Hva er fjellvettregel nummer 9?

Fjellvettregel nummer 9: Hvorfor søke ly i tide?

Å forstå fjellvettregel nummer 9 er avgjørende for egen sikkerhet når værforholdene forverres under turer i fjellet. Mange undervurderer farene ved utmattelse, noe som gjør det viktig å kjenne til anbefalte sikkerhetstiltak. Å lære disse prinsippene hjelper turgåere med å ta riktige beslutninger som beskytter helsen gjennom hele vinteroppholdet.

Hva betyr egentlig fjellvettregel nummer 9 i praksis?

Fjellvettregel nummer 9 lyder helt konkret: Spar på kreftene og søk ly om nødvendig. Dette innebærer at du alltid må tilpasse farten etter den svakeste i følget, sørge for at alle henger med, og ikke minst huske å spise og drikke ofte på turen.

Kroppen din trenger mer væske og energi under anstrengelse i kulde enn du kanskje tror.^[1] Dette overrasker mange. Når temperaturen kryper nedover, jobber systemet på høygir bare for å opprettholde kroppstemperaturen. Men det er én spesiell tabbe nesten alle gjør når dårlig vær treffer - jeg skal vise deg nøyaktig hvordan du unngår den i seksjonen om konkrete scenarioer lenger nede.

Den Norske Turistforening og Røde Kors reviderte fjellvettreglene for å sette mer fokus på å ta ansvar for egne begrensninger. Sikkerhet på vinterfjellet handler ikke om å trosse naturen. Det handler om å spille på lag med den.

Hvorfor mat og drikke er din viktigste livsforsikring

Mange tenker på overlevelse i fjellet som en kamp mot kulden. La oss være ærlige - det er egentlig en kamp mot kroppens eget energiforbruk. Sterke vinder gjør deg fortere sliten, og uten nok drivstoff vil du raskt miste evnen til å ta rasjonelle valg.

Kroppens skjulte energibruk

Når vinden blåser opp, oppstår den fryktede vindavkjølingseffekten. Kald luft fjerner kroppsvarmen din mye raskere enn stillestående luft. Resultatet er at kaloriforbruket skyter i været.

Jeg har selv gjort feilen å hoppe over lunsjen fordi været var dårlig og jeg bare ville komme meg frem. Kalde hender. Hakking tenner. Manglende evne til å tenke klart. Det tok meg flere timer å få varmen tilbake den kvelden i hytta. Lærdommen? Mat er varme.

Hvordan unngå å møte veggen

De fleste venter til de er tørste med å drikke, eller til magen rumler med å spise. Glem det. På fjellet må du småspise kontinuerlig. Ha alltid nøtter, rosiner eller sjokolade lett tilgjengelig i jakkelomma.

Å innta jevn tilførsel av karbohydrater holder blodsukkeret stabilt og konsentrasjonen oppe.^[2] Kroppen trenger jevn tilførsel av karbohydrater for å fungere optimalt i krevende terreng.

Konkrete scenarioer: Når må du absolutt søke ly?

Usikkerhet rundt når man bør søke ly er utrolig vanlig. Ingen ønsker å fremstå som den som ødelegger turen for resten av gruppa ved å klage. Men fjellet bryr seg pent lite om gruppedynamikk.

Tegnene du aldri må ignorere

Her er den spesielle tabben jeg nevnte tidligere: Folk venter til de er fullstendig utslitte før de i det hele tatt vurderer å søke ly. Da har du verken energi eller finmotorikk igjen til å håndtere utstyret effektivt.

Du må stoppe når siktlinjen forsvinner, når vindkastene gjør det vanskelig å holde balansen, eller når den svakeste i følget slutter å prate og bare stirrer tomt fremfor seg. Gjør det umiddelbart. Ikke vent.

Slik bruker du utstyret riktig

Mange tror at de må grave en massiv snøhule for å være trygge. I realiteten er det ofte en dårlig idé hvis du allerede er trøtt, fordi graving krever enormt mye energi og gjør deg svett. Løsningen er mye enklere.

En god vindsekk - i motsetning til hva mange nybegynnere tror - er ditt absolutt viktigste verktøy. Trekker dere en vindsekk over hodet og setter dere på sekkene, kan innetemperaturen stige raskt bare fra kroppsvarmen der^[3] es. Det skaper et lunt mikroklima hvor dere kan spise, drikke og vurdere situasjonen i ro og mak.

Sammenligning av metoder for å søke ly på vinterfjellet

Vindsekk (Anbefalt)

• Svært lavt. Krever kun at du klarer å trekke den over hodet og sette deg ned.
• Under ett minutt å ta i bruk. Kan reddes ut av sekken umiddelbart.
• Stopper vinden umiddelbart og fanger kroppsvarmen effektivt, men isolerer ikke mot bakkekulde alene.
• Korte pauser, plutselig uvær, eller når du allerede er utslitt.

Grave seg ned i snøen (Snøhule)

• Svært høyt. Du blir ofte svett, noe som kan føre til nedkjøling etterpå.
• Minst 1 til 2 timer avhengig av snøforhold og antall personer som graver.
• Ekstremt god. Gir et stille, trygt rom hvor temperaturen sjelden faller under frysepunktet.
• Planlagte overnattinger eller langvarige stormer hvor dere har mye overskudd igjen.

Nødtelt / Stormtelt

• Middels. Krever at man klarer å håndtere teltstenger med votter på.
• 5 til 15 minutter, krever erfaring å sette opp i sterk vind.
• Svært god, gir rom for å ligge ned og bytte klær.
• Når gruppen har med riktig utstyr og ser at været vil bli dårlig før utmattelsen inntreffer.

Hilde og venninnenes møte med uværet på Hardangervidda

Hilde (32) og to venninner var på vei til Finse en ettermiddag i mars da vinden brått økte til liten storm. Sikten forsvant i løpet av ti minutter, og den ene venninnen begynte å snuble jevnlig på grunn av tung snø og tiltagende utmattelse.

De prøvde først å trosse vinden for å nå neste hytte, som ifølge kartet bare var et par kilometer unna. Det ble farlig tungt. Vinden pisket, brillene iset ned, og de mistet sporet. Hilde innså at de brukte opp de siste reservene sine på en kamp de kom til å tape.

I stedet for å fortsette blindt, stoppet hun gruppen og dro frem vindsekken. Det var vanskelig å håndtere duken i vinden, men de klarte å trekke den over seg og satte seg på liggeunderlagene sine. Umiddelbart ble bråket og vinden stengt ute.

Inne i sekken drakk de lunkent vann og delte en sjokoladeplate. Etter to timer løyet de verste vindkastene. Fordi de søkte ly før de var helt nedkjølte, hadde de beholdt nok energi til å navigere trygt frem til hytta i roligere vær. Turen endte med en viktig lærepenge i stedet for en redningsaksjon.