Hva inngår i fritaksmetoden?

13 visninger

Fritaksmetoden fritar selskaper fra skatt på aksjegevinster. Utbytter beskattes minimalt, med en effektiv skattesats på 0,66% i 2024 og 2025, takket være skjermingsfradraget. Dette gjelder investeringer i andre selskaper.

Tilbakemelding 0 liker

Fritaksmetoden: En nærmere titt på skatteregler for aksjeinvesteringer

Fritaksmetoden er en sentral del av det norske skattesystemet for selskaper, og den har som mål å unngå dobbeltbeskatning av aksjeinntekter. Metoden innebærer at selskaper i hovedsak fritar utbytte og gevinster fra salg av aksjer i andre selskaper fra skatt. Dette høres kanskje for godt ut til å være sant, men det er noen viktige nyanser som er verdt å forstå.

Hva inngår i fritaksmetoden?

Kjerneelementet i fritaksmetoden er fritaket for skatt på aksjegevinster. Dette betyr at et selskap som selger aksjer i et annet selskap, generelt sett ikke trenger å betale skatt av gevinsten. Dette gjelder så lenge investeringen kvalifiserer som en “kvalifisert aksjeinvestering,” og selskapet ikke selv er et holdingselskap (særlig viktig for å unngå misbruk).

Utbyttebeskatning: Skjermingsfradraget reduserer skatten betraktelig.

Mens gevinster ved salg av aksjer stort sett er skattefrie, er utbytte fra aksjeinvesteringer underlagt en minimal beskatning. Denne lave beskatningen oppnås gjennom skjermingsfradraget. Skjermingsfradraget reduserer skattegrunnlaget for utbytte, og resulterer i en svært lav effektiv skattesats. For 2024 og 2025 er denne effektiv skattesatsen 0,66%. Dette betyr at et selskap som mottar utbytte fra en aksjeinvestering, kun betaler en svært liten prosentandel i skatt.

Viktige unntak og begrensninger:

Det er viktig å merke seg at fritaksmetoden ikke gjelder for alle typer aksjeinvesteringer. Det finnes unntak og begrensninger:

  • Kvalifiserte aksjeinvesteringer: For at fritaket skal gjelde, må investeringen være en “kvalifisert aksjeinvestering”. Dette innebærer som regel en eierpost på minst 10%, men nøyaktig definisjon kan være kompleks og avhenge av spesifikke omstendigheter.
  • Holdingselskaper: Fritaksmetoden gjelder ikke for holdingselskaper på samme måte som for andre selskaper. Spesielle regler gjelder her for å forebygge misbruk av systemet.
  • Passive investeringer: Investeringer som anses som passive, for eksempel gjennom fond, kan være underlagt andre skatteregler.
  • Utenlandske investeringer: Det kan være spesielle regler for aksjeinvesteringer i utlandet.

Konklusjon:

Fritaksmetoden er et komplekst system med klare fordeler for selskaper som investerer i andre selskaper. Den bidrar til å redusere dobbeltbeskatning og å stimulere til investeringer i norsk næringsliv. Imidlertid er det essensielt å være klar over unntakene og begrensningene som gjelder, og å søke profesjonell rådgivning for å sikre at man følger regelverket korrekt. Denne artikkelen gir et overordnet bilde, og det anbefales å konsultere Skatteetaten eller en skatterådgiver for mer spesifikk informasjon og veiledning i individuelle situasjoner.

#Fritak #Regnskap #Skatteregler