Hva er selvkostprinsippet?

Du vet, selvkostprinsippet… det er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Det høres jo så rettferdig ut, ikke sant? Bare dekke kostnadene, ikke tjene en krone. Tenk deg – en verden hvor alt var priset slik. Ville det ikke vært fantastisk?

I bunn og grunn betyr det jo at prisen på en vare eller tjeneste, hva det enn måtte være, fra en kopp kaffe til en konsertbillett, kun skal dekke det det faktisk koster å lage eller tilby det. Ingen profitt, ingen ekstra gebyrer, bare det nakne, essensielle beløpet.

Husker du den gangen jeg prøvde å bake kake til bursdagen min? Jeg brukte jo sikkert en formue på ingredienser! Mel, sukker, egg, den fancy sjokoladen jeg bare måtte ha… Hadde jeg solgt den kaka etter selvkostprinsippet, hadde jeg vel knapt dekket utgiftene. Men for meg var det jo verdt det. Gleden av å bake, duften som fylte kjøkkenet… Kan man sette en pris på sånt?

Selvkostprinsippet er jo i teorien genialt. Tenk deg, rimelige barnehager, tilgjengelig kollektivtransport, kanskje til og med… billigere bolig? Jeg leste en gang at noen land bruker selvkostprinsippet i deler av offentlig sektor, men det er jo komplisert. Hvor trekker man grensen? Hva er egentlig kostnaden av, for eksempel, en utdanning? Er det bare lærerlønninger og bøker, eller er det noe mer? Noe… uhåndgripelig?

Og så var det det med motivasjon, da. Hvis ingen kan tjene penger på å produsere noe, hvem vil vel gjøre det? Jeg mener, jeg bakte jo kaka mi av glede, men… kan man forvente at alle gjør det? Det er jo et vanskelig spørsmål. Kanskje det er en mellomting? En balanse mellom rettferdighet og… ja, hva skal man kalle det? Drivkraft? Overskudd? Jeg vet ikke helt. Det er mye å tenke på.

#Kalkyle #Kostpris #Regnskap