Når er det vanlig at barn kan lese?

når er det vanlig at barn kan lese: Alder 5-7

Foreldre lurer ofte på når er det vanlig at barn kan lese og hvordan denne prosessen forløper i tidlig alder. Å forstå barns naturlige språkutvikling hjelper voksne å støtte opp om god leselyst og mestring tidlig i oppveksten uten unødig press.

Naar er det vanlig at barn kan lese?

De fleste barn lærer å lese i alderen 6 til 7 år, som tilsvarer 1. og 2. klasse på skolen. Hvordan denne prosessen utarter seg kan variere stort fra barn til barn, og det finnes ikke en absolutt fasit som gjelder for alle. Svaret avhenger av både modning, språklig bakgrunn og hvor mye tid som brukes på forberedelser i barnehagealder.

De ulike fasene i barns leseutvikling

Leseutviklingen skjer sjelden over natten. Den er delt inn i flere naturlige faser hvor barnet gradvis bygger opp kompetansen som trengs for å mestre en tekst flytende.

Forberedelsesfasen for de minste (0 til 5 år)

Grunnlaget for all lesing starter lenge før skolestart. I denne fasen handler det meste om språktilegnelse gjennom lek, høytlesning, rim, regler og samtaler i hverdagen. Når voksne leser høyt for de minste, lærer de seg hvordan en fortelling henger sammen og blir kjent med språkets rytme.

Å knekke den såkalte lesekoden (6 til 7 år)

De aller fleste barn når knekker barn lesekoden i løpet av det første skoleåret i 1. klasse. Dette skjer ved at de lærer seg å koble boksymbolene til de riktige lydene, for deretter å smelte lydene sammen til ord. Det er her magien oppstår, og plutselig gir skilt og bokstaver rundt dem mening.

Flyt og forstått lesing (7 til 8 år)

Når barnet har kommet til 2. og 3. klasse, er fokuset flyttet fra selve avkodingen til å opparbeide leseflyt/link. Lesingen går raskere, og det blir langt enklere å forstå innholdet og dypere meninger i teksten uten å måtte stave hvert enkelt ord.

Lukas sin vei til å knekke lesekoden i forste klasse

Lukas var seks år og nylig startet i 1. klasse. Mens noen av barna i klassen allerede stavet seg gjennom enkle hefter, syntes Lukas at bokstavene bare fløt sammen og virket kjedelige.

Foreldrene merket at han ble frustrert når de prøvde å øve på leseleksen ved kjøkkenbordet, og han forsøkte ofte å unngå bøkene helt ved å avlede oppmerksomheten.

Istedenfor å presse på med skolesekken, kuttet de ut terpingen og byttet til felles høytlesning av tegneserier og bøker med gøy lyd i figurene hver kveld.

Etter noen måneder løsnet det plutselig da han gjenkjente navnet på favorittspillet sitt på en plakat, og i løpet av våren leste han sine første bøker helt på egenhånd.