Hva skjer når du har sendt bekymringsmelding?

Etter at bekymringsmeldingen er sendt: Hva skjer i barnevernet?

Å sende en bekymringsmelding til barnevernet er et viktig, men ofte vanskelig skritt. Det krever mot å signalisere at et barn kanskje ikke har det bra, og det er naturlig å lure på hva som skjer videre i prosessen. Her får du et innblikk i barnevernets første steg etter mottak av en bekymringsmelding.

Rask behandling er essensielt

Barnevernet er lovpålagt å behandle alle bekymringsmeldinger raskt. Dette er fordi barnets situasjon kan være akutt, og forsinkelser kan potensielt forverre en allerede vanskelig situasjon. Målet er å raskt avdekke om barnet lever under forhold som skader deres utvikling eller helse, og iverksette tiltak der det er nødvendig.

Innen én uke – en første vurdering

Som hovedregel vil barnevernet foreta en innledende vurdering innen en uke etter at bekymringsmeldingen er mottatt. I denne fasen vil barnevernet se på selve meldingen og vurdere alvorlighetsgraden i informasjonen som er gitt. Dette betyr at de vil vurdere:

• Kilden til meldingen: Hvem har meldt bekymringen? Er det en privatperson, en fagperson (som lærer, lege eller helsesykepleier) eller en annen instans?
• Innholdet i meldingen: Hva er de konkrete bekymringene? Er det snakk om omsorgssvikt, vold, rusmisbruk i hjemmet, psykisk helseproblematikk hos foreldrene eller andre forhold som kan skade barnet?
• Barnets alder og sårbarhet: Jo yngre barnet er, desto mer sårbart er det som regel. Barnevernet vil også vurdere om barnet har spesielle behov som gjør det ekstra sårbart.

To mulige utfall: Undersøkelse eller henleggelse

Etter denne første vurderingen vil barnevernet ta en beslutning om veien videre. Det finnes i hovedsak to mulige utfall:

• Undersøkelse: Dersom barnevernet vurderer at bekymringsmeldingen inneholder tilstrekkelig informasjon som tyder på at barnet kan være i en vanskelig situasjon, vil de iverksette en undersøkelse. Dette innebærer å samle mer informasjon for å få et helhetlig bilde av barnets livssituasjon. Undersøkelsen kan innebære samtaler med foreldrene, barnet (dersom det er hensiktsmessig), og andre relevante personer i barnets nettverk, som for eksempel slektninger, lærere eller barnehageansatte.

• Henleggelse: Dersom barnevernet vurderer at bekymringsmeldingen ikke gir tilstrekkelig grunn til å tro at barnet er i en vanskelig situasjon, eller at bekymringene allerede er håndtert på annen måte (for eksempel gjennom et samarbeid med helsestasjon eller skole), kan saken henlegges. Dette betyr at barnevernet ikke vil foreta seg videre undersøkelser i saken.

Avgjørelsen er basert på barnets behov

Det er viktig å understreke at avgjørelsen om hvorvidt en sak skal undersøkes eller henlegges, alltid er basert på en vurdering av barnets behov for beskyttelse og omsorg. Barnevernet har som sin primære oppgave å sikre at alle barn i Norge vokser opp i trygge og gode omgivelser.

Hva skjer om saken henlegges?

Selv om en sak henlegges, betyr ikke det nødvendigvis at bekymringen var ubegrunnet. Det kan bety at informasjonen i meldingen ikke var tilstrekkelig for å iverksette en undersøkelse, eller at situasjonen allerede var under kontroll. Det er alltid bedre å melde en bekymring for mye enn en for lite. Dersom du fortsatt er bekymret for barnet etter at saken er henlagt, bør du vurdere å sende en ny bekymringsmelding, gjerne med mer detaljert informasjon.

Å sende en bekymringsmelding kan oppleves overveldende, men det er et viktig verktøy for å beskytte barn. Å forstå prosessen som følger, kan bidra til å dempe noe av usikkerheten og understreke viktigheten av å si ifra når man er bekymret for et barn.

#Oppfølging Barn #Tiltak #Varsling