Hva er aldersgrensen i arbeidslivet?

Aldersgrensen i norsk arbeidsliv

Aldersgrensen i norsk arbeidsliv er fastsatt til 72 år i arbeidsmiljøloven § 15-13 a. Dette innebærer at arbeidstakere har rett til å fortsette å jobbe i sin stilling frem til de fyller 72 år.

Bakgrunn for aldersgrensen

Aldersgrensen på 72 år ble innført i 2009 som en del av den nye arbeidsmiljøloven. Tidligere var aldersgrensen satt til 70 år. Bakgrunnen for å øke aldersgrensen var et ønske om å legge til rette for at eldre arbeidstakere kunne stå lenger i arbeid.

Unntak fra aldersgrensen

Det finnes noen unntak fra aldersgrensen på 72 år. Disse gjelder for arbeidstakere som:

• Har fylt 67 år og har vært ansatt i samme bedrift i minst 10 år. Disse arbeidstakerne kan fortsette å jobbe inntil de fyller 75 år.
• Har en stilling som krever særlige kvalifikasjoner, og hvor det er vanskelig å finne en erstatter.
• Arbeider i et offentlig godkjent vernet arbeid.

Forlengelse av arbeidskontrakt etter aldersgrensen

Arbeidstakere som har nådd aldersgrensen, kan forlenge sin arbeidskontrakt med opptil ett år av gangen. Forlengelsen må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Pensjonsalder

Det er viktig å merke seg at aldersgrensen i arbeidslivet ikke er det samme som pensjonsalderen. Pensjonsalderen i Norge er 67 år, men den kan variere avhengig av hvilken pensjonsordning man har.

Fordeler og ulemper med aldersgrense

Det er både fordeler og ulemper med å ha en aldersgrense i arbeidslivet.

Fordeler:

• Eldre arbeidstakere får mulighet til å fortsette å jobbe og tjene penger.
• Bedrifter kan dra nytte av erfaringen og kompetansen til eldre arbeidstakere.
• Det bidrar til å redusere aldersdiskriminering i arbeidslivet.

Ulemper:

• Det kan være vanskelig for eldre arbeidstakere å finne ny jobb etter å ha nådd aldersgrensen.
• Noen eldre arbeidstakere kan oppleve at de ikke klarer å yte like mye som yngre arbeidstakere.
• Det kan føre til et generasjonsskifte i arbeidslivet, der eldre arbeidstakere erstattes av yngre.