Hva menes med forsvarlig helsehjelp?

Forsvarlig helsehjelp: Mer enn bare et ord, en forpliktelse

Forsvarlig helsehjelp er et sentralt begrep i norsk helserett og en grunnleggende forutsetning for alle møter mellom pasienter og helsepersonell. Det er imidlertid ikke bare et juridisk krav; det er et etisk imperativ som forplikter helsepersonell til å yte den best mulige omsorgen, basert på kunnskap, erfaring og respekt for pasientens individuelle behov.

Kjernen i forsvarlighet:

I sin kjerne handler forsvarlig helsehjelp om at helsepersonell til enhver tid skal handle i tråd med:

• Gjeldende faglige standarder: Dette innebærer å holde seg oppdatert på nyeste forskning, evidensbaserte metoder og anbefalte retningslinjer innenfor sitt fagområde. Det er en kontinuerlig prosess som krever aktiv deltakelse i faglig utvikling og refleksjon over egen praksis.
• Relevante lover og forskrifter: Helsepersonell må kjenne til og overholde lover som pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Dette sikrer at pasienters rettigheter ivaretas og at helsehjelpen ytes innenfor rammene av loven.
• Yrkesetiske retningslinjer: Disse retningslinjene gir veiledning i situasjoner hvor lovverket ikke gir klare svar. De understreker viktigheten av respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet. De handler også om å opprettholde tillit til helsevesenet og å unngå interessekonflikter.

Mer enn bare standardprosedyrer:

Forsvarlig helsehjelp er ikke en statisk størrelse. Det betyr ikke blind lydighet til standardprosedyrer. Tvert imot krever det en aktiv og kritisk vurdering av den enkelte pasients situasjon. Dette inkluderer:

• Individuell vurdering: Hver pasient er unik med sin egen historie, behov og preferanser. Forsvarlig helsehjelp innebærer å tilpasse behandlingen til den enkelte pasienten og å ta hensyn til individuelle faktorer som alder, kjønn, etnisitet, funksjonshemming og psykososial situasjon.
• Kommunikasjon og samhandling: En god relasjon mellom pasient og helsepersonell er avgjørende for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette innebærer å lytte til pasienten, gi informasjon på en forståelig måte og å involvere pasienten i beslutninger om egen behandling.
• Dokumentasjon: Nøyaktig og oppdatert dokumentasjon er viktig for å sikre kontinuitet i behandlingen og for å kunne evaluere kvaliteten på helsehjelpen som er gitt.

Konsekvenser av uforsvarlig helsehjelp:

Konsekvensene av uforsvarlig helsehjelp kan være alvorlige, både for pasienten og for helsepersonellet. Det kan føre til:

• Unødvendig lidelse og skade: Feil diagnose, feil behandling eller manglende oppfølging kan føre til fysisk eller psykisk skade for pasienten.
• Tap av tillit: Uforsvarlig helsehjelp kan undergrave tilliten til helsevesenet og gjøre det vanskeligere for pasienten å søke hjelp i fremtiden.
• Juridiske konsekvenser: Helsepersonell som yter uforsvarlig helsehjelp kan bli gjenstand for tilsyn fra Helsetilsynet og risikere å miste sin autorisasjon. De kan også bli saksøkt for erstatning.

Konklusjon:

Forsvarlig helsehjelp er et dynamisk og komplekst begrep som krever kontinuerlig refleksjon og engasjement fra helsepersonell. Det handler om å yte den best mulige omsorgen, basert på kunnskap, erfaring og respekt for pasientens individuelle behov, innenfor rammene av gjeldende lover og forskrifter. Det er en forpliktelse vi alle i helsevesenet må ta på alvor for å sikre at pasientene får den hjelpen de har krav på. Det handler ikke bare om å unngå feil, men om å strebe etter å yte den beste mulige omsorgen i hver eneste situasjon.

#Helsehjelp #Kvalitet #Pasientrett