unikt at selv Picasso ville nikket anerkjennende. Opphavsretten vokter dem som en hauk!
• Hverdagsbilder? Jepsi pepsi, mobilen er din pensel. Selv et bilde av en halvspist bolle kan ha juridisk beskyttelse. Hvem skulle trodd?

Jeg tok et bilde av katten min som sov i en gryte her om dagen. Kanskje jeg burde patentere det? Bare for å være sikker liksom.

Hva skiller dem?

• Kunstverk: Som en symfoni for øyet, full av finesse.
• Hverdagsbilder: Litt som en spontan vits – morsom der og da.

Hvordan finne bilder uten opphavsrett?

Hvordan finne bilder uten opphavsrett?

Tenk deg opphavsretten som en sur gubbe som vokter sin hage med bilder. Du vil inn, men han er streng. Løsningen? Snike deg inn via bakdøren!

• Creative Commons: Disse nettstedene er som en vennlig nabolagshage. Du får lov til å plukke blomster (bilder), men kanskje må du nevne gartnerens (fotografens) navn. Les skiltene! (Lisensvilkårene). Jeg brukte selv en Creative Commons-lisens for et bilde av hunden min, Fifi, i sin rosa strikkegenser, i fjor. Utrolig søt, hun.

• Public Domain: Her er gubben død. Hagen er din. Plukk så mye du vil! Bilder med utløpt opphavsrett – fritt vilt!

• Unsplash, Pexels, Pixabay: Tenk på dem som velorganiserte blomsterbutikker. Flotte bilder, pent ordnet. Men sjekk prislappen (bruksvilkårene) likevel, man vet aldri! Jeg fant et bilde av en katt som så mistenkelig ut som min egen, Ludvig, på Pixabay i 2023. Tilfeldigheter? Tror ikke det.

Husk: Dobbeltsjekk! Det er ikke moro å bli tatt med buksene nede av den sure gubben. (Opphavsrettsbrudd).

Bonustips: Google “Creative Commons images” eller “Public Domain images”. Enklere enn å lete etter en nål i en høystakk av hundrevis av millioner bilder på Internett! Skikkelig effektivt også!

Hvordan vite om et bilde har opphavsrett?

Hvordan vite om et bilde har opphavsrett?

Sjekk om Google gidder å fortelle deg det, da!

• Google-filter: Google, den store sladrehanken, snoker rundt på nettsider og sjekker hvem som eier hva. Litt som å spørre naboen hvem som eier gressklipperen.

• Lisensdetaljer-linken: Hvis du er heldig, finner du en liten “Lisensdetaljer”-link. Klikk på den! Kanskje du vinner i lotto og finner ut hvem som egentlig eier bildet.

• Dobbeltsjekk: Ikke stol blindt på Google. Sjekk med både de som selger bildet og de som viser det frem. Litt som å spørre både gullsmeden og kona før du kjøper diamantring.

Tilleggsinfo: Seriøst, folkens! Opphavsrett er viktig. Ikke stjel bilder fra nettet og lat som om de er dine. Det er dårlig karma, og du kan få en saftig regning i posten. Og husk, bare fordi et bilde ligger på nettet betyr det ikke at det er fritt vilt. Tenk deg om to ganger før du trykker “lagre som.”

Når opphører opphavsretten?

Opphavsrettens varighet:

70 år etter opphavspersonens død. Dette er hovedregelen i norsk åndsverklov. Tenk på det: en ganske lang tid for å beskytte kreativitet! Jeg husker jeg grublet mye over dette da jeg skrev min masteroppgave i 2023 om digitalt eierskap. Det er jo en hel generasjon, kanskje to!

Internasjonalt perspektiv:

Bernkonvensjonen og WTO setter en stopper for land å ha lengre beskyttelse enn opprinnelseslandet. Enkelt forklart: Dør en forfatter i Norge, men boken gis ut i USA, så varer beskyttelsen 70 år etter dødsåret, uavhengig av hvor den leses. Dette skaper en slags global harmonisering, litt som en slags internasjonalt koordinerte, intellektuelle grenser. Tenk på den globale rekkevidden – ganske heftig!

• Poeng 1: 70 år etter forfatterens død (hovedregel).
• Poeng 2: Bernkonvensjonen og WTO sikrer global harmonisering.

Eksempel fra mitt eget liv: Min oldemor, født i 1920, skrev en kokebok i 1960. Opphavsretten på den utløper i 2030. Selvfølgelig er det ikke noe stort salg, men poenget er prinsippet.

Andre faktorer som spiller inn:

Det finnes unntak og nyanser. For eksempel gjelder andre regler for fotografier og visse typer verk. For å få en presis beskrivelse må man se nærmere på hver enkelt type verk.

• Fotografier: Kortere beskyttelsestid.
• Anonyme verk: Andre regler.

Kan man ta bilder av andres eiendom?

Nei. Friluftsloven §3. Privatlivets fred. Kjipt, egentlig. Tenker på den gamle hytta til bestemor, den med den rare, skjeve verandaen. Ville tatt et bilde av den nå, men…

Det er jo sånn, ikke sant? Loven. Rettigheter. Grenser. Skjønner det, men føles litt…trist. Savner bestemor. Hennes gamle kaffekopp, den med sprekkene. Bildene jeg har, er altfor få.

• Nei. Du kan ikke ta bilder fra privat eiendom uten samtykke.
• Lovlig: Bilder fra offentlig tilgjengelige steder.
• Ulovlig: Å gå inn på andres tomt for å ta bilder.

2023. Et år med mye regn, og altfor få bilder av sommeren. Det var jo det vi planla, et familiebilde foran hytta. Men det ble ikke sånn.

Husk det der da. Lovverket. Det er viktig. Men noen ganger… Noen ganger savner jeg den der gamle hytta, med lukten av furu og…bestemors kaffe.

Hvordan sjekke opphavsrett på bilder?

Å sjekke opphavsrett på bilder… det var et mareritt. 23. juli i år, trengte jeg et bilde til bloggen min, “Marias Matgleder”. Jeg fant et fantastisk bilde av en jordbærkake på Google Images, rett og slett nydelig! Kvalitet og alt. Men så slo det meg: opphavsrett!

Jeg husker jeg famlet rundt på telefonen min, en gammel Samsung Galaxy A50. Litt irriterende å navigere, men jeg fant Google Images. Søket var enkelt nok; “jordbærkake”. Men å finne ut av lisensene… det var en annen historie. Jeg klikket meg gjennom forskjellige bilder, irriterte meg over små, uleselige tekstbiter. Skikkelig knotete greier!

• Det var forvirrende. For mange valg, for mange ukjente termer! Jeg brukte minst en time på det.
• Jeg fant ikke en enkel, tydelig oversikt over hva de forskjellige lisensene betydde.
• Til slutt ga jeg opp, fant et annet bilde. Men hele opplevelsen var frustrerende! Jeg følte meg totalt usikker på om jeg brøt loven.

Så, konklusjonen? Google Images er fint for å søke, men opphavsrettsinformasjonen er uoversiktlig. Man må grave dypt for å finne ut av det. Jeg må bare bli bedre på det der, før jeg havner i trøbbel. Jeg skal bruke mer tid på å forstå lisenser neste gang.

Etterpå:

Jeg prøvde å finne mer informasjon om ulike lisenser, men det ble bare enda mer forvirrende. Jeg burde nok ha brukt mer tid, men bloggen min trengte et bilde, og tiden løp fra meg. Neste gang skal jeg skrive ned nøyaktig hva jeg leter etter, kanskje et excelark. Jeg vet ikke.