Når blir hunder rolige?

Åh, den dagen hunden blir rolig… Husker du den intense valpetiden? Alt det tullet og tøys, de små sylskarpe tennene som gnager på alt fra sko til sofabein? Og den ustoppelige energien! Man blir jo helt utslitt! Men så, gradvis, begynner de å roe seg ned. Det er nesten litt vemodig, ikke sant? Som å se barna sine vokse opp.

For min egen del, med Balder, min golden retriever, var det en utrolig forskjell rundt toårsalderen. Plutselig var han ikke lenger en virvelvind av pels og poter, men en… vel, en sofagamerat! Han elsket fortsatt å leke og gå turer, selvfølgelig, men det rolige kosebehovet ble sterkere. Husker spesielt en kveld, vi satt og så på TV, og han lå bare der, helt avslappet, hodet i fanget mitt. Det var så fint. Tenk, denne rolige hunden var den samme lille rampen som en gang tygget i stykker fjernkontrollen min!

Men det er jo så individuelt, dette med når de roer seg. Min søsters hund, en liten terrier, var jo et fyrverkeri til hun var nesten tre! “Professor” var vel ikke akkurat ordet jeg ville brukt om henne! Noen sier jo at det er raseavhengig også, men jeg vet ikke helt… Kanskje. Har lest et sted at mindre hunder generelt er mer energiske lenger, men hva vet vel jeg? To år er vel en grei tommelfingerregel, tror jeg? Men husk, alle hunder er unike. Nyt hver fase, selv de kaotiske! For tiden flyr jo så altfor fort. Snart sitter du der med en rolig, gammel hund og mimrer om valpetiden… og lurer på hvor all tiden ble av.