Er fødselsnummer taushetsbelagt?

Er fødselsnummer taushetsbelagt?

Ja, fødselsnummer er taushetsbelagt i Norge. Denne taushetsplikten reguleres av lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 13a.

Bestemmelser i personopplysningsloven

Ifølge personopplysningsloven § 13a er fødselsnummer, d-nummer og andre entydige identifikasjonsnumre underlagt taushetsplikt. Dette betyr at:

• Disse numrene kan ikke brukes uten at det er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen.
• De kan kun brukes til spesifikke, forhåndsdefinerte formål.
• De kan ikke brukes til andre formål uten samtykke fra den registrerte personen.

Formål med behandlingen

For å kunne bruke fødselsnummer, må det foreligge et spesifikt formål. Dette formålet må være nødvendig og forankret i lov eller forskrift. Eksempler på legitime formål for behandling av fødselsnummer inkluderer:

• Identifikasjon og autentisering
• Skatteoppgjør
• Helseoppfølging
• Statistiske undersøkelser

Samtykke fra den registrerte

I tilfeller der behandlingen av fødselsnummer ikke er nødvendig for å oppfylle et lovlig formål, må den registrerte personen gi samtykke til bruken. Samtykket må være frivillig, informert og spesifikt. Den registrerte kan når som helst trekke tilbake sitt samtykke.

Konsekvenser av brudd på taushetsplikten

Brudd på taushetsplikten for fødselsnumre kan medføre:

• Administrative sanksjoner, som bøter eller pålegg
• Erstatningsansvar for den registrerte
• Straffansvar i alvorlige tilfeller

Oppsummering

Fødselsnumre er taushetsbelagt i Norge. De kan kun brukes når det er nødvendig for å oppfylle spesifikke, lovlige formål. Uautorisert bruk av fødselsnumre kan medføre alvorlige konsekvenser. Det er viktig å være bevisst på denne taushetsplikten når man behandler personopplysninger som inneholder fødselsnumre.