Hva er grensen for å være fattig i Norge?

Fattigdom i velferdsstaten: Hvor går grensen i Norge?

Norge er kjent for sin velferdsstat og relativt jevne inntektsfordeling. Likevel eksisterer fattigdom også her, om enn i en annen form enn i mange andre land. I stedet for absolutt fattigdom, der man mangler grunnleggende livsnødvendigheter som mat og tak over hodet, snakker vi i Norge primært om relativ fattigdom. Dette betyr at fattigdom defineres i forhold til den generelle levestandarden i samfunnet. Spørsmålet er da: hvor går grensen?

Som nevnt er det relative, ikke absolutte, mål som brukes for å definere fattigdom i Norge. Internasjonale organisasjoner som OECD og EU har etablerte metoder for å beregne dette. OECD opererer med en grense på 50% av medianinntekten. Medianinntekten representerer midtpunktet i inntektsfordelingen, det vil si at halvparten av befolkningen tjener mer og halvparten mindre. I 2018 tilsvarte 50% av medianinntekten omtrent 282 100 kroner for en husholdning. Dette betyr at en husholdning med en lavere inntekt etter skatt ville blitt klassifisert som fattig etter OECDs standard.

EU benytter en noe høyere grense på 60% av medianinntekten. Med samme utgangspunkt i 2018 ville dette tilsvare en inntekt på rundt 314 520 kroner for en husholdning. Forskjellen mellom OECDs og EUs grense illustrerer at det ikke finnes én universell definisjon av fattigdom. Valg av grense påvirker hvor mange som klassifiseres som fattige.

Det er viktig å huske at disse tallene gir et forenklet bilde. Husholdningenes størrelse og sammensetning varierer, og dermed også behovene. En enslig forsørger med to barn har for eksempel høyere utgifter enn en enslig person. For å ta hensyn til dette brukes ofte ekvivalente inntekter i fattigdomsstatistikk. Dette justerer inntekten basert på husholdningens størrelse og sammensetning for å gi et mer sammenlignbart mål.

Videre er det viktig å skille mellom inntekt og formue. Noen husholdninger kan ha lav inntekt, men betydelig formue i form av eiendom eller oppsparte midler. Disse vil ikke nødvendigvis oppleve den samme økonomiske sårbarheten som husholdninger med både lav inntekt og lav formue.

Selv om Norge har et omfattende velferdssystem som dekker grunnleggende behov, kan relativ fattigdom føre til sosial ekskludering og redusert deltakelse i samfunnet. Det kan begrense mulighetene for utdanning, fritidsaktiviteter og et fullverdig liv. Derfor er det viktig å overvåke og adressere fattigdom, selv i et velferdssamfunn som Norge. Debatten om hvor fattigdomsgrensen bør settes, og hvilke tiltak som er mest effektive for å bekjempe fattigdom, er fortsatt aktuell og viktig.

#Fattigdom #Grenser #Norge