Når kom videregående skole?

Videregående skole: 1976 vs Reform 94

Uttrykket når kom videregående skole viser til et lovvedtak som endret norsk utdanning. Å forveksle lovens innføring med dens iverksettelse er vanlig. Kjenner du til forskjellen på reformene? Riktig forståelse av skolehistorien gir klarhet i dagens rettigheter for ungdom.

Når kom videregående skole?

Begrepet videregående skole ble formelt innført med lov om videregående opplæring 1974, men loven trådte først i kraft 1. januar 1976.^[1] Før dette var utdanningen delt opp i adskilte løp som gymnas, yrkesskole og handelsskole. Det store skiftet som ga alle ungdommer en lovfestet rett til tre års videregående opplæring, kom imidlertid først med Reform 94.

Mange blander ofte sammen spørsmålet om når kom videregående skole med selve rettighetsreformen på 90-tallet. Svaret avhenger derfor litt av hva du egentlig spør om: Når navnet kom (1976), eller når systemet slik vi kjenner det i dag ble etablert (1994).

1976: Fra lappeteppe til felles lov

Hvis du ser på hva var før videregående skole, så var det norske skolesystemet et lappeteppe. Du hadde gymnaset for de som skulle studere (teori), og yrkesskolene for de som skulle ut i arbeid (praksis). Det var to helt separate verdener, ofte med store statusforskjeller.

Med loven som trådte i kraft i 1976, ble alle disse skoleslagene samlet under én felles paraply: videregående skole. Tanken var å likestille praktisk og teoretisk utdanning. Men la oss være ærlige – i praksis fortsatte folk å kalle det gymnaset i mange år etterpå, og statusforskjellene forsvant ikke over natten.

Interessant nok økte deltakelsen voldsomt i denne perioden. I 1976 gikk 60 prosent av 16-åringene direkte fra grunnskolen til videregående opplæring, et tall som skulle stige betraktelig de neste tiårene. ^[2]

Reform 94: Retten til utdanning

Hvis 1976 var den strukturelle starten, var 1994 den sosiale revolusjonen. Mange lurer på når kom reform 94, og sannheten er at før denne reformen var det ingen selvfølge at du fikk skoleplass. Det var kamp om plassene, og mange havnet utenfor.

Gudmund Hernes, daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister, var arkitekten bak reformen. Hovedgrepene var drastiske:

Lovfestet rett: Alle mellom 16 og 19 år fikk rett til tre års opplæring. Forenkling: Over 100 ulike grunnkurs ble redusert til 13 studieretninger. Oppfølgingstjenesten (OT): Etablert for å fange opp de som falt utenfor.

Rett før innføringen av Reform 94 hadde andelen 16-åringer som gikk direkte til videregående skole steget til 90 prosent. ^[3] Reformen sementerte denne trenden og gjorde videregående til normen for nesten alle, ikke bare de skoleflinke.

Kunnskapsløftet 2006

Den neste store justeringen kom i 2006. Kunnskapsløftet endret terminologien igjen – studieretninger ble til utdanningsprogrammer (som Studiespesialisering i stedet for Allmenne fag), og det ble innført nye læreplaner med fokus på grunnleggende ferdigheter.

Når forsvant Examen Artium?

Mange bruker fortsatt begrepet artium om det å fullføre videregående, men formelt sett eksisterer det ikke lenger. Examen artium ble formelt avviklet etter kullet som gikk ut i 1982.^[4] Likevel henger ordet igjen i språket vårt – kanskje fordi generell studiekompetanse ikke har helt den samme schwungen over seg.

Gammel vs. Ny Skolemodell

Gymnaset (Før 1976/1994)

• Privilegium basert på karakterer og sosial bakgrunn; ingen lovfestet rett
• Examen artium (frem til 1982) med stor høytidelighet
• Forberede en elite til universitetsstudier
• Oppdelt i linjer (engelsk, realfag, norrøn) og adskilt fra yrkesskoler

Videregående skole (Etter Reform 94)

• Lovfestet rettighet for alle ungdommer mellom 16-19 år
• Vitnemål med studiekompetanse eller fagbrev
• Gi allmenndanning og kvalifisere for arbeid eller videre studier for hele befolkningen
• Samler både yrkesfag og studieforberedende under samme tak

Thomas og Reform 94: Kaos og muligheter

Thomas var 16 år høsten 1994, akkurat da Reform 94 trådte i kraft. Han hadde ingen planer om å studere – han var skolelei og ville bare mekke bil. Før reformen hadde han kanskje ikke kommet inn noe sted med sine karakterer.

Første dag på "Kjøretøy" (det nye navnet på billinjen) var forvirrende. Lærerne slet med nye læreplaner, og verkstedet manglet utstyr. Thomas vurderte å slutte etter to uker fordi det var for mye teori i de nye fellesfagene.

Men vendepunktet kom da han innså hva "rettighet" faktisk betydde. Han var garantert en plass videre til VK1 hvis han sto. Han slapp angsten for å havne på gata.

Thomas fullførte med fagbrev i 1997. Selv om oppstarten var rotete, ga reformen ham en strukturert vei til yrkeslivet som generasjonen før ham ofte manglet.