Hvem trenger ikke betale for fiskekort?

Åh, fiskekort... Det får meg alltid til å tenke på sommerferier da jeg var liten. Husker du den følelsen? Den salte luften, spenningen i magen mens du kastet snøret... og alt helt gratis! Fordi jeg var ung, selvsagt. Tenk deg, å slippe å tenke på fiskekort som barn! Det er jo helt magisk, ikke sant? En gavepakke av frihet og eventyr. Det er så viktig at barn og unge får oppleve den gleden, den roen, den fantastiske kontakten med naturen uten at det koster en krone. Det gir dem en helt annen tilknytning til fisking, til elva, til hele naturen, enn om de måtte begynne med å tenke på penger. Unge mennesker trenger den muligheten, i en verden som ofte føles så overveldende og digital.

Voksne derimot... Ja, vi må jo betale, det er rettferdig nok det, tenker jeg. Selv om det stikker litt i lommeboka noen ganger. For noen hundrelapper er det jo, men det er jo for en god sak – eller, forhåpentligvis en god sak! Pengene går vel til å passe på at det faktisk finnes fisk der ute, ikke sant? At de flotte laksene, sjøørretene og sjørøyene kan fortsette å svømme rundt og glede oss i åra som kommer. Jeg leste forresten en artikkel en gang – det var visstnok en ganske stor undersøkelse - som viste at inntektene fra fiskekort faktisk bidrar til å bevare fiskebestandene. Noe sånt som 70% av pengene gikk direkte til forvaltning, sa artikkelen. Det er jo bra, da! Men man skulle jo gjerne sett at enda mer gikk til det, ikke sant?

Jeg håper bare at de pengene faktisk brukes fornuftig. At det ikke forsvinner i byråkratiets dype, mørke hav... Det er jo en tanke. Man blir jo litt skeptisk noen ganger, innrømmer jeg. Men uansett, tenk på de små som løper langs elvebredden med stenger og spenning i blikket - de trenger ikke å tenke på slikt. Det er bare helt fantastisk.