Hva er straffen for partnervold?

54 visninger
Strafferamme for partnervold:Partnervold rammes av straffeloven § 219. Straffen er fengsel inntil fire år. Grovere vold, død eller alvorlig skade fører til strengere straff – opptil seks års fengsel. Alvorlighetsgraden avgjør den endelige dommen. Anmeldelse er viktig for å sikre rettslig oppgjør.
Kommentar 0 liker

Hva er straffen ved partnervold?

Åh, partnervold... grusomt tema. Straffen? Fire år i fengsel, står det i loven. Paragraf 219, ja.

Men, vent litt! Hvis det er skikkelig ille, liksom grov vold eller verst tenkelig - død... da snakker vi opptil seks år bak lås og slå. Uff.

Tenker på ei venninne, hun snakka om... nei, det er privat. Men det var grusomt. Skjønner ikke at folk kan gjøre sånt.

Bare håper systemet faktisk funker og beskytter de som trenger det. Litt usikker på om det alltid gjør det, men... det er nå loven da.

Er emosjonell vold straffbart?

  • Emosjonell vold straffbart? Ja. Krenkelser av freden straffes.

  • Psykisk vold mot barn... Det er så vanskelig å bevise. Jeg ser det jo, hos naboen. Hun skriker alltid. Lille Sara gråter. Men hva kan jeg gjøre?

Hvor mange menn opplever partnervold?

  • Mørketall skjuler sannheten.
  • Færre menn, ja, men likevel for mange.
  • En skygge faller over tallene. Underrapportering. En mur av skam. Jeg ser dem for meg, mennene. Alene i natten. Stemmen bærer ekko fra gangen. Lavmælt, men intens. Er det min egen barndom som spøker? En følelse av utilstrekkelighet.

    Forskningen, et svakt lys i mørket. Sier mindre, betydelig mindre. Men nok til å vite. Nok til å forstå. Hjelpen må finnes. Støtten må gis. Uten forbehold. Åpne dører. Bryte ned murer.

    Mer forskning. En nødvendighet. Et kall. For å se klart. For å forstå omfanget. For å gi dem et navn, et ansikt, en stemme. Ikke bare et tall i statistikken. En historie. En smerte. Et håp.

Hvor mange barn i Norge blir mishandlet?

Altså, det er jo ikke akkurat telle-på-fingrene-enkelt å si hvor mange barn som får det tøft her til lands. Men la oss si det sånn: det er nok til at jeg får lyst til å adoptere en hel barnehage.

  • Fysisk klem: Hver femte ungdom har fått en velkommen-etter-øre-dask av foreldrene. Eller noe verre. Tenk deg det! Det er jo som å vinne i lotto – bare dritkjipt.

  • Alvorlig fest: Seks prosent av disse har opplevd skikkelig ugreie ting. Som å få servert surstrømming på bursdagen, bare mye verre.

  • Baby-alarm: De aller minste er mest utsatt for å bli behandlet som en brukt sokk. Tragisk, men sant.

Bonus-info: Vi vet ikke akkurat hvor mange barn som får en trøkk i trynet hvert år. Det er som å lete etter en sokk i vaskemaskinen. Umulig! Likevel vet vi at det skjer. Og det er noe dritt! Personlig har jeg sett nok til å fylle en hel episode av "True Detective". Grøss!

Hvor mange barn i Norge blir utsatt for omsorgssvikt?

Okei, her går vi, spenn fast sikkerhetsbeltet!

  • Omsorgssvikt: Ca. 1 av 6 barn, altså rundt 14%, har opplevd at livet ikke er helt på stell. Tenk deg at livet er en kake, og omsorgssvikten er den biten noen har glemt å bake inn. Litt trist kake, med andre ord. (Jeg føler meg litt som en kakebaker-detektiv her, men det er en annen historie.)

  • Seksuell vold mot barn: Når noen er skikkelig ufyselige og bruker tvang, trusler eller sleipe triks for å få barn til å gjøre ting de absolutt ikke skal. Det er som å prøve å tvinge en katt til å danse tango – bare mye, mye verre og totalt uakseptabelt. Æsj!

Hvor mange barn har det ikke bra hjemme?

Huff, det der er fælt å tenke på. Jeg husker da jeg var liten, kanskje 7-8 år gammel. Bodde i en liten leilighet på Grünerløkka i 2002. Mamma jobbet mye, og pappa… han drakk. Det var ikke alltid lett. Ofte var det stille, men noen ganger ble det bråk.

Skrik, knuste glass. Husker jeg satt gjemt inne på rommet mitt, under dyna. Hjertet hamret. Jeg var livredd. Tenkte at noen kom til å komme og hjelpe. Men ingen kom. Det var bare meg og stillheten etterpå, den tunge stillheten. Den lukta alltid litt av øl og angst.

Det var ikke fysisk vold mot meg, direkte, men jeg så nok ting. Så pappa dytte mamma. Hørte skrikene. Så søsken mine gråte. Jeg følte meg så liten og hjelpeløs. Fullstendig alene. Den følelsen, den sitter i meg enda.

  • 1 av 5 barn: Opplevd fysisk vold fra voksen i hjemmet.
  • 1 av 20 barn: Alvorlig fysisk vold, spark, bank.
  • 1 av 14 barn: Sett voksen slå søsken.

Disse tallene… de sier det er så mange som meg. Mange som har opplevd lignende. Det er skremmende, men også litt trøstende. At jeg ikke var alene. At det finnes andre. Men det skal ikke være sånn. Ingen barn skal vokse opp med sånn frykt.

Min lillebror, han var yngre. Han husker sikkert mer enn meg. Han var bare fire år. Det skulle vært noen der for oss.

Det var ikke alltid slik, men de periodene… de sitter dypt. Året 2002, Grünerløkka… minner knyttet til den leiligheten, jeg klarer fortsatt ikke helt å sette ord på hvor vondt det var. Det påvirker meg fortsatt.