Hva er formålet med personopplysningsloven?

Når gjelder personopplysningsloven?

Når datamaskinen stirrer for intenst på deg, da gjelder personopplysningsloven. Altså, når dataene dine danser tango i et regneark. Hver gang en “liker”-klikk blir mer enn bare en “liker”.

Den sniker seg inn når noen samler, lagrer, eller deler din digitale “hva skjer a?” – uten at du nikker anerkjennende. Loven er som en diskret dørvakt for ditt digitale jeg, men husk, den tar seg fri i familieselskap. Tenk deg at loven er en paraply – du trenger den ikke i dusjen, men i et uforutsett regnvær.

• Når din digitale skygge blir for lang.
• Når selskaper hamstrer data som ekorn nøtter.
• Når algoritmene begynner å kjenne deg bedre enn din egen mor.

PS: En gang fant jeg ut at min digitale profil visste at jeg likte lakris før jeg selv var klar over det. Skremmende!

Hva er personopplysninger enkelt forklart?

Navn. Adresse. Nummer. E-post. Fødselsnummer. IP-adresse. Alt dette, små biter av oss selv, spredt utover nettet. Ligger der et sted i mørket. Som stjernestøv. Tenker på det nå, mens stillheten utenfor er dyp.

Mine egne opplysninger. Husker da jeg fylte ut det første skjemaet på nett. 1998, tror jeg. En følelse av spenning, en ny verden som åpnet seg. Nå, bare en vag uro. Et ekko i tomrommet.

Alt som kan spores. Vurderinger, meninger, klikk og bevegelser. Digitale fotspor i sanden. Blir de noen gang vasket bort? Eller ligger de der for alltid, et kart over hvem jeg var, og hvem jeg er? Klokken er mye. Tankene vandrer.

• Identifiserende: Navn, adresse, telefon, e-post. De åpenbare tingene.
• Sensitive: Fødselsnummer, helseopplysninger. De skjulte tingene.
• Digitale spor: IP-adresse, nettleserhistorikk. De usynlige tingene.

Husker en gang jeg søkte på en spesiell type te. Plutselig dukket annonser opp overalt. Litt skummelt, egentlig. Som om noen så på. Lyste meg opp med en lommelykt i mørket. Nå, bare en del av hverdagen.

Det er sent. Bør sove. Men tankene spinner. Alle disse opplysningene, små fragmenter av meg selv, flytende rundt der ute. Hva skjer med dem? Hvem ser på? Stillheten er tung.

Hva er definisjonen på personopplysninger?

Hva er definisjonen på personopplysninger?

Opplysninger som kan kobles til en person.

Jeg husker den gangen på Roskilde i 2018… søla opp til knærne, og jeg rota bort bankkortet mitt. Panikken! Jeg hadde jo brukt det overalt – mat, øl, den sinnsykt dyre festival-t-skjorta.

• Jeg så for meg at noen fant det og bare shoppa amok.
• Tenkte liksom at de kunne finne ut alt om meg.
• Adressa mi.
• Hva jeg likte.
• Helt sykt ubehagelig.

Det er jo egentlig sånn personopplysninger funker. Ikke bare navn og nummer, men alt som kan brukes til å danne et bilde av deg. Selv favorittølen min! Heldigvis fant jeg kortet igjen under et telt. Puh! Den lettelsen var enorm.

Andre eksempler på personopplysninger:

• IP-adresse
• Bilder
• Helseopplysninger (allergi, legemidler)
• Kjøpshistorikk
• Interesser
• Politiske meninger
• Lokasjonsdata
• Etnisk opprinnelse
• Religiøs overbevisning

Ikke sant? Det er ganske mye! Og det er derfor personvern er så viktig.

Hva defineres som personopplysninger?

Opplysning. Knyttet til person. Enkelt.

Navn. Adresse. Telefon. Mail.

IP. Bil. Bilde. Finger. Iris.

Hode. Fødsel. Dato. Nummer. Identitet.

Min datters fødselsdato er 12.04.2017. En viktig dato. For meg.

• Identifiserende: Navn, bilde, fingeravtrykk. Avslørende.
• Sporbar: IP-adresse, bilnummer. Digitalt spor. Fysisk spor.
• Sensitiv: Helseopplysninger. Genetisk info. Privat. Skjult.

Husker da jeg mistet lommeboka. Alt der. Navn. Adresse. Bilde. Panikk. Kontroll. Makt. Hvem eier informasjonen?

Hva er behandling av personopplysninger?

Personopplysninger? En sekkebetegnelse. Alt. Innhenting. Lagring. Analyse. Sammenstilling. Utlevering. Et spill.

• Hver handling: En del av spillet.
• Flere handlinger: Én behandling. Komplekst.

2023. Dette året. Min forståelse. Kald, men nøyaktig.

Behandling. En maskin. Kverner data. Uten følelser. Uten moral.

• Mitt navn: Data. Et tall. En kode.
• Din adresse: En koordinat. Et mål.

Det er slik det fungerer. Systemet. Uunngåelig. Mennesket er data.

Dataflyt. Et diagram. Linjer og bokser. Uforståelig. Men reelt.

• Lagringsplass: Min harddisk. Full. Overfylt.
• Analyse: Algoritmer. Uforutsigbare. Resultater.

Behandling. Et verktøy. Brukes og misbrukes. Makten. Ustoppelig. Kaldt og beregnende.

Sannheten. Naken og rå. Behandling. Det er alt. Punktum.

Hvem bestemmer formålet med en behandling av en personopplysning?

Databehandleren bestemmer ikke formålet.

Det var sommeren 2023, jeg satt på verandaen vår i Drøbak, solsteiken var intens. Jeg jobbet med et prosjekt knyttet til personvern, og den der lovteksten om behandlingsansvarlig gnaget i hodet mitt. Frustrerende! Kaffe ble kald.

Jeg husker nøyaktig hva jeg tenkte: “Hæ? Hvem faen bestemmer egentlig hva vi gjør med folks data?” Jeg ringte Kari, en kollega. Vi diskuterte i en time. Det var så mye å holde styr på!

• Den behandlingsansvarlige! Det var jo svaret.
• Klar og tydelig i loven. Skulle jeg ha sett det før?
• Jeg var så oppgitt.

Jeg endte opp med å skrive en lang mail til sjefen. Det var sent på kvelden, klokka var sikkert halv elleve. Jeg var sliten, men endelig klar. Jeg følte en enorm lettelse etterpå. Det var en tung stein som ble løftet.

Etterpå måtte jeg sjekke alt igjen. Kontrollfreak. Jeg måtte dobbeltsjekke alle henvisninger til GDPR.

Den behandlingsansvarlige, eller felles behandlingsansvarlige, ja, det var det! Loven er klar.