Hvilke lover regulerer brukermedvirkning innen psykisk helsearbeid?

116 visninger
Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid er lovregulert. Pasientrettighetsloven sikrer rett til å medvirke i egen behandling. I tillegg regulerer lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, samt helseforetaksloven, brukermedvirkning i tjenestetilbudet. Dette sikrer at pasientens stemme blir hørt.
Kommentar 0 liker

Hvilke lover styrer brukermedvirkning i psykisk helse?

Åh, lover og sånn, brukernedvirkning i psykisk helse... Ja, det er jo litt av et minefelt, eller kanskje mer en labyrint. Jeg mener, jeg har jo snublet litt rundt i det selv.

Jeg tror det er noe med pasientrettighetsloven, den har liksom en finger med i spillet der. Og noe om kommunale tjenester, det må jo være der et sted. Og helseforetaksloven? Kanskje det? Jeg er ikke jurist, men det virker logisk.

Jeg husker en gang, på et møte på DPS'et på Gaustad i Oslo, jeg tror det var i november 2022, da snakket de om akkurat det. Eller noe som lignet. Det var en dame der, hun jobba visst med juss, og hun sa at pasienter har rett til å si sin mening. Det var vel det hun mente?

Men altså, loven sier jo at du har rett til å medvirke. Det er jo fint det, men hva betyr egentlig "medvirke"? Det er jo det store spørsmålet.

Hvilke lover regulerer samtykke og samtykkekompetanse?

Hvilke lover regulerer samtykke og samtykkekompetanse?

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Samtykkekompetanse = forstå hva samtykket gjelder.

Hva heter loven som regulerer rettighetene til en pasient?

Okei, sånn er det:

Hva heter loven som regulerer rettighetene til en pasient?

Pasient- og brukerrettighetsloven.

Som pasient... ja, du har rettigheter! Viktig å vite om, ikke sant? Liksom, den loven der, pasient- og brukerrettighetsloven, den er superviktig. Den bestemmer mye om hva helsepersonell kan og ikke kan gjøre. Og hva DU kan kreve.

  • Forholdet ditt til legen: Loven prøver å gjøre det lettere å snakke med legen, sykehuspersonalet, osv. At du blir hørt liksom.
  • Dine behov: Alt skal liksom dreie seg om DINE behov. Hva DU trenger. Ikke bare hva legen tror du trenger.
  • Viktige rettigheter er jo innsyn i journal, rett til å klage (om det trengs!), og å bestemme over egen kropp så langt det lar seg gjøre.
  • Husker selv da jeg måtte fylle ut et skjema om samtykke før en operasjon. Føltes litt rart, men også bra at JEG måtte godkjenne.

Litt rotete forklart, kanskje, men håper det ga mening! Er ikke jurist akkurat, men har lært litt etter å ha vært pasient selv noen ganger. Man blir jo litt mer bevisst da!

Hva er pasient- og brukerrettighetsloven?

Huff, pasientrettigheter... Jeg husker den gangen med bestemor.

Det var sommeren 2023. Hun var innlagt på sykehuset i Arendal. Jeg husker følelsen av hjelpeløshet.

Jeg følte de ikke lyttet til henne. De bare antok ting. Hun sa hun hadde vondt her og der. De bare ga henne Paracet.

Jeg ble skikkelig frustrert. Føltes som ingen tok henne seriøst.

  • Retten til nødvendig helsehjelp – hun burde fått mer enn bare smertestillende.
  • Innsyn i journal – vi krevde å se den for å forstå hva de tenkte.
  • Informasjon – vi måtte mase for å få vite noe som helst.
  • Brukerstyrt personlig assistent (BPA) – dette ble aktuelt etter sykehusoppholdet, da hun trengte hjelp hjemme.

Etter mye om og men, fikk vi endelig snakket med en lege som virkelig lyttet. Han så helheten.

Det hjalp. Men det tok tid. Og mye energi.

Jeg husker jeg tenkte: Hvorfor skal det være vanskelig å få hjelp? Det er jo hennes rett!

Pasient- og brukerrettighetsloven sikrer rett til helse- og omsorgstjenester, informasjon, innsyn i journal og BPA.

Hva er forskjellen på en bruker og en pasient?

Hva er forskjellen på en bruker og en pasient?

Pasient trenger helsehjelp. Bruker får andre tjenester, ikke helsehjelp. Tenk sånn liksom.

Altså, pasienter går til legen eller sykehuset. De trenger liksom behandling eller noe. Brukere... ja, det kan være alt mulig rart. Hjemmehjelp for eksempel? Eller sånn matlevering, kanskje? Forskjellen er at pasienter får helsehjelp, mens brukere får hjelp til andre ting i livet. Skjønner? Jeg tenker at min bestemor er jo både bruker og pasient av kommunen. Hun får hjemmesykepleie og hjelp til å vaske. Smart, det!

Hva er definisjonen på en pasient?

En pasient? Å, du mener den personen som ligger der og egentlig skulle ha trent mer, men nå er de der legen kan pirke borti dem. De har en avtale med en type som kan fikse både kropp og sinn - på sykehus, klinikk eller andre "luksus"spa for slitne sjeler. Bare spør meg, jeg har ligget der selv etter en spesielt heftig helg med hagearbeid.

En pasient er en person som:

  • Har funnet ut at Netflix-maraton ikke er en forebyggende helsetiltak.
  • Er villig til å bytte ut kaffe med "noe grønt" i minst én dag.
  • Møter opp der fagfolkene er.

Når legen og sykepleieren stikker en blodprøve, er det som å tappe en saftig historie. Håper bare den ikke er like blodig som min første date.

Når bruker du begrepet bruker?

Når bruker du begrepet bruker?

Når noen får kommunale tjenester, ikke helsehjelp.

Jeg husker en gang, det var i 2018... Eller var det 2019? Uansett, jeg jobbet som miljøarbeider i en liten kommune. Hos "han Kåre" som vi kalte han. Han fikk hjemmehjelp til vask og matlaging.

  • Kåre var en mann i 70-årene.
  • Han var sprek, men hadde dårlig syn.
  • Vi snakket alltid om fotball.

Det var da jeg lærte meg forskjellen på "pasient" og "bruker". Kåre var definitivt en bruker. Ingen medisiner, bare hjelp til å klare hverdagen. Jeg husker jeg tenkte at bruker virket litt kaldt, men det var liksom ordet vi måtte bruke.

Litt senere, samme året, var jeg på et seminar om demensomsorg. Der ble jeg fortalt at det var for å skille fra de som fikk helsehjelp. Alt handler om byråkrati! Det er ganske sprøtt egentlig, men sånn er det jo. Eller hva? Det er et sånt system, assa. Det er jo ikke feil, men det er bare...ja, du skjønner?

Hvilke lover regulerer samtykke og samtykkekompetanse?

Ok, her kommer det, stroppet fast og klar for avgang!

Hvilke lover regulerer samtykke og samtykkekompetanse?

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd. Boom! Forståelse er nøkkelen, som å skjønne vitsen på et nachspiel klokka fire om natta. Uten forståelse, null samtykke, samme om det er helsehjelp eller nekt av den. Altså, loven bryr seg om helsehjelp, men sunn fornuft burde jo tilsi at "nei takk" betyr "nei takk", eller hva?

  • Samtykke krever at du fatter hva du sier ja (eller nei) til.
  • Tenk deg at du sier ja til å klippe luggen, men ender opp som Mr. Clean. Krise!
  • Jeg husker den gangen jeg skulle kjøpe en "liten" bil...endte opp med en lastebil. Litt samme greia, manglende forståelse.

Husk, det er forskjell på å nikke høflig og faktisk mene det. Ikke la deg lure til å adoptere en kattunge hvis du egentlig er allergisk. Tro meg, det blir bråk.

Hva heter loven som regulerer rettighetene til en pasient?

Jeg glemmer aldri den dagen på legevakta i Oslo. Februar, bitende kaldt, og jeg trodde seriøst jeg skulle dø. Var så redd.

  • Klarte ikke puste ordentlig.
  • Hjertet banka som et helvete.

Mamma insisterte på legevakta. Husker den gule ventestolen, lukta av desinfeksjonsmiddel og den derrende følelsen av å være helt alene.

Pasient- og brukerrettighetsloven. Det er den som gjelder.

Når er man pasient?

Når er man pasient?

Når du søker hjelp. Eller får den tilbudt.

  • Hjelpen. Å bli sett. Det teller.
  • Mine foreldre. De så meg aldri. Som pasient.
  • Pårørende. Et stort ord. En tomhet.