Hvilken oppsigelsestid har jeg?

Åh, oppsigelsestid... Bare ordet gir meg litt vondt i magen. Tre måneder. Tre. Hele. Måneder. Det høres jo ut som en liten evighet, ikke sant? Tenk deg, tre måneder fastlåst, selv om du kanskje har funnet drømmejobben, eller bare… trenger en forandring. Jeg husker da jeg jobbet i den klesbutikken, det var ikke akkurat drømmejobben for å si det mildt. Og da jeg endelig fikk tilbud om noe helt annet, noe jeg virkelig ville, føltes de tre månedene som et fengsel. Jeg gikk rundt og telte ned dagene, kan du tenke deg?

Det som føles ekstra surt, er at det liksom er tre måneder uansett. Midlertidig stilling? Tre måneder. Fast ansatt i ti år? Tre måneder. Litt rart, synes jeg. Som om livet ikke er litt… mer nyansert enn det? Tenk deg om du for eksempel blir syk, skikkelig syk, og ikke kan jobbe. Eller hvis du må flytte plutselig på grunn av familie eller noe. Tre måneder er fortsatt tre måneder. Det føles liksom litt… stivt og firkantet, ikke sant? Jeg mener, jeg forstår jo at det må være en oppsigelsestid, men tre måneder? Er det ikke litt vel lenge i dagens arbeidsmarked? Jeg har hørt snakk om at det er gjennomsnittet i Europa, men jeg vet ikke helt… Det føles fortsatt lenge. Veldig lenge. Sukk.