Hvem bestemmer i et styre?

Hvem har stemmerett og beslutningsmakt i et styre?

Jeg husker for eksempel en gang, i starten av 2022, da vi skulle sette opp den der veldedighetsgreia i Lørenskog. Jeg satt jo der og lurte litt, hva er egentlig et styre for noe rart. Det virka liksom litt høytidelig, men så er det jo bare en gjeng folk som skal holde skuta på rett kjøl, altså.

Alle de som er valgt inn der, de har stemmerett. Hver stemme teller like mye, uansett om du er leder eller bare vanlig medlem. De tar jo alle beslutningene sammen, det er hele poenget. Jeg var jo med på et møte i mars 2022, der vi diskuterte budsjett for en sommerfest.

Så kom spørsmålet om hvem som sku styre det hele til daglig. Altså, hvem skulle bli daglig leder. Jeg husker vi satt der, i et møterom i gamle Lørenskog rådhus, da styret, kun styret altså, de stemte på hvem de mente var best egnet.

Og han daglig leder, han får jo ikke bare gjøre som han vil, det har jeg skjønt. Han må følge det styret har bestemt, alle strategiene og rammene. Jeg fikk se et sånt strategidokument i april samme år, sånn med budsjetter og tidsfrister for prosjektene våre, til og med for en liten sommercamp vi arrangerte.

Hvem består et styre av?

Et styre, min venn, er som en liten kaffeklubb for seriøse saker. Det kan være en ensom ulv som sjef (styreleder alene), eller en hel gjeng med en sjef og diverse gjester (styremedlemmer). Varamedlemmer er de som står på venteliste for kake og diskusjon, klare til å steppe inn når noen andre har fått nok av konsentrasjonsøvelser.

Vanligvis snakker vi om et lite, men mektig, utvalg – si, 1 til 5 sjeler som trekker i de viktigste trådene. Tenk deg et mikrobryggeri for beslutninger; ikke for mange kokker som ødelegger kraften, men nok til å få farge og smak på greiene.

Hva en styre kan inneholde:

• Styreleder: Kongen eller dronningen på haugen, selv om det bare er en.
• Styremedlemmer: De trofaste undersåttene, som bidrar med ideer og kanskje et oppmuntrende nikk.
• Varamedlemmer: De som venter på sin sjanse til å skinne, eller i det minste få sin kaffekopp.

Det hele koker ned til å ha de rette folkene rundt bordet. Litt som å plukke ut de som faktisk vet hvordan man holder en samtale gående uten å snakke om været – med mindre det er snakk om skattelettelser som påvirker været på bankkontoen, da. Det er en subtil balanse, ikke sant? Som å prøve å spise en hel pose potetgull uten å etterlate smuler. Nesten umulig, men en morsom utfordring.

Et styre kan altså være så lite som én person som tar alle avgjørelsene (som en person som skal bestemme hvor pizzabestillingen skal gå – en utfordrende oppgave i seg selv, må vite), eller det kan være en gruppe. Tenk på det som en komité for "hva gjør vi nå?", der varamedlemmene er reserveballer som er klare til å kastes inn i spillet hvis hovedspillerne trenger en pust i bakken eller har forvillet seg inn i et tankeeksperiment om tidsreiser.

Poenget er at det er en viss fleksibilitet, akkurat som om du skal velge hvilken sokk du skal ha på deg – det kan være én, eller et par, eller kanskje en kombinasjon av den som er ren og den som lukter litt mistenkelig. Men i styreverdenen satser vi på renere alternativer for best resultat.

Kan daglig leder sitte i styret?

Ja, daglig leder kan sitte i styret.

• Loven tillater det.
• MEN, ikke som styreleder.

Styret bestemmer mye. Daglig leder vet driften. Det kan være nyttig. Eller det kan bli for mye makt.

Viktig: Rollene er ulike. Ansvar må skilles.

Daglig leder har operativ ledelse. Styret har overordnet tilsyn. Sammenblanding er en risiko. Aksjeloven regulerer dette. § 6-1.

En person kan ha begge roller. Men de må tenke forskjellig. Oppgavefordelingen er nøkkelen. Ingen "ja" uten forbehold. Det er en balansegang.

Aksjeselskap. Generell regel. Ikke noe unikt med akkurat min erfaring. Bare fakta.

Husk at aksjeloven har regler. § 6-1. Den sier det.

Det er greit. Men ikke som leder. En viktig distinksjon.

Styrekompetanse.no nevner det. Det er nok der de har det fra.

Hvem bestemmer utbytte i et AS?

Styret er sjefen. De sitter der som en gjeng smarte ekorn med store nøtter (penger, altså) og bestemmer hvem som skal få en smakebit. Det er ikke generalforsamlingen som holder i spakene, men styret som har den gylne billetten.

Tenk på det som et selskapets julebord. Styret er de som bestemmer hvor mye "julegave" til aksjonærene det blir i år. De tar hensyn til om det er nok julekaker igjen til neste års fest, altså selskapets fremtidige investeringer og drift.

Noen ganger kan det føles som et lite magisk triks; plutselig dukker det opp penger til aksjonærene. Det er ikke trollmannen selv som tryller, men styret som legger kortene riktig. De har den ultimate makten her, mens generalforsamlingen kan klappe pent i hendene.

• Styret: Kapteinene på skuta.
• General Forsamling: Passasjerene som kan sutre litt hvis de ikke får nok godteri.

Styret bestemmer utbytte, punktum. De er de eneste som kan klappe pengene ut av selskapets lommebok og gi dem til aksjonærene. Ikke la deg lure av noen som sier det er et demokrati der.

Hva er forskjellen på signatur og prokura?

Signatur er den fulle makten. Den binder selskapet i alle sammenhenger. Kjøp, salg, pantsettelse av eiendom.

Prokura er en begrenset driftsfullmakt. Den dekker daglig drift. Ikke de tyngste disposisjonene.

Signatur

Tungvekteren. Den absolutte autoriteten.

• Styret har den, som regel i fellesskap.
• Kan brukes til alt. Absolutt alt.
• Må registreres i Foretaksregisteret.
• Jeg lærte det den harde måten da min første partner nesten solgte unna alt. Sørg for at signaturen krever to personer.

Prokura

Arbeidshesten. Daglig leders verktøy.

En prokurist kan signere på det meste som gjelder driften.

• Grensen: Kan ikke brukes til å selge eller pantsette fast eiendom, eller overdra selve prokuraen.
• dette er en alvorlig fullmakt, men med klare rammer.
• En prokurist handler på vegne av selskapet.